Intervjuer

Jordsjuke byfolk

Det finnes forskjellige motivasjoner for å bli med i urbane dyrkningsprosjekter, og ulike forventninger til hva det innebærer. Noen søker dugnadsånd og sosiale fellesskap – andre vil dyrke i frihet og med autonomi.
Leangen Parsellhage Foto Anne Gro Gullvik Froiland 2

Familiefar og kompostentusiast, Morten Skogly, tilhører den siste gruppa. Etter å ha vært innom en rekke urbane dyrkningskonsepter, endte han opp i en dugnadsfri parsellhage.

– Jeg vil dyrke på min egen måte og i mitt eget tempo, sier familiefaren, som mener han har nok dugnader i livet sitt som det er. Gjennom en av byens felleshager fant han likesinnede, og i 2016 gikk de sammen om å stifte Leangen parsellhage i Trondheim.

Hagen ligger på nord-østsida av byen, midt mellom Lade og Rotvoll. 44 parseller er fordelt ut som en hestesko på tusen kommunale kvadratmeter. – Alle leietakerne har ansvar for sitt eget område. Det finnes bare to krav; man skal dyrke økologisk og holde ugresspresset nede, forklarer Morten, som leder prosjektet.

Parsellene måler 5x5 meter og koster kun 250 kroner i året. – Det er nok til å gå i null og dekke eventuell slitasje på utstyret, sier Morten, som tar det administrative på fritida. – Ett jordstykke er nok for ferske gartnere, men man kan også leie flere. Rekorden ligger på fem parseller, som i år blir brukt til å teste ut kommersielt salg av snittblomster.

HAGEN HAR VED flere anledninger vært et springbrett mot mer profesjonell dyrking. Én av leietakerne har nå ansvaret for 11 mål med økologiske grønnsaker på Vikhammer andelsgård – en imponerende oppskalering fra 5x5 meter. De fleste dyrker likevel på hobbybasis for glede og matauk til seg og sine.

Hagen har venteliste, selv uten noen form for markedsføring. Det er tydeligvis nok jordsjuke byfolk der ute.

– Vi deler interessen for det som vokser, men varierer ellers i både alder, livssituasjon og tidligere erfaring, sier Morten, som understreker at selv den dugnadsfrie hagen har blitt en sosial møteplass. – Gjennom vår felles facebook-side kan vi spørre om råd, kommunisere at vi har for mange jordbærplanter eller si ifra når vi skal i hagen.

Det er ikke bærekraftig å dyrke for kosens skyld, og samtidig bruke penger som en full sjømann på utstyr og inputs man ikke trenger.

Og hagen har venteliste, selv uten noen form for markedsføring. Det er tydeligvis nok jordsjuke byfolk der ute, og etterspørselen gleder Morten, som håper det dukker opp flere prosjekter. – Kommunen er veldig støttende, og kan bidra med både jord og oppstartsmidler, forteller han. Byen har også et eget kompetansesenter for urban dyrking, Voll Gård, der man kan henvende seg for praktisk hjelp og veiledning. – I tillegg har stiftelsen vår maler for vedtekter, stiftelsesdokumenter og møtereferat om noen skulle trenge det. Alt ligger i Google docs!

AT HOBBYDYRKING bør være billig, sirkulært og delingsbasert, er en av Mortens kjepphester. – Det er ikke bærekraftig å dyrke for kosens skyld, og samtidig bruke penger som en full sjømann på utstyr og inputs man ikke trenger, sier han. Planter produserer tross alt en overflod av frø og rotskudd dersom man lar dem. På samme måte kan man finne alt det som trengs for å skape god jord i nærområdet.

– Å bedre jordkvaliteten er like tilfredsstillende som selve innhøstingen, sier Morten, som har latt det gå sport i å bryne seg på hagens vanskeligste områder. Ved flere anledninger har han gitt fra seg ferdig forberedte parseller til fordel for nye, mer utfordrende jordstykker. – Vi dyrker på et område som har ligget brakk i lang tid. Milliarder av sovende ugrasfrø ligger og venter på perfekte forhold, og skaper bonanza så fort en stikker greip og spade ned i jorda.

– En god metode er derfor å lufte jorda med greip, for så å dekke til med presenning eller annet jorddekke. Da kveler du ugresset uten å røre opp nye frø, forteller han. – Deretter kan man bygge i høyden, lag for lag, som en lasagne.

– Løv, møkk, flis, tang, kompost, papp, bokashi, ull eller andre organiske materialer – mye av det finnes i og rundt byen. Det er billig, god ressursutnyttelse og gir masse deilig mat til jordlivet, sier han, og legger til at det finnes mye bra informasjon på youtube. Selv har han latt seg inspirere av permakultur og no-till, og folk som Charles Dowding og Curtis Stone.

Noen få kvadratmeter ekstra har gitt Morten et kjøkken, et laboratorium og en lekeplass.

I Leangen parsellhage kan Morten få brukt den inspirasjonen til å dyrke mat på et område som ellers ville ligget brakk. Noen få kvadratmeter ekstra har gitt han et kjøkken, et laboratorium og en lekeplass. Et sted for eksperimenter, nysgjerrighet og entusiasme. De kvadratmeterne unner han oss alle.

MORTENS YOUTUBE-TIPS
Britiske Charles Dowding dyrker mat med minst mulig jordbearbeiding og mye kompost - en metode som på engelsk kalles no-till.
Curtis Stone tjener gode penger på private hageflekker i Kanada. Der driver han intensiv bakgårdsdyrking til kommersiell bruk, uten noe kunstgjødsel eller sprøytemidler. Han transporterer dessuten det meste med sykkel.

Flere artikler