Dette innlegget er et tilsvar til Alf Bergs kronikk Evne til å bli bedre, sammen.
INGEN DISKUSJON er tjent med at partene går i skyttergraven - heller ikke kjøttdebatten. I MatPrat, som er Opplysningskontoret for Egg og Kjøtt, imøteser vi en mer nyansert og konstruktiv debatt om kjøtt. Vi jobber på vegne av norske bønder med å bygge tillit til norsk kjøtt og egg, og å fremme matglede. Selv om enkelte ynder å tillegge oss stempelet som kjøttmafia og kjøttlobbyister, er det et bilde vi ikke kjenner oss igjen i. Ja, vi jobber for å fremme kjøtt og egg produsert av norske bønder. Men det betyr ikke at vi ønsker at alle skal spise ubegrensede mengder kjøtt, eller at det er likegyldig hvordan kjøttet er produsert.
OM MAN ØNSKER å spise kjøtt eller ikke, er et individuelt valg. Vi har ingen problemer med verken vegetarianere, veganere eller andre som ikke spiser kjøtt. I motsetning til hva Alf Berg hevder i sitt innlegg, er vi opptatt av å bidra til en god og konstruktiv debatt. Men når noen kommer med løsninger som ikke forholder seg til realitetene eller udokumenterte og feilaktige påstander, synes vi det er vår plikt si fra. Det gjelder også nå.
FOR VI KOMMER IKKE vekk fra det faktum at kun tre prosent av Norges areal er jordbruksareal, og kun en prosent er godt egnet til å dyrke korn og belgvekster. Skal vi utnytte ressursene og være så selvforsynte som mulig, må vi bruke husdyr for å utnytte vårt store grasareal. Skulle alle i Norge gått over til en plantebasert diett ville det betydd at vi måtte importere mesteparten av maten vi spiser. Vi mener det viktig å være ærlige på hva slags mat vi har forutsetninger for å produsere i Norge. Det er også et sentralt element i diskusjonen om en bærekraftig matproduksjon.
SETT UTENFRA ER det kanskje se ut som sektoren ikke tar grep, men vi som er på innsiden vet at det gjøres mye. Det blir imidlertid for enkelt å hevde at bransjen må forutse hvilke endringer og krav som måtte komme og tilpasse seg på forhånd. Store og krevende ombygginger og tiltak kan ikke baseres på magefølelse.
Derimot jobber bransjen kontinuerlig med tiltak innen bedre dyrevelferd, mindre klimautslipp og sunnere produkter, og setter høye standarder. I Norge har vi strenge krav til dyrevelferd, og de aller fleste bøndene tar svært godt vare på dyrene sine. Dyr slaktes, men det gjøres på en forsvarlig måte. I motsetning til hva Alf Berg hevder, forsøker vi ikke å skjule at dyr avlives. Tvert i mot jobber vi for å synliggjøre hvordan dyrene har det og hvordan kjøttet vi kjøper i butikken faktisk blir til. MatPrat setter temaer som dyrevelferd, humanhelse og bærekraft på dagsorden for hele verdikjeden, og bidrar også til å gi forbrukerne innblikk i norsk landbruk.
VI VIL OGSÅ GJERNE oppklare misforståelsen om at tonnevis av kjøtt kvernes opp og blir til pelsdyrfor som en normal forteelse. Biologisk husdyrproduksjon er langsiktig, og regulert av et detaljert regelverk som styrer mengden som blir produsert. Det kan likevel oppstå situasjoner med overproduksjon. Da betaler bøndene selv for tiltak som skal bringe tilbud og etterspørsel i balanse. Det tar imidlertid tid før man ser resultatet av reguleringstiltakene, og i mellomperioden legges overskuddskjøttet ofte på lager. Det aller meste på reguleringslageret brukes på samme måte som ferskt kjøtt, altså blir det solgt og spist av mennesker. Imidlertid er overskuddsfett, og noe svin- og sauekjøtt vanskelig å selge i Norge, og det har av og til vært nødvendig å finne alternative bruksområder. Da har kverning til pelsdyrfor vært ansett som bedre enn å la råvarene gå til spille. Men det er siste utvei, for målet er at alt det ikke skal produseres mer kjøtt enn det er behov for.
Vi vet ikke hvem Alf Berg mener når han refererer til «de gamle herrene i slips som prøver å så splid mellom oss», men de jobber i alle fall ikke hos oss. Opplysningskontoret for egg og kjøtt ønsker å være en konstruktiv stemme inn i debatten om norsk matproduksjon, og takker gjerne ja til invitasjon til videre diskusjon.
