– DU BURDE IKKE GI DEN JENTA MER H-MELK. Fra nå av må hun bare drikke skumma.
Dette var beskjeden mora mi fikk fra legen etter å ha vært med meg på 2-års kontroll. Jeg var pakket ut av skjerf og lue, og deretter målt og veid – og funnet for tung. Mammas stolthet over å ha ei «tøtte» og en «Tjorven av en unge» sklei ganske umiddelbart over i skam. Nå kneppet hun ikke bare parkdressen litt ekstra hardt rundt meg, men også sin egen munn. Legen hadde rett. Hvorfor hadde hun ikke sett det selv?
Armbåndet jeg hadde fått til dåpen forsvant jo stadig mellom valkene rundt håndleddet. Også på baksiden var jeg ved godt hold og lignet et sedimentært jordras. Beina var det ikke bedre med. Leggene liksom la seg over anklene og siden føttene mine var så små, kunne de se ut som lår med tær på. Legen skal ikke ha gått på detaljnivå og kommentert dette. Men rådet var uansett klart. Heretter: Kun skummamelk.
DET ER MED ANDRE ORD ikke bare i vår tid at verden er sort-hvit. At man må velge den ene eller den andre yttersiden. I dette tilfelle 4, 1 eller 0,1 prosent fett. Til mammas forsvar skal det sies at det på denne tiden ikke fantes lettmelk. Verken grønn eller rosa. Enten var melka mer lik fløte, eller den lignet på utslagsvann.
Melk var uansett en helt naturlig og nødvendig del av hverdagskosten. Kanskje ble den drukket til tre måltider. Frokost, formiddagsmat og kvelds. Mulig også middag?
Melk skulle man ha. Derfor var det også nærliggende å sette en klar korrelasjon mellom det faktiske melkeinntaket og meg som en tilsynelatende overvektig unge. En syndebukk skal en jo ha. Melka måtte ta støyten. At jeg var en typisk skapsniker og dessuten kveldsmatsentusiast, at jeg også var ekstra sulten på sjokoladepålegget Sjoko, som jeg for øvrig kun fikk på lørdager, ble ansett som irrelevant. Etter dagens målestokk var jeg sikkert ikke særlig svær heller. Men kommentaren sitter igjen. Aldri drikker jeg H-melk.
Men kanskje burde jeg det? I dag sier ekspertene at melk er bra! Melk gjør comeback. Heretter er det ikke bare hesten som sparker bakover, kuene gjør det samme. Dessuten har de horn. Melka må helst være rå. Altså upasteurisert. Rå melk sies å inneholde flere næringsstoffer, og brukes av stadig flere som del av kostholdet til noe som kalles biohacking.
HVA ER SÅ DETTE? Bio + hacking? I dette nummeret av Ren Mat utforsker vi nettopp dette: Hva innebærer biohacking? Hvilke metoder gjelder? Hvorfor kan vi ikke bare kalle det en kur eller en diett? Jo, ifølge ekspertene handler dette ikke bare om en kortvarig løsning, men en hel livsstil. En stil som skal forlenge livet.
Men hvor skal du da begynne? Tja. Her finnes ingen fasit. Alt kommer an på hvem du er. Hva du trenger. Hvilke tiltak som har størst effekt på nettopp deg. Er det fasting? Er det kalde bad? Er det yoga hver morgen? Er det gule briller? Er det mat som er laget fra bunnen av, skutt med egen børse, slaktet hjemme eller økologiske grønnsaker dyrket i egen hage, ja gjerne beskyttet under ull fra frittgående sau? Hva er den riktige tingen å gjøre?
For dette kan ekspertene på feltet hjelpe deg med. Ja, da selvsagt mot et lite honorar.
