Å SÅ FRØ MIDTVINTERS er ikke så unaturlig eller selvmotsigende som det kanskje kan føles. Slik fungerer det jo egentlig allerede for mange planter som er tilpasset vårt klima. Plantene blomstrer i sommersola, setter frø, og slipper dem på bakken om høsten. Så blir frøene liggende der under en dyne av snø, og spirer igjen neste vår. Magisk er det absolutt, men det er ikke noe nytt.
Naturen har som regel gode løsninger på det meste, og å etterligne den har mange fordeler. Du slipper å opparbeide deg en doktorgrad for å finne den perfekte tiden å så på, plantene blir robuste og kompakte når de vokser opp med passelig mengde varme i forhold til lys og du kan få unnagjort mange av sesongens så-prosjekter allerede på vinteren. Dermed slipper du å ommøblere huset for å få plass til forkultiverte planter. En tidlig start er også god beskyttelse, for sneglene har ikke rukket å samle troppene enda. Men det viktigste argumentet for å vinterså er muligens at du får gjort noe med den velkjente dyrkekløen som pleier å dukke opp tidlig på året.
NÅR DU SKAL VINTERSÅ kan det være lurt å forberede seg allerede på høsten, om planen er å så i bed og pallekarmer. Luk vekk ugress, gjødsle opp dyrkeplassen og la jorden enten ligge bar eller lett tilgjengelig under et dekke. Kommende vinter er det bare å måke vekk eventuell snø, og så direkte på frossen jord.
Gi frøene et spark bak med en liten porsjon drivhuseffekt.
Det er praktisk å så i rader, slik at du etter hvert kan se forskjell på ønskede og uønskede spirer. Ugress vokser nemlig sjeldent i ryddige rekker. Dekk til frøene med tint jord, og la sådden bli vannet fra oven. Smør deg med en god klatt tålmodighet, og glem hele greia frem til våren.
Dette kan du vinterså
Grønnsaker:
Gulrot
Pastinakk
Kål
Salat
Ruccola
Spinat
Diverse urter som koriander, persille og dill
Blomster:
Ringblomst
Cosmos
Kornblomst
Solsikke
Valmue
Revebjelle
Hagepoppelrose
Prydgulrot
Evighetsblomst
Stauder som skal ha en kald periode (stratifisering)
Generelt kan alt som selvsår seg hos deg også vintersås. Prøv deg frem – det verste som kan skje er at du kaster bort et par frø.
FOR DEG SOM HELLER dro frem puslespillet, kakao og godbuksa på høsten, er det vel så fint å vinterså i små potter og krukker. Da kan du gjøre i stand vekstplassen på vårparten, og la plantene vokse seg til før utplanting.
Gulrot og pastinakk er fine å så i melkekartonger som senere kan plantes direkte ut i kjøkkenhagen. Lag dreneringshull i bunnen av kartongene, fyll med jord, legg frøene på toppen og dekk til med jord. Vanning fikser du enkelt ved å dekke over med et lag snø. Da kan den smelte i takt med at det blir varmere, slik at jorden ikke blir for våt.
Kålplanter, salat og diverse blomster kan bredsås i et beger. Med tiden kan du potte småplantene hver for seg, eller plante dem direkte ut i kjøkkenhagen. Fyll en beholder med jord, strø ut ønsket mengde frø, dekk med jord og til slutt litt snø. Plasser gjerne sådden på et litt beskyttet sted så du har kontroll på den. Inntil husveggen, under et tre, på et hagebord eller i drivhuset.
For å lure spirene frem enda litt tidligere og beskytte dem mot vær og vind, kan du gi frøene et spark bak med en liten porsjon drivhuseffekt. Legg et lokk på pallekarmen og en fiberduk over bedet. Potter og begere kan settes i drivhuset, i drivbenken, i en gjennomsiktig plastkasse med lokk, eller du kan så direkte i en boks med lokk. Pass bare på å lette litt på lokket når vårsola dukker opp, så ikke spirene får en saunaopplevelse de ikke overlever.
DET ER ALLTID en viss risiko ved å så frøene på denne måten, men du trenger ikke akkurat å være en våghals for å prøve likevel. Innendørs har vi kontroll på både varme, vanning og lys, men dette overlater vi nå til naturen. Det verste som kan skje er at frøene går tapt.
Det kan være at de råtner bort på grunn av for bløt jord, eller at de blir en treretters for sultne mus. En sen frost kan også ta kverken på alle spirer. Likevel – det går som regel bra – og til syvende og sist er det så mye å vinne på å prøve at det alltid er verdt forsøket.
NÅR VÆRMELDINGEN VISER at faren for frost er over, står naboene der med litt for mange og langbeinte småplanter i vinduskarmen som burde vært plantet ut for lengst. Lista over hva de skulle sådd utendørs er lang, og de ergrer seg over det de skulle ha forkultivert, men helt glemte av, mens de kikker lett stresset bort på alle krukkene som skulle vært beplantet. Men ikke du! Du har plantet deg selv i solkroken og nyter fuglesang – for du har jo allerede vintersådd.
