Vinterens visdom

– Men vi må enda dypere. Det holder ikke å bygge opp et lager av ved og mat før vinteren, vi må også ha indre balanse. Forberede oss til en sesong med mer fokus på å være heller enn å gjøre. Da er det en god praksis å få en slags dialog med naturen som læremester.

ET VIKTIG PERMAKULTURPRINSIPP er å observere. Det gjelder ikke bare sol- og jordforhold, og hvilken vei vannet renner eller vinden blåser. Vi må også observere oss selv. Hva trenger jeg?

– Det er enkelt å jobbe med ytre jordsmonn, men hva med det indre? Hvis man overser det så kan man bli brent ut, påpeker Jen.

Naturlig nok er det enklere å tilpasse seg vinteren hvis man står ganske fritt til å bestemme over sin egen arbeidshverdag. For mange, med en litt mer låst timeplan, kan det være vanskeligere. Heldigvis er det fremdeles mye man kan gjøre, og naturnærvær er nøkkelen.

– Hvis vi vil leve mer i takt med naturen så er det én ting som er viktigere enn noe annet. Vi må komme oss ut og se hva som skjer. Gå en tur, uten å høre på musikk eller podkast, og være til stede.

Jen beskriver hvordan trærne rister av seg bladene hver høst, og mener det er et fantastisk eksempel på noe vi kan etterligne når vi går inn i vinteren.

– Vi kan også riste av oss noe og gi slipp på det gamle.

Hun mener vi har godt av å gjennomføre en slags komposteringsprosess gjennom vinteren. Akkurat som naturen.

– I kompostering så er det egentlig ingen død, bare nydannelse. Energien endrer bare form, den tar ikke slutt. Kanskje har vi vokst ut av noe, eller innser at vi driver med for mange ting – enten det er jobb, aktiviteter eller andre roller vi har. Vi identifiserer oss kanskje med de rollene, eller tror at andre ønsker at vi skal ha dem, og så tør vi ikke si det fra oss. Eller kanskje det er mennesker rundt oss vi må «kompostere» fordi de ikke er bra for oss. Kanskje det er noe så lite og enkelt som å klippe håret. Eller å ta en ordentlig opprydding. Lage litt plass, kvitte seg med ting – men ikke kaste det da, det er ikke permakultur, hehe. Gi det bort i stedet.

– Det kan også være følelser vi trenger å gi slipp på. Men da må vi føle dem først, selv om de er ubehagelige. Da kan vi gi slipp og kompostere dem. Det er alltid noe vi ikke er klare for og som tar tid. Når trærne slipper bladene sine så sitter det ofte igjen et og annet lite blad der oppe. Treet har ikke helt klart å slippe det. Sånn er det med oss også. Men da skal vi være snille og behandle oss selv pent. Hva er vi selv villige til å gi slipp på nå? Jen forklarer at vinteren er en ideell tid for litt indre kompostering. Slik lager vi plass til alt det nye som vil komme med våren, og vi kan ta viktig lærdom med oss videre.

– Frø til den nye sesongen ligger i jorda over vinteren. Men de vil ikke vokse hvis ikke miljøet er riktig. Sånn kan det være med drømmene våre også, sier hun.

– Det vi skal skape er et godt miljø for våre frø, så vi kan bringe frem de nye drømmene!

Alle arter tar en slags vinterpause i en eller annen grad. Vi har et instinkt om å gå litt i dvale..

Kanskje kan vi lage den gode jorda til drømmefrøene våre gjennom å «kompostere» litt i vinter – helst under et varmt teppe og med tekoppen i hånda.

VI HAR ULIKE BEHOV i vintermørket. For noen vil et isbad og påfølgende badstue være ren lykke. For andre vil å sove litt mer gjøre underverker. Andre igjen tenner stearinlys og tripler urteteforbruket.

– Hvordan kan vinteren være nærende for deg? spør Jen.

– Vinterens visdom er dyp hvile. Hvile er ofte koblet mot latskap, men i dagens vekstsamfunn er det noe av det mest radikale man kan gjøre. Hun nevner meditasjon og mindfulness som fine verktøy.

– Hvordan kan jeg gi meg selv hvile? Hva er hvile for meg? spør hun videre.

– Vinteren er også en veldig fin tid for å skrive. Kanskje er det nå du starter med journaling [et verktøy for å utforske tanker og nye idéer, til forskjell fra å skrive en mer hendelsesbasert dagbok, red.anm].

– Det er en veldig fin måte å komme i kontakt med seg selv på. Det er ikke noe spesielt man må skrive, bare hva man kommer på og har behov for der og da. Jen nevner også hvor viktig det er å hedre endringene i syklusene og sesongene, og trekker frem gamle tradisjoner som feiring av vintersolverv og jul som gode eksempler. Videre foreslår hun å lage et sesong-alter. Kort forklart, en liten samling av ting som representerer vinter for deg. Gjerne noe du finner ute på tur, for eksempel.

