REN MAT. Driften til Røros Rein er unik. Om vinteren får reinsdyra lav, og ikke kraftfôr. Sør for Røros bugner det av deilig lav, som lyser opp landskapet der den ligger tett som et teppe. Høsten er tiden for sanking. Laven må være fuktig og kun det øverste laget er bra nok for den kresne reinen.
SIMLE MED KALV. I dag skal reineierne finne årets kalver. Magne Haugom forteller at kalven er et levende bevis på hvor mye næring de får i seg av å beite ute i fjellet. Kalvene ble født rundt 15. mai, og veide to kilo. I oktober har de spist seg opp til gode 35-50 kilo og kan nesten måle seg med sin mor.
FLERE GENERASJONER. Den sør-Samiske familien Haugom Nordfjell er stor. I dag har Eva, bestefar Ivar Tørresdal, Mattids, og Magne troppet opp. Det trengs mange hender i sila, betegnelsen på den minste inngjerdingen og det er godt at både gamle og nye generasjoner stiller opp.
MINDRE STRESS. De to store bukkene tar dagen helt med ro og det er ikke tilfeldig. Reinen blir samlet tre ganger i året. Dette er fordi Magne Haugom prøver å møte alle dyrene så ofte som mulig, håndtere dem i sila, ta på dem, og gjøre alt han kan for å minske frykten for mennesker. Mindre stress er godt både for dyrene og kvaliteten på kjøttet. – Reinsdyrene har bare én dårlig dag i livet, og det er dagen de går til slakt, mener Magne.
REINSTAMMEN. Det er samlet så mye som 1000 dyr i denne inngjerdingen, og flere venter i området utenfor. Tilsammen er det over 5000 dyr i denne reinstammen. Eva og familien er en av totalt ti familier som har dyr her. Hver familie har sine egne merker og håndterer sine egne dyr. Denne dagen er det samlet rundt 30 personer for å sortere til slakten som vanligvis tar tre dager.
ERFARING. Som samisk får Mattids (16) ti dager fri fra skolen for å delta i reinsdyrdriften. – Jeg burde vært hjemme og lest til en prøve da, flirer Mattids. Det er mye som er viktig i denne tenåringens liv, og å delta på sorteringen til slakten er en av dem.
SORTERING. Familien er samlet i Glåmosområdet, en time nord for Røros. Her blir dyrene først drevet inn fra fjellet, og så videre inn til et større inngjerda område. Det er oktober og dette er en av tre slike samlinger av dyra. Reinen blir delt opp i stadig mindre områder og havner tilslutt i sila. Her står familiene og vurderer hva som skal skje videre med deres dyr. Noen skal til slakt og andre får løpe ut igjen i det fri. Evas familie slakter rundt 350 dyr i året.
STOLTHET. Eva Nordfjell er ofte å se på de ulike markedene der hun selger kjøttet sitt. Hun brenner for å formidle kvaliteten og egenskapene kjøttet har. – Tanken er å servere maten slik som vi i familien spiser den selv. Vi har alltid skjært, tørket, speket og lagd pølser.
VILLE DYR. Visste du at reinsdyrkjøttet er det mest næringsfulle kjøttet som finnes på markedet? Magne mener det er fordi de er «ekte ville dyr». De er ute i sitt naturlige habitat hele året, og får ikke noe tilskudd utover det de finner selv. Menyen består av sopp, planter, mose, bjørkelav – fjellet er en buffet uten like. Men kantarellen rører de ikke, noe Magne er litt forbauset over.
TIL TØRK. Hele familien bidrar til høsting av lav. – Er vi 5-6 stykker har vi klart å høste alt på to helger, forteller Eva og forklarer at det er viktig å ikke ta for mye fra et sted: – Det skal helst ikke synes at vi har vært der.
VEIVALG. – Ta hånda di inni der og kjenn. Erfaring er viktig. Pappa Magne forklarer Mattids hvordan han kan vurdere om en eldre bukk eller simle har blitt for gammel og må slaktes. Når reinsdyra har kommet opp i en viss alder kan en kjenne om de har tenner eller ikke. Som drøvtyggere slipes tennene ned gjennom et liv. I stedet for å gå ute og sulte, blir dyrene slaktet.
ENØYD. Bukken på seks år bærer navnet Tjelmets, som betyr blind på sør-samisk. Et treffende navn til en enøyd, staselig bukk. Rundt 400 sekker med lav må til for å fôre reinsdyra de har hjemme på gården. De er tamme og brukes til kjøring med slede. Til stor glede for små og store.
GJETERHUND. Fight er en lapsk vallhund, en rase som gjennom årtusener har arbeidet i reindriften – og den er som skapt for sitt arbeid. I stedet for å samle dyrene, vil denne lille krabaten drive dyrene fremover. Når tusen dyr skal flyttes flere kilometer i snøen er Fight i sitt ess.
FJELLREIN. – Dette dyret er det «perfekte» byttedyret, sier Magne. – Dyrene er spesielt hardføre og godt tilpasset livet på fjellet året rundt. Å ha tilgang på mat i disse områdene, også om vinteren, har nok vært viktig og avgjørende for jerven, kongeørnen og menneskene som har bodd her.
BEITE. Bak dyra kan fjellet i sør skimtes. Her beiter flokken vinter- og vårhalvåret.
KVALITET. Røros Rein er en anerkjent merkevare. Bak ligger det hardt arbeid og lokalkunnskap. Eva forteller at selve skjæringen av kjøttet er viktig. – Det er det første steget i prosessen, og det viktigste.
LUKSUSVARE. Røros Rein selger kjøtt til produsenter, og lager også egne produkter til markedet. Eva har tre faste ansatte i produksjonen. Med flotte fasiliteter og et helt nytt, stort fryserom er det ikke kapasiteten det står på. Etterspørselen er der, men reinsdyra er en knapp ressurs og forblir en luksusvare.
VANDRER. Reinen trekker samlet og endrer beite etter sesongene. De trenger store områder og vandrer over fjelltopper og landegrenser. Flokken tar gjerne en tur til Sverige. En del av jobben som reineier er å følge opp stammen.
TOLLEKNIVEN. Den har vært, og er fortsatt et sentralt redskap for reineiere.
LANGE DAGER. Dagen er ikke over før arbeidet er ferdig. På denne tiden av året blir det fort mørkt og det jobbes godt inn i de mørke timer.
