Tang og tare er ikke hverdagskost hos nordmenn flest. Men vi bør og kan spise mer av det; det er sunt, smaksrikt, særlig på umami, og vokser langs hele kysten. Norge har Europas største bestand av tang og tare, som tilsvarer landets landbruksareal.
Tang og tare er såkalte flerårige makroalger og deles i tre klasser: brunalger, rødalger og grønnalger, alle finnes langs Norskekysten. Tang og tare er to underklasser av brunalge. De vanligste tangartene er spiraltang, blæretang, sagtang, sauetang, grisetang, skulpetang og knapptang. Tare er store brunalger, der de vanligste er stortare, fingertare og sukkertare.
HVOR KAN VI HØSTE?
Tang og tare vokser så å si langs hele Norges ytre kyst. Tungmetaller tas opp i tang og tare på samme måte som annen sjømat og fisk. Ifølge Miljødirektoratet er giftstoffer i norske hav på vei ned. Imidlertid er noen stabile, noen få økende og nye kommer stadig til. Zoe understreker at det er viktig å først undersøke området for tungmetaller, og bruke sunn fornuft. Er du i nærheten av gruvedrift, industri, byer eller landbruk skal du ikke høste tang til mat. Se miljøstatus på miljodirektoratet.no
NÅR KAN VI HØSTE?
Både The Northern Company og Lofoten Seaweed høster tang sen vinter og vår, først og fremst i månedene april til juni. Tang, som vokser fremst i strandssonen, kan høstes når det er lavvann. Tangen må ligge i havet, og helst ikke synlig i luften. I det nordlige Atlanterhavet vokser algene fra slutten av vinteren når lyset vender tilbake, og algene stopper å vokse når vannet blir for varmt. Frem til våren er vannet kaldt og forholdene for algene er optimale. Når vannets temperatur stiger utover sommeren er de ikke like egnet til mat.
UTSTYR
Du trenger en kniv og en bøtte å samle i. Skal du høste tang i strandsonen er det praktisk med vadebukser. Lofoten Seaweed høster også i tareskogen, og bruker da våtdrakt istedenfor vadebukser, slik holder de seg også varme. I tillegg må du ha et sted å tørke tangen, for eksempel tørkestativ, rist eller hyller av hønsenetting.
BÆREKRAFTIG HØSTING
For både Lofoten Seaweed og The Northern Company er bærekraftig høsting grunnleggende. Algene fjernes aldri ved voksepunkt, men skjæres slik at de kan vokse ut igjen. Det er verdt å merke seg at tungmetaller kan ha høyere akkumulering i eldre algedeler, og nyere skudd inneholder som regel mindre. Begge holder oversikt og roterer på områdene de høster fra. Ingen av bedriftene høster i industriell skala og mener selv at de unngår miljøpåvirkning ved å høste på denne måten.
FOREDLING
Skylling og tørking bør skje samme dag. Algene bør helst ikke ligge i vann til dagen etter eller mer, da kan de blir slimete. De må skylles svært godt med for eksempel en hageslange, siden tang og tare jo er bosted for reker og andre små sjødyr. For noen algesorter som er store og rene i formen er dette mindre problematisk. For eksempel trøffeltang, med sin krusete form, er mer tidkrevende og kan kreve flere skylle- og rensebehandlinger. Etter skylling tørkes algene. Skal du kutte opp i mindre biter, er dette enklest når de er bløte. Mindre tangsorter og oppkuttet tang kan tørkes på hyller med hønsenetting eller rist. De lange tarealgene henges vertikalt opp. Tørketiden varierer fra alge til alge, hvor tørt det er i luften og hvor stor luftsirkulasjon det er, men bør tørkes i løpet av 24 timer. Herfra kan du lage tangsalt, krydderblandinger eller furikake. Tang og tare er selvsagt nydelig slik som den er også. Pakk lufttett og oppbevar mørkt.