Levende kretsløp jo nettopp det jorda skal være. Oppbygging og nedbryting skjer om hverandre, og i de senere årene har forskere og praktikere begynt å forstå litt mer av det som skjer i den levende jorda. De som tar hensyn til dette i praksis, kaller det gjerne for regenerativt landbruk.
Naken, bar jord er et katastrofeområde og utsatt for erosjon av vind og vann. Det beste er å holde jorda dekket av levende planter i vekst, eller av visnende eller døde planterester. Når planter vokser og når vi tilfører jorda i hagen planterester av ulike slag, gir vi mat og gode livsvilkår til alt og alle som bor i jorda av små, store og kjempestore jordorganismer. Lager vi også kompost av våre egne matrester, enten det er varmkompost eller bokashi, gir det enda større mangfold. Mat til dem, gir mat til oss. Så enkelt.
FOTOSYNTESEN er det som gjør plantene til fantastisk smarte karbonfangere. Sol og luft blir omdannet til sukker i plantenes grønne blader. Sollyset – fotosyntesen – står for hele 95 prosent av plantenes energitilførsel. Og sukkeret går i saftstrømmen fra bladene ned i røttene, helt ut i jordspissene, der jordorganismer av mange slag gjerne vil ha sukker-energi. De gir gladelig planten annen næring den trenger i bytte. Jo større mangfold, jo bedre.
Monokulturer er det vi mennesker som har innført. Det trenger vi ikke i hagen.
VENNER OG UVENNER finner vi i planteverdenen også. Det kan handle om mange ting, både det vi ser over jorda, og det vi ikke ser, men som like fullt foregår nedi jorda. For å etterlikne, må vi altså se enda litt nøyere etter. Det er lurt å vite noe om det vi skal etterlikne. Hvordan vokser ulike slags planter i naturen? Hvor kommer de ulike planteslagene fra?
Det mest slående er mangfoldet. Mange ulike planter vokser innimellom hverandre, gjerne tett sammen, og de ser ut til å trives med det. Monokulturer er det vi mennesker som har innført. Det trenger vi ikke i hagen. I den økologiske hagen planter vi tettere enn i åkeren, og vi prøver å etterlikne naturlige vokseforhold og ta hensyn til hvilke planter som trives sammen og har nytte av hverandre.
MATPLANTENES VILLE SLEKTNINGER kan fortelle oss noe om hva som skal til. De plantene vi dyrker til mat i dag, har kommet hit fra mange steder i verden. Noen kommer fra høyfjell, noen fra lavland, ved elveleier eller strandkant, det kan være varmt eller kaldt, lyst eller skyggefullt, lunt eller forblåst, vått eller tørt, steinete, sandete, feit mold eller leire.
Når vi vet noe om opphavet, hvor og hvordan de ville slektningene lever, kan vi prøve å etterlikne vekstforholdene for etterkommerne. Slik vil matplantene trives bedre og bli sunnere og sterkere.
Selvsagt er det forskjell om du har en stor hage, eller en potte på balkongen, men det er ofte noe du kan gjøre uansett. I balkongpotta kan du også plante flere planter som liker hverandre sammen. Legger du et godt lag med sand i bunnen av potta, i stedet for den vanlige Leca-en, skjønner plantene mye lettere hvor det er vann å finne. Da er du i gang.
VIL DU HA JORDBÆR i hagen eller balkongpotta, kan du ta med deg en ekstra pose på en tur i skauen og samle opp litt skaubøss, sånt tørt rask med barnåler i, som du gjerne finner innunder gamle grantrær. Om vinteren kan jordbærene få et dekke av granbar, som gjerne får ligge til alle nålene har ramla av, eller vi kan kutte opp granbaret og dekke jorda mellom plantene med det. Jordbær elsker barnåler!
Mange ulike planter vokser innimellom hverandre, gjerne tett sammen, og de ser ut til å trives med det.
Hvorfor? Jeg tror det kjennes hjemlig. Vill-slektningene, markjordbær, vokser jo ofte i skogkanten, i en lysning mellom grantrær. Og kanskje bidrar både skaubøss og granbar til å styrke soppmangfoldet, så ikke de soppene som ofte angriper jordbær i en åker, får ta helt overhånd. Men hold jordbærene godt unna alle slags kål. De er ikke noe glade i hverandres selskap, og det er kanskje ikke så rart.
KÅL SOM VI i dag dyrker mange ulike sorter av, stammer nemlig etter det vi vet fra en strandplante. Kålvekster trives med næringsrik jord som holder godt på fuktighet, og de vokser ekstra godt med et jorddekke av tang, gjerne blandet med annet organisk materiale. Sammen med kålen kan vi gjerne plante løk eller så bondebønner. Får kålen også følge av flerårige krydderplanter fra leppeblomstfamilien, vil de hjelpe kålen. Leppeblomstplanter, som oregano, timian, salvie, sar, isop og sitronmelisse, er gode til å danne sopprot (mykorrhiza). Det er ikke kålen. Men hvis vi passer på å bearbeide jorda forsiktig så vi tar vare på sopprota, vil de kunne hjelpe kålen med næringsforsyningen. Duften fra krydderplantene kan også bidra til å forvirre kålflue og kålsommerfugl som ellers gjerne legger egg på kålen. Skulle du likevel se kålsommerfuglen flagre rundt kålen, kan du kikke under kålbladene etter knallgule klynger med egg. De er lette å fjerne.