Eller vent nå litt, kan du kanskje like gjerne få veiledningen helt gratis? Hvis du kjenner litt ekstra godt etter, kan det ikke da være slik at du egentlig innerst inne vet hva kropp og sjel trenger akkurat NÅ? Og hva gjorde man egentlig før? Vår faste kåsør Erik Røed er inne på noe her, for er ikke biohacking i sannhet et sammenkok, en ekte lapskaus, av nedarvet kunnskap? Erfaringer og triks vi kan spore helt tilbake til steinalderen? Ganske riktig. Lege Skari Iuell sier det rett ut:
– Det er ikke gunstig å leve for komfortabelt. Ikke det? Er det altså ikke slik at det moderne livet med alle sine velmenende hjelpemidler gjør oss godt? Kan det være tvert om? At velstanden vår paradoksalt nok er med på å gjøre oss syke?
Sommerens utgave av Ren Mat er ute, bli abonnent nå og få med en beeskin bag som innmeldingsgave. Begrenset tilbud.
FOR Å KOMME NÆRMERE en mer naturlig tilstand, tettere på både natur og oss selv, mener legen at vi må utsette oss selv for fysisk ubehag. Den greske termen for dette er «hormese». Enkelt forklart betyr dette å utsette seg selv for kortvarige og kontrollerte påkjennelser som igjen stimulerer kroppens naturlige reaksjonsmønstre. Gjør vi dette regelmessig, da blir vi også sterkere.
Dyaden Biohacking Girls bestående av Alette Sophie Aubert og Monica Øien Dyvi, tar det enda lengre. De to damene praktiserer biohacking ikke bare privat, men har sin egen pod og to bokutgivelser bak seg. Årlig arrangerer de også en stadig mer populær kongress. Biohacking er deres levevei. Jo, innrømmer de, metoden er i stor grad et individuelt prosjekt og – din form for biohacking er ikke nødvendigvis er min form for biohacking. Samtidig mener de at reisen på ingen måte er en egoistisk affære. Tvert imot. Biohacking er bra for fellesskapet, ja, for hele planeten.
Kan vi dermed si at biohacking er svaret på det O store spørsmålet: At metoden ikke bare gir oss et lengre liv, det er også meningen med livet? Hva så med oss som er født skeptiske? Vi som av natur er notoriske tvilere?
Må vi kaste oss over dette? Må vi biohacke? Svaret er selvsagt nei. I så måte kan biohacking sammenlignes med ChatGPT. Begge har litt harde og tekniske navn. Begge er verktøy som allerede er der, og som du, ja, enkelt kan velge bort. Men like gjerne, og ganske enkelt, kan ta i bruk. Ikke umulig er det også litt lurt.
I prinsippet er begge også skapt for å gi deg mer tid. God tid. Med ChatGPT utøves arbeidsoppgavene kjappere. I prinsippet kan du nå heller gå en tur, jobbe i hagen eller bare tenke lange tanker. Biohacking på sin side kan sågar gi deg et lengre liv. Noen vil også mene et bedre liv. Et gladere liv. Det i seg selv er ikke småtterier. Med dette er vi tilbake på legekontoret med meg i parkdress. Vi skriver 70-tallet og mannen i hvit frakk har akkurat presentert sin resolutte uttalelse. Dette var før den tiden da ordet «burde» ble bannlyst. Snarere var det slik at man fra politikere, vaktmestere og leger nærmest forventet klare og ensbetydende beskjeder.
Nå er det annerledes. Ingen forteller deg hva du burde eller må. Ei heller når det kommer til bruk av nyere teknologi, forskning eller livsforlengende tiltak, finnes det et svar med to streker under. På godt og vondt må du, som Trond Viggo sier i sangen: Tenke sjæl. Kanskje kommer du fram til at du faktisk allerede biohacker? Kanskje finner du ut at metoden høres dum ut, men i praksis er krute god? Kanskje velger du de samme retningslinjene, men kaller det noe helt annet? Kanskje er din styrkedrikk melk – ekte, fyldig H-melk. Med den i kroppen føler du deg, ja – helt rå.
