Mye komfort – lav livskvalitet

– DET ER IKKE GUNSTIG å leve for komfortabelt, vi må gjerne stresse ned, men da på riktig måte. Lege Ragnhild Skari Iuell lener seg bakover i en gul lenestol. Intensjonen var imidlertid å ta samtalen ute. Gjerne mens vi spaserer. Ute kvitrer fuglene. Likevel blir vi inne. Det er ikke bare trist. Det er også tidstypisk. Kan løsningen være det å praktisere hormese? 

– Ja, mener Ragnhild Skari Iuell. Hun har mer enn 20 års erfaring som lege ved Balderklinikken, er mindfullness- og yogalærer og har jobbet med stress og stressmestring både på sykehuset, på Villa Sana med leger som holder på å bli utbrente, samt behandlet pasienter som sliter med traumer. I mange år arbeidet hun med en teori om at stress i seg selv var helsefarlig og en av årsakene til mange av samfunnets livsstilssykdommer. I dag ser hun litt annerledes på det. – Det er veldig viktig å trene nervesystemet til å være av, eller på. 

GJENNOM MANGE ÅR har en rekke pasienter kommet til Ragnhild og beskrevet diffuse plager: Dårlig søvn, lite energi, fordøyelsesplager, hodepine, muskelspenninger, anspenthet, lavt stoffskifte, mage- og tarmplager, hudutslett, hodepine, hjernetåke og lignende. Den siste tiden har denne typen henvendelser økt betraktelig. Ofte får pasientene beskjed om å ta det med ro. Spørsmålet blir da, kan man virkelig hvile seg frisk? Skari Iuell var ikke så sikker på det. Etter selv å ha kjent negative tendenser på egen kropp, begynte hun i stedet å utforske effekten ved hormese. Ordet er lånt fra det greske hormáein og betyr å stimulere eller sette i bevegelse. Men vi trenger ikke å reise i tid til gamle Hellas for å forstå fenomenet. I virkeligheten er det såre enkelt og helt naturlig. Hormese er en måte der vi reinnfører opplevelser og en virkelighet menneskene, rent evolusjonsmessig, alltid har måttet forholde seg til.

I dag kaller vi det en teknikk. Bare en generasjon tilbake var dette selve livet: Harde arbeidsøkter avløst med hvile. Sterke vinterstormer og gleden av å komme inn i varmen. Store fester og fråtsing av mat, men også magre tider. I dag kjører vi til butikken i oppvarmede biler. Vi er sjeldent sultne, og blir inne hvis det er litt surt. Det er behagelig, men er det utelukkende bra? Det er her Skari Iuell peker på verdien av komfort. Ikke bare som positiv utvikling, men som et element som gjør oss mindre skjerpet, mindre sanselige. I verste fall kan vi miste kontakten med oss selv. 

METODEN HORMESE bygger på forskning rundt hverdagstress, og viser at hvis vi lever for komfortabelt, da kan kroppen komme i en ubalanse der nervesystemet ikke fungerer som det skal. Det er som om gasspedalen har hengt seg opp. Motoren får aldri hvile og vi går med en lett oppregulert stressrespons hele tiden. I mange år har Skari Iuell jobbet med og praktisert metoder for å roe ned; meditasjon og pusteteknikker. Samtidig har hun sett at vi også må trene på det motsatte. For som hun sier: 

– Nervesystemet må trenes og trenger klare signaler for å aktivere og regulere seg, sier hun. Hormese kan komme inn her som en løsning. 

– Metoden hjelper kroppen til å tolke omgivelsene sine og reagere sunt og hensiktsmessig, forklarer legen. 

– Den er på. Eller av. Kulde, varme eller faste er tre slike påkjenninger som kan gi kroppen naturlige kikk. Skari Iuell forstår at det å oppsøke noe som i utgangspunktet er ubehagelig eller vondt, kan oppleves rart og unaturlig, men innenfor hormese er det i virkeligheten omvendt: Det å utsette seg selv for kortvarige, kontrollerte påkjennelser – det er nettopp dette som er naturlig. 

I BOKA Naturlig Friskere beskriver Skari Iuell hvordan vi er skapt for å håndtere disse tingene. Hun setter tiltakene inn i et system og kaller dem seks pilarer: Tre som stresser kroppen ned – natur, nærvær og bevegelse, og tre som stresser kroppen forsiktig opp – faste, kulde og varme. 

Alle grepene handler om å bruke det vi mennesker, opp gjennom historien, alltid har vært omgitt av; enkle, naturlige ting som vi, i vår verden omgitt av komfort, så alt for ofte glemmer. For i dag aktiveres ikke det sympatiske nervesystemet ved at løver eller ulveflokker løper etter oss. I stedet er det en travel hverdag, både hjemme og på jobb, impulser fra nyheter og media som holder påknappen inne. Det røde faresignalet i nervesystemet lyser derfor konstant. 

Målet med hormese er å hjelpe kroppen så den takler tilværelsens variasjoner på en bedre måte. – Det er ikke komplisert, poengterer Skari Iuell. 

– Det kan være noe så enkelt som å gå i skogen uten headset, lytte til fuglene, vinden, en bekk og bølgeslag. Når vi er fullt til stede i det vi gjør, balanseres nervesystemet, det skaper rom for hvile, restitusjon og avspenning. Legen forklarer: 

– Nervesystemet kjenner igjen natur. Tidligere ble sykehus og opptreningssteder etter sykdom lagt på vakre steder omgitt av mye natur. Forskning viser at dette er noe vi bør fortsette med. Svitsj. Det kalde vannet skjærer. Skreller. Biter. Stikker. Samtidig er det bare vann og hendene dine holder hardt rundt gelenderet på en badebrygge. Ikke langt unna er det en oppvarmet badstue. 80 grader. Det lille rommet er fylt av gode venner. Dere har vært her i et par timer nå. Ta badstue, duppet oss, svømt, ta badstue, duppet oss, svømt. Du begynner å bli sulten, men farlig er det ikke. Det er hormese.