Glem ikke deg selv!

OPPGAVENE ER MANGE og forskjellige. Av alt det du gjør er det mye som er viktig, og noe som er mindre viktig. Noe må gjøres, noe kan vente. Akkurat det å gjøre slike prioriteringer for seg selv, kan utgjøre forskjellen på om du lykkes eller ei. Ikke nødvendigvis med driften, men om du lykkes med å lage deg en god hverdag. De prioriteringene du gjør vil i neste omgang påvirke resultatene du oppnår på gården over tid. Slik kan du få en hverdag du gleder deg til å ta fatt på, og som gir deg en god følelse når dagen er endt. Vi vet jo at ikke alle dager kan være slik, men skal du holde ut, og trives i yrket, er det viktig å jobbe for slike dager. «Forskning viser at hva vi gjør, hva vi vier tid og oppmerksomhet, er av stor betydning for vår psykiske helse. Selv om vi ikke alltid kan skjerme oss mot belastninger og negative hendelser, har vi mange muligheter til selv å gjøre noe for en bedre hverdag.»1

SOM BONDE MÅ DU kunne noe om utrolig mye, og innehar et betydelig ansvar. Mange opplever at de i stor grad må bære dette ansvaret alene. Bare i løpet av de siste 10–20 årene har landbruket endret seg betydelig på dette området. Tidligere levde flere av ett gårdsbruk – de var sammen og bidro i arbeidet. Nå er det ofte bare én på hver gård, gjerne i kombinasjon med annet arbeid utenfor gården. «Å være en del av en sosial sammenheng og å oppleve seg betydningsfull sammen med andre, er viktig for god utvikling av psykisk helse.» Men selv med familie og venner føler mange bønder seg mye alene. Alene om både ansvar, bekymringer og arbeidsoppgaver. Når resten av familien kommer slitne hjem fra jobb og skole, skal det lages mat. Så står ettermiddagens aktiviteter og fritid for tur. Samtidig må bonden ofte fortsette arbeidsdagen utover kvelden. Dette til tross for at man er sliten og kjenner på at man må velge bort tid med familien og det å bidra i aktivitetslogistikken.

HØYT ARBEIDSPRESS gjør at tid til andre ting enn jobb må prioriteres høyt for å la seg gjøre. Dette fører til at verv som tillitsvalgt, frivillige organisasjoner og politikken får færre bønder. Det blir også for lite tid til å møte kolleger i både sosiale og faglige sammenkomster, til tross for at tilbudene er mange og gode. Det er ikke lett å dele gleder og sorger i en travel hverdag, og prioritere tid til dette. Det er dessverre få likheter mellom det man ser i Jakten på kjærligheten og den virkelige hverdagen på en gård. To som har en felles gård, har gjerne forskjellig utgangspunkt og ulike forventninger til bondelivet.

Det er av stor betydning at slike tema løftes fram og brukes tid på, siden livsstilen som følger med det å drive en gård, er ulik mye annet. Ikke alt kan forklares – det må erfares. Livet på en gård er utrolig verdifullt på mange vis, men det er viktig å være bevisst på hva som løfter deg, og hva som drar deg ned.

MENGDEN DOKUMENTASJON, krav og forventninger har blitt betydelig mer omfattende i senere år. Når mange bønder ønsker å ha en praktisk rettet jobb, oppleves dette som en stor belastning. Papirarbeidet blir gjerne nedprioritert og utsatt, noe som dessverre kan medføre ekstra krav, kostnader og behov for ytterligere dokumentasjon. Tanken bak nye regelverk og krav til dokumentasjon kan være velment og velbegrunnet, men det påfører også bonden mer arbeid og økte kostnader. Kravene kommer for å tilfredsstille dyrevelferd, forbrukere og samfunnets forventninger, men det følger i liten grad med midler for å gjennomføre dette. Samtidig er det viktig for oss i næringen å levere på det som forventes av oss. Når det kommer nye krav, forsvinner sjelden de som allerede er innført. Hvis vi summerer de eksterne kontrollene bønder er pålagt for sin drift, har vi nå passert over 20. Mange overlapper hverandre i stor grad, men ulike instanser snakker ikke godt nok sammen.

Her kunne ting vært lagt til rette for en enklere håndtering. Det er svært krevende å følge opp og innfri alt som forventes av oss bønder til enhver tid – samtidig som vi har forståelse for at noe dokumentasjon er nødvendig. Den største enkeltfaktoren for en bedre hverdag som bonde er likevel økonomien. Rekruttering, familieliv, fritid, helse og rom for investeringer i driften, vil i større grad løses ved økt lønnsomhet. Samtidig kommer vi ikke unna det ansvaret vi som næringsdrivende har for vår egen økonomiske hverdag, basert på de forutsetningene som ligger til grunn.

«Det er viktig å være bevisst på hva som løfter deg, og hva som drar deg ned.»

AVSLUTNINGSVIS VIL JEG nevne noen ting som utgjør en forskjell for meg i hverdagen: Del både oppturer og nedturer med noen du har rundt deg, og lytt når noen vil snakke med deg. Tørr å spørre, og bruk tid på å lytte. Tilbring heller tiden sammen med andre, enn i sosiale medier. 

Å snakke sammen om det som er bra og det som må forbedres oppleves mye mer konstruktivt når man faktisk møtes. Ting er sjeldent svart-hvitt, og man får med seg lærdom av andres kunnskap, tanker og nyanseringer. Ønsk hverandre vel, skill sak og person, og ta ting i beste mening. Da sparer man seg for mange grå hår. Og selv om jeg som bonde har en fysisk krevende jobb, gir fysisk fostring utenom arbeidet meg en bedre hverdag. Det gjør godt både for kropp og sinn – psykisk og fysisk helse henger sammen.

Sist, men ikke minst, prioriter tid til noe du synes er kjekt!