I 2017 ble en høtt og en neve malt på en husvegg i Vardø, fiskeværet som en gang var Norges største, men som mistet kvotene sine til trålere som leverer til fryseanlegg. I 2017 ville fiskeriminister Per Sandberg løsne opp i leveringsplikten til trålerne, og avskaffe det lille fisket som fremdeles kom inn til Vardø og andre kystsamfunn.
Havfiskeflåten, trålerne, var ment til holde liv i landanleggene året rundt og fikk overført rundt en tredjedel av torskekvoten fra kystflåten. Leveringsplikten skulle sørge for at samfunnsoppdraget om sysselsetting i kystsamfunn ble overholdt. Denne har flere ganger blitt kritisert for brudd, omgjort til tilbudsplikt av fiskeriminister Ludvigsen og forsøkt avviklet av Per Sandberg i 2017.
7 av 10 fisk fanget i norske hav reiser ut av landet uten å bli bearbeidet her.
KYSTOPPRØRET mobiliserte mange og fiskeriministeren trakk forslaget.
– Det er urettferdig at fisken som fanges i havet utenfor her blir bearbeidet andre steder, som Kina. Bare i EU er det 20 000 arbeidsplasser basert på norsk fisk, mens vi er her uten jobb. Trålerne fisker i havet utenfor, men går rett forbi oss, sier Eva Lisa Robertsen, leder av Kystopprøret 2017.
– Det virker som om politikerne glemmer det samfunnsøkonomiske perspektivet. 7 av 10 fisk fanget i norske hav reiser ut av landet uten å bli bearbeidet her. Sjømatrådet mener norsk sjømatnæring går glipp av 30 milliarder i året. Vi ønsker oss et krav om bearbeiding i Norge, for kystsamfunnene og miljøet, sier Eva Lisa.
DE SISTE SYV årene har det vært flere protester mot nedbygging av fiskenæringa langs kysten og privatiseringen av fiskerettighetene; Kystopprøret – gjenreis Kyst Norge opprettet i 2012, Kystaksjonen i 2014 og Kystopprøret i 2017. Eva Lisa mener at vi må slutte å peke fingre.
– Fokuset må ikke være skyldspørsmål, eller påstander om at vi nordpå står med «lua i hånda og roper etter fisken». Det må være hvordan vi på nytt kan skape levende og pulserende samfunn langs kysten, hvordan vi kan oppfylle formålet til Havressursloven, som er klinkende klar på hvordan forvaltningen skal være. Nå gjelder det å sette lovverket ut i livet igjen, sier hun.