Det er noen
som mener at melk er for kalver, og bare for dem. Har de glemt at de
trenger melkeprodukter for å lage god mat? Jeg har møtt folk som
drikker kopp etter kopp med kaffe latte og likevel påstår at de aldri
drikker melk. Hadde det ikke vært for våre nye kaffe- og tevaner, hadde
nok statistikken sett langt verre ut. For melkeforbruket her til lands
har vært på vei ned i minst en generasjon. Vi drikker omtrent halvparten
av den melken vår besteforeldre gjorde.
Det som er trist sett gjennom mine briller, er at meieriindustrien i Norge ikke i større grad markedsfører den sunneste melken på det offisielle markedet; den økologiske som beholder flest næringsstoffer og som kommer fra kyr som har spist sunnere enn andre kyr. Så elendig er markedsføringen av dette fine produktet at Tine ser seg nødt til å blande den økologiske melken i den andre fordi de sier den ikke selger. Men det er lite som selger seg selv i våre dager.
Har du kjøpt for mye melk, frys den. Holdbar i kartongen i inntil 6 måneder. Bruk den til baking og matlaging.
MELK ER FRA naturens side en perfekt råvare, en av de mest optimalt sammensatte råvarer som finnes. Selvfølgelig er pasteurisering det tryggeste for folk flest, et stort fremskritt for mattrygghet og folkehelse. Men de som vil ha ubehandlet melk bør få kjøpe dette! Litt tilsetning av syrekultur er gammel, god kunnskap og helt fint for å få frem andre melkeprodukter. Men alt det andre som tilsettes, må vi ha det? Kan vi få slippe den melken de har i Europa som smaker elendig og varer opptil et år? Melk er en ferskvare!
Melk er godt eksempel på at mat blir til i markedsavdelingen. Når salget daler må de finne på noe lurt. Kan hende er det smart en liten stund, men resultatet kan over tid føre til at forbrukerne ikke vet hva melk egentlig er. Melk skal smake melk, ikke banan, sjokolade eller jordbær. Er det ikke bedre ressursbruk å fortelle om melkens fordeler så folk verdsetter den igjen?
Hjemme kan vi selvfølgelig tilsette melken all verdens gode smaker, det er jo det som er så fantastisk med melk – den kan brukes til nesten alt. Blekksprut, det gummistrikkaktige saltvannsdyret, blir mykere i melk. Har hvalbiffen fått transmak gjør en runde i melk underverker. Ingen kan servere en god, hjemmelaget potetmos uten å piske inn ganske mye melk. Selleribiter kan kokes i melk og bli til god suppe. Har du forsøkt å lage hvit saus uten melk? Eller kakao? Det er melken som gjør smaken perfekt. Suffleer og gratenger, brandader og desserter, det er vanskelig å tenke seg en fullverdig meny uten melk, eller meieriprodukter – som jo alle har startet sin karriere som melk.
Melk fra kyr som melkes om natten inneholder høyere mengder melatonin. I Finland selges slik melk til folk med søvnproblemer.
VANENE FORANDRER SEG og vi med dem. Mange mener de lider av allergier eller intoleranse for melkeprodukter, men det lite som skulle tilsi at nordmenn tåler normale mengder ren melk dårligere enn før. Arne T. Høstmark, professor emeritus i forebyggende medisin ved Universitetet i Oslo, har forsket på dette. I en artikkelen i Tidsskriftet for Den norske legeforening skriver han; “Fra fødselen produseres enzymet laktase i tynntarmen hos mennesker og andre dyr. Dette enzymet er en forutsetning for å fordøye morsmelk. Det produseres mindre laktase etter avvenning og overgang til et mer voksent kosthold. I store deler av verden synker laktaseverdiene hos barn fra to til åtte års alder. Hos tenåringer og unge voksne er produksjonen redusert til 1/10 av spedbarnsnivået. Verdien holder seg så stabil resten av livet. Laktasenivået holder seg typisk høyt for befolkningsgrupper som tidligere har hatt begrenset mulighet for å dyrke jord på grunn av klima eller andre årsaker, og som dermed vært avhengig av melk fra dyr for å overleve. I Skandinavia ligger andelen med laktoseintoleranse på ca 5 %, i Sentral-Europa øker den til ca 15 % og er på over 50 % i Sør-Europa. Den er på 70–90 % i Afrika (med unntak for mange nomadegrupper), 80 % i Sentral-Asia, 90 % i Øst-Asia, 30 % i Nord-India, 70 % i Sør-India og 65 % i Sør-Amerika. Studier har vist at ved å drikke mindre mengde melk flere ganger i løpet av dagen over flere uker kan man trene opp bakteriene til å fordøye melken mer effektivt.”
NORSKE MYNDIGHETER gir andre råd enn både Sverige og Danmark, m.h.t når små barn skal begynne med kumelk. I begge våre naboland anbefaler de å begynne med små smaksporsjoner allerede fra 4-6 måneder. Økologisk melk, surmelk eller yoghurt som små mengder i grøt eller mat, fra 10-12 måneder som drikk til måltider. I Norge sier retningslinjene at introduksjonen av kumelk som drikke og i grøt bør utsettes til barnet er rundt 12 måneder. Grunnen til dette, mener myndighetene, er at melk i store mengder kan fortrenge andre mer jernrike matvarer. Mindre mengder kumelk kan brukes i matlagingen mot slutten av første leveår, fra ca. 10 måneders alder. Fra denne alderen kan barn også få yoghurt og syrnet melk, helst sammen med kornvarer eller som dessert. Ernæringseksperter Ren Mat har snakket med, mener at grøt kokt på melk og sunne, økologiske kornsorter vil kunne dekke behovet for jern. Les mer om dette i artikkelen om mat til de minste.
ØKOLOGISK MELK kommer fra husdyr som får mer plass, lys, luft og bevegelse. Økologiske produkter blir også framstilt med mer miljøvennlige jordbruksmetoder. I økologisk landbruk er det ingen bruk av kunstgjødsel. Produksjon av kunstgjødsel utgjør en stor del av energiforbruket i det konvensjonelle jordbruket. Kjemiske sprøytemidler brukes heller ikke, så vi unngår forurensning av vann og jord, og skadelige effekter på planter og dyreliv. “Bruk meget melkemat, det er helse i hver dråpe. Melkemat som daglig kost må ikke ut av hjemmene!” skrev Henriette Schønberg Erken i sin store kokebok fra 1914. “Det sies om melken at den er naturens egen næringsmiddelblanding … Solskinnet av bondens virke …” En gang visste vi det, så ble vi plutselig så smarte og visste alt så mye bedre – men kanskje innser vi det igjen; naturen produserer ikke unødvendig juksemat.
