Intervjuer

Mono er ikke øko

Ærlige tall. Teksten står hvitt på sort over Tor Jacob Solbergs brystkasse. For et år siden ble han enstemmig gjenvalgt som leder at Norsk Bonde- og Småbrukarlag. T-skjortebudskapet er ikke bare en tom trykksak. Han velger å si det rett ut: – Ja, vi er blitt veldig mye flinkere, men mindre økologiske.
Tor Jacob Solberg Foto Elise Assink Solberg
↑ Tor Jacob Solberg ønsker seg ærlige tall, men også en strengere definisjon på når du kan kalle deg økobonde. En øko-fjørkrebonde burde etter hans syn også kunne dyrke sitt eget økofôr.

– ØKOLOGIEN ER EN IDÉ som har endt opp som kontrollordning. Dette sier Tor Jacob Solberg, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Han fortsetter: 

– Det er mye gode krefter i norsk økologi, men det at du holder deg innenfor reglene er ikke nødvendigvis et tegn på at du driver klokt. Tor Jacob Solberg har booket teamsmøte med Ren Mat og det midt i kveldsmattiden. Mat er viktig, men også for dyra. Møtet kombineres derfor med slåtten og telefonen må festes til dashbordet – en traktor 2010 Case Maximum 110. Jordet er ikke en gang hans eget, men tilhører en kamerat. 

– I dette yrket hjelper vi hverandre, ler Solberg og virker fornøyd med kveldsskiftet. I alle fall så lenge graset er økologisk. 

– Nei, dette landet har plass til flere øko-fôrprodusenter og den lave andelen er et problem. Solberg peker på norske bønder som seiler under økologiske kvalitetsmerker, men når det kommer til eksempelvis fôr, da importerer de dette fra verden over. Hadde vi skrudd tiden tilbake til 70-tallet, ville en slik holdning blitt kalt direkte uhørt. Som et eksempel trekker Solberg fram bønder som satser på fjørkre. 

– De følger reglene og produserer økologisk, men handlingene er ikke alltid motivert av de grunnleggende økologiske prinsippene. 

– Det burde være en forutsetning at øko-fjørkrebønder også dyrker jorda si økologisk, ikke bare har økologisk hønsehold. 

ENKELTE MELKEBØNDER driver på samme vis. Mange er flinke til å produsere, men enda flere burde satse på mangfold. Solberg sier det slik: 

– Du ender opp med noe som helt sikkert er ok, men helhetlig henger det ikke i hop. 

TOR JACOB SOLBERG SNUR DONINGEN, han slår, prater og ser ut til å kunne konsentrere seg om flere ting på en gang. Kanskje er det mørket som gjør det? 

– Det er spennende å snakke om de vanskelige tingene, sier han, men innrømmer at det noen ganger kan være utfordrende å handle etter egen overbevisning. En lang, lang rekke av økobønder, nå også med representanter vist på TV-skjermen, bekrefter dette. Solberg applauderer: 

– Noen av dem får det til ganske bra, men det er hard akkord altså. Dette er ikke den enkleste måten å klare seg på! I det siste har han likevel sett en økt interesse for økologiske varer. Det er bra. Men hva skjer med prisene? 

– Ironisk nok er det en større vilje hos en del forbrukere til å betale for å gå på kurs hos en flink økobonde enn det er for forbrukeren til å betale for økologisk produsert mat, sier han og presiserer. Forbrukere ser ut til å ha betalingsvilje når det kommer til det å delta på kurs i økologisk matproduksjon, men når de skal kjøpe økologiske varer i butikken, da synes de prisen er for høy. En forventning om at økologiske varer skal koste like mye, eller mindre enn mat som er dyrket konvensjonelt, mener Solberg bokstavelig talt er helt naturstridig. 

– Jeg tror ikke alltid kunden har rett. Det har heller ikke kjøpmannen. 

SOLBERG RATTER OG RISTER PÅ HODET. Likevel er det håp i hengende snøre. 10 % av norsk landbruk skal driftes økologisk innen 2032. Satsningen handler om helse og ansvar for jorda, men også selvberging. I dag er norsk selvforsyning tilsvarende 45 %, men bare 40, hvis vi korrigerer for import av fôrråvarer til husdyr. Solberg mener 50 % er et bedre tall. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har nå, sammen med Ruralis, foretatt en undersøkelse om hva en slik økning vil koste. Svaret er 11 milliarder. Fra tidligere 4 milliarder. Solberg gjør en vending på åkeren. Slåmaskinen følger etter. Det samme gjør Solbergs refleksjoner: 

– Noen vil si at dette er en veldig stor økning, men når vi tenker på hvor viktig matproduksjon er og at de pengene ikke vil stoppe opp hos bonden, men vil bli en del av kretsløpet og gå rundt både i bygder og byer, så tenker jeg det er en veldig klok investering med tanke på hvordan verden ser ut i dag. Igjen setter han politikken opp mot tankegods fra 1970-tallet. 

– På den tiden tok staten opp banklån for å sikre oss, i dag har vi pengene liggende, men sier vi ikke har råd til å satse sterkere på selvforsyning. Jo, det hender nok at lederen for Norsk Bonde- og Småbrukarlag ikke bare vil bære en t-skjorte med tydelig budskap, han skulle også gjerne vært gutten med gullbuksene. På en annen side er han ikke i tvil: 

– Rikdom avler sneversynthet. Når det er sagt kan Solberg gjerne ønske seg støtte fra sterkere stemmer der ute. Gjerne radikale, høylytte og litt krasse. 

– Familien min startet med økologisk drift på 1990-tallet og representerte da den tredje bølgen med økobønder. Og han har følgelig lenge hatt et forhold til både Økologisk Norge og Ren Mat. I den anledning benytter han muligheten til å pirke litt i organisasjonens egen retorikk: 

– Dere er snille, reinslige og ordentlige, men dere var nok litt mer revolusjonære før. Tor Jacob Solberg ser det store i det små. Men hvor liten må man være for å kunne kalle seg småbruker? Nei, det har han ingen eksakt definisjon på. Eller jo: 

– Hvordan produsere på en helhetlig og klok måte, det er det som definerer småbrukeren, og ikke hvor smått du driver. Når det gjelder småbruk som også er økologiske, mener Solberg det er avgjørende at det virkelig er økologiske perspektiv som ligger til grunn. Det står hvitt på svart over brystkassa hans. Ærlige tall. Han sier det rett ut: 

– Å drive mono er ikke nødvendigvis øko.

Flere artikler