BØNNER OG ERTER stiller i en klasse for seg. Sammen med sine artsspesifikke rhizobiumbakterier som danner knoller på røttene, fanger de nitrogen fra lufta. Dette får også andre planter i nærheten glede av. Å så erter og bønner mellom andre planter, er derfor en fin måte å styrke mangfoldet i jorda. Bondebønner mellom kålplanter fungerer fint, sukkererter og klatrebønner som får klatre på maisplanter likeså. Bare husk at maisplanter ikke trives på geledd. De vil heller stå i flokk, sånn at pollenet som blir spredd med vinden lettere treffer der det skal, på de små duskene som kommer i bladhjørnene. Duskene er hunblomster, som skal bli maiskolbene vi gjerne vil ha.
Å så erter og bønner mellom andre planter, er derfor en fin måte å styrke mangfoldet i jorda.
SALAT, REDDIKER, DILL og andre ting som blir spiseklare fort, er også fine til å putte innimellom kålplanter, mais og andre vekster som skal bli store, bare de får litt tid på seg. På den måten utnytter vi plassen og holder jorda i sving. Salat trives også godt i litt halvskygge fra de store plantene. Når vi har høstet disse mellomkulturene, har vi gjerne såpass med plengras at vi kan mate jorda mellom de større plantene med det.
LØK liker også tang. Strandløk finner vi over hele landet, innimellom grastuster like over flomålet. Salt er ikke noe problem for dem. Flerårige løk som vi kan ha i kjøkkenhagen, finnes det mange ulike av. Selv er jeg veldig glad i luftløk som titter opp av tangdekket sitt så snart vårsola varmer litt. Like etter kommer seiersløk, grasløk, bendelløk og flere. Ute i skjærgården finner vi både strandløk og ikke minst ramsløk, tidlig på våren. De gir masse deilig grønt før noen av de andre kjøkkenhagevekstene våkner til liv og gir noe igjen for strevet.
Men de fleste løker har et ganske grunt rotsystem, så de liker ikke for mye roting i jorda rundt seg, og de er avhengige av mykorrhiza for å vokse og trives. Med følge av buskaktige urter som salvie, timian og oregano, planter som vokser vilt ved kysten av Middelhavet, vil de hjelpe til med sopprota. En lun og godt drenert plass passer fint for dem. Ellers kan vi gi løken et godt jorddekke med tang og kanskje litt plengras utover sommeren, så vil de trives og holde seg friske og fine. Ull er også fint som jorddekke.
TOMATER, PAPRIKA, CHILI OG POTETER er i samme familie, Solanum, som stammer fra søramerikanske fjellområder. Men tomater og poteter trives ikke sammen likevel. Dessuten vil tomatene ha mye mer varme enn potetene. Og de får samme slags sykdommer, så det er ikke noen god ide å dyrke dem etter hverandre heller. Tomater kan faktisk godt vokse der det vokste friske tomater året før. Velger du sorter som ikke har F1 etter navnet sitt, kan du også ta frø av den beste og fineste frukten og spare til å så neste år. Og gi dem gjerne følge av basilikum, persille, karse eller løk.
Ull er også fint som jorddekke.
Poteter trives heller ikke med salt jord. Ikke altfor feit jord heller. Ellers kan de vokse nesten overalt, fra sandete elvesletter til ganske høyt til fjells. Sår du bondebønner innimellom, får bønnene og potetene gjensidig glede av hverandre, men solsikker liker de ikke.
VALURT er også en plante jeg gjerne har i hagen. Den gir stor plantemasse og massevis av blomster som bier og humler elsker. Med sine dype røtter bearbeider den jorda langt ned og henter opp mineraler, særlig kalium og fosfor. Valurt kan på linje med nesle, brukes til å lage gjødselvann som kan gi litt bleike planter en boost. De kan også brukes til jorddekke eller gå inn som «grønn andel» i komposten. Valurten krever litt plass, men gir mye igjen.
BLOMSTER putter jeg innimellom overalt. Særlig ringblomster, blomkarse, agurkurt, kattost, stokkroser, en og annen solsikke, tidlige vårløker og ulike blomstrende urter. De er fine å se på, og de gir mat til insektene. En del av dem velger selv hvor de vil dukke opp fra år til år. Velger de et sted som passer dårlig, kan det hende jeg flytter på dem. Men ellers får de bare stå, til glede for meg og alle som setter pris på en naturnær hage.
