Ku Wwoof
Reportasjer

Jobbe for føa

Å gi bønder en gratis håndsrekning blir stadig mer populært. En forutsetning for å kunne wwoofe er at du er over 18 år, men ellers er folk i alle aldre velkomne.

Kyrne trasker mot stallen hvor de legger seg ned i fersk halm. De evigtyggende kjevene slutter å tygge en liten stund, og de dypbrune øynene stirret ut i intet. Jeg blir stående å føle på roen deres. Møtet med kyrne er begynnelsen på et treukers opphold på Fattoria di Vaira, en biodynamisk bondegård i Molise, Italia. Jeg lengter etter å finne en helhet i en verden som består mest av fragmenter. I tillegg er det søken etter et fellesskap i vår ellers så individualistiske samtid som har gitt meg lyst til å jobbe på en biodynamisk gård der helhetstanken i hele verdikjeden og fellesskap er nøkkelord. Drømmen er bare noen tastetrykk unna.

JEG DRAR fra Norge en mørk februardag og tvers gjennom et vinterlig Europa. Etter et par dagers reise ruller toget inn på perrongen i Pescara, en havneby øst i Italia. En sprudlende italiensk dame ønsker meg velkommen. Vi kjører av gårde gjennom et bølgende landskap. I det fjerne glitrer havet. Idyllisk. 

– Alt dette hører til Fattoria di Vaira, forklarer Emanuela, som også arbeider på gården. Eiendommen er stor. Minst 20 mennesker i arbeid, rundt 300 kyr, et dusin geiter, høner og flere dekar med grønnsaker, oliven og druer. Gården har eget ysteri der de blant annet lager mozzarella og caciocavallo. Druer og oliven foredles til vin og olivenolje av Demeter-kvalitet. Produktene selges i lokale supermarkeder og i gårdsbutikken.

Frokosten består av ost fra ysteriet, hjemmebakt brød, og minst én espresso. I fjøset venter kyrne på sin frokost. 

HOVEDHUSET er stort og har ferieleiligheter for de som ønsker å tilbringe noen dager i landlige omgivelser. Tre andre bygninger i nærheten huser noen av de ansatte. Februar er ingen høysesong, og sammen med en østerriksk jente er jeg den eneste utenforstående som jobber på gården. Vi skal i all hovedsak hjelpe til i fjøset, og står opp når de første solstrålene titter frem i øst. Frokosten består av ost fra ysteriet, hjemmebakt brød, og minst én espresso. I fjøset venter kyrne på sin frokost. Høyet er fra gården, slått og tørket på sensommeren. Sammen med malte belgvekster gir det god næring. Kalvene og kvigene får fersk melk fra melketank. Under vårt opphold blir det født noen kalver, de får et navn, og dermed identitet. Av og til slipper vi dem ut og det er herlig å se på dem. Jeg har aldri sett dyr hoppe så høyt og skjevt!

ETTER MORGENØKTEN i fjøset er det felleslunsj i hovedhuset. Ferske grønnsaker fra egen hage, dynget i husets kaldpressete olivenolje, ost og pasta eller pizza, alt smaker vidunderlig! Rundt bordet går samtalen høyt og livlig, akkurat som på italiensk film. Det er en fryd å høre på. Få kan engelsk, så vi lytter for det meste og prøver å lære. Vokabularet utvider seg etterhvert, og ord relatert til bondegård sitter fremdeles som spikret. 

Vi er fysisk slitne, de første dagene gjør det vondt i muskler jeg ikke visste jeg hadde.

Vi får også grundig opplæring i et språk alle forstår; kroppsspråket. Etter siestaen tar vi fatt på arbeidet i fjøset igjen. Rundt sekstiden avslutter vi dagen, og bruker resten av kvelden på kortspill, lesing, musikk eller tur. Vi er fysisk slitne, de første dagene gjør det vondt i muskler jeg ikke visste jeg hadde.

EN DAG I UKEN har vi fri, og drar da til havet for å bade. Vannet er kaldt, men oppkvikkende. Vi lar oss drive av strømmen og blir kastet tilbake av bølgene. Aldri har vi følt oss så frie! En helg drar vi til Roma som ligger en tretimers busstur unna. Millionbyen er travel og oversvømt av turister. Kontrastene er store. Roma er fantastisk, men det er deilig å komme tilbake på landet igjen der menneskene griper øyeblikket og nyter det, der alt har en kontinuitet og mening. Tankene, handlingene og samtalene blir ikke evig avbrutt av biler, køer og "kommers". På gården arbeider og bearbeider vi alt med en ro, det får meg til å se klarere.

ETTER TRE UKER på Fattoria di Vaira erfarte jeg hva ordene helhet og fellesskap betyr. Alle har en funksjon, alt og alle er en del av gårdens kretsløp. Verdien av arbeidet er direkte synlig. Kyrne lærte meg mest; å drøvtygge. Marcello Haugen skrev i sin bok, Betraktninger over en dag, at det er nettopp strømmen av ufordøyde inntrykk som skaper uro og stress. 

Vi trenger å bruke mer tid på å fordøye – akkurat som kyrne. 


Før du bestemmer deg for å bruke ferien din, eller en periode av livet ditt på dette er det en liten sjekkliste du bør gå igjennom:

Hva ønsker du å jobbe med? Gjør deg noen tanker rundt sesong, drift og lengde på oppholdet. Du kan jobbe fra en uke til måneder på en gård.

Hvor vil du reise? Hvilket land og hvilket språk?

Har du lyst å reise alene eller med familie eller venner? 

Du må være over 18 år, men ellers er folk i alle aldre velkomne.

Planlegg besøket flere måneder i forveien, jobbene fylles raskt opp av frivillige.

Husk gummistøvler, ellers reis lett. Ta med gamle klær, gode sko, personlige ting.  

Hvor du sover og hvordan matlagingen foregår varierer fra gård til gård. Det kan være lurt å spørre verten hvordan dette er organisert. Forvent ikke mye, så blir du positivt overrasket!

Gårdsdriften tar aldri fri, arbeidsoppgavene kan variere stort. Du jobber stort sett mellom 4-6 timer hver dag. I fritiden kan du utforske nærområdene. Utnytt at du ikke er turist, men faktisk en del av miljøet som gjør det lettere å gli inn blant de lokale. Du kan få venner for livet hvis du byr litt på deg selv.

Vær klar over dine rettigheter som wwoofer, sjekk nettstedet til WWOOF.

World Wide Opportunities on Organic Farms (WWOOF) ble etablert i Storbritannia i 1971 av Sue Coppard. Hun ønsket å skape en mulighet for byboere som ville bidra til et bærekraftig fellesskap i form av gårdsarbeid. I dag er det over 100 land som er med i organisasjonen. Globalt har rundt 12 000 gårder åpnet sine hjem, og over 80 000 mennesker har "wwoofet". Kort sagt går WWOOF ut på å  jobbe frivillig på en økologisk eller biodynamisk gård. Gårdsverten gir kost og losji i bytte. For hvert land du ønsker å wwoofe i, må du registrere deg som medlem mot en liten årsavgift. For mer informasjon: wwoof.net

Flere artikler