– Sesong-alter synes jeg er veldig fint! Det er en veldig god aktivitet for å komme litt mer i kontakt med naturen. Jeg lager ett for hver sesong, sier hun.

VINTEREN KAN FØLES håpløs og tom. Det oppstår et slags iskaldt vakuum, ofte senvinters når vi har brukt opp det vi hadde av optimisme og våren fremdeles føles uoverkommelig langt unna.

– Da jeg først begynte med «wintering» så hadde jeg et ønske om at vinteren skulle være noe positivt for meg. Vinteren i Norge er jo veldig lang! Det er vanskelig med snø i seks måneder, ler Jen.

Hun er opprinnelig fra Skottland, hvor de riktignok kan ha godt med snø iblant, men på ingen måte sammenliknbart med vårt klima.

– Jeg føler jeg greier å gå litt dypere hvert år nå. Det er også fint å dele det med noen. Jeg har deltakere på wintering-kurset jeg kan gjøre det sammen med så jeg ikke føler meg alene. Mange føler på stress og at vi må gjøre det ene og det andre. Men nei, vi velger faktisk selv!

Hun beskriver hvordan det å få mer kontakt med seg selv har ført til et liv hvor hun kjenner på mye mer hverdagsglede.

– Ofte må vi møte veggen først for å innse hva vi behøver. Den største «vinteren» jeg har hatt var da jeg hadde fødselsdepresjon.

Jeg opplevde den vanskeligste tiden samtidig med den vakreste. Magi, kjærlighet og mening med en baby – samtidig som at depresjon er veldig, veldig tungt... Det var da jeg begynte å øve på å gi slipp. «Dette går over», tenkte jeg. At endring skjer, det kan man stole på. Tør å holde deg i tomheten, i visshet om at det ikke varer evig. For det er der håpet ligger. Alt er i endring og ingenting varer evig – ikke engang en norsk vinter.

– Våren kommer alltid! Det kan være betryggende. Så da kan vi godt gi litt rom til wintering. Den fantastiske våren, energieksplosjonen, den kraften får vi hvis vi hviler og gir slipp på ting om vinteren. Det er en stor utfordring for mange av oss å tillate oss å hvile.

Jen påpeker dog at for mange kan det faktisk være motstand som gjør mest vondt – ikke nødvendigvis vinteren i seg selv. Motstanden og motviljen er ubehagelig.

Vi kan grue oss til mørket, kulden og følelser vi helst ikke vil føle på. Men ingenting vi gjør kan forhindre vinteren i å komme. Jen mener løsningen er å åpne oss mer for den.

– Vi kan overgi oss til vinteren. For mørket, det ukjente og alt vi ikke vet. Jeg hviler, jeg tar en pause, og det er et valg jeg tar. Jeg velger å bare være. Hvile og slippe, tåle å være i tomheten, i stedet for å fylle den med telefonene våre. Være bevisst på de små øyeblikkene med tomhet og tillate seg å være i dem! Hvor lenge kan jeg stå i kø uten å ta opp telefonen?

VI STÅR OGSÅ OVERFOR en annen slags vinter som Jen stadig trekker paralleller til. En global og mer metaforisk vinter.

– Praksisene for wintering er også relevante for utfordrende tider i livet, sier hun.

– Å miste noen man elsker for eksempel. Det kan bli en slags vinter og et tomrom når man går gjennom en endring, en sykdom eller et tap. Vi kan bruke lærdommen fra vinteren til å komme oss bedre gjennom sorgen. Sorg skal aksepteres og prosesseres. Vi må kjenne på den.

– Det er det samme med sorg for verden. Krig, konflikt, vold, naturtap, økosorg, det er så mye som skjer... Det er en global vinter nå.

Hun mener det viktigste vi kan gjøre i en slik situasjon er å knytte folk sammen.

– Vi ser hva som skjer rundt oss. Det er mye mørke. Men vi står ikke alene og gjennom det finner vi styrke! Det er mange gamle mønstre og vaner i samfunnet globalt som det er på tide at vi gir slipp på. De støtter ikke liv. Vi må ta bedre vare på mennesker, jorda og naturen. Veien dit, forklarer Jen, kan faktisk gå gjennom å ta bedre vare på seg selv.

– Det indre og ytre henger sammen. Hvis vi tar vare på oss selv, påvirker det også andre. Indre transformasjon! Det er sånn verden endrer seg. Den eneste grunnen til at vi ikke gjør det, er fordi det er ubehagelig. Det er motstanden igjen... Vi kjenner på motstand mot endring. Men det er der vi får best resultater.