«Samarbeidet mellom mikroorganismene og plantene fungerer som ethvert sunt forhold burde gjøre: de er gjensidig avhengige av hverandre og yter der de kan.»
LASAGNEBED, kompostbed eller bare jordforbedring – kjært bed har mange navn. Hageavfall graves ned, eller legges lagvis med litt jord på toppen. Mikroorganismer som sopp og bakterier setter i gang med det samme. De bryter ned det organiske materialet til enklere forbindelser som plantene kan ta opp gjennom røttene sine. Visne sommerblomster og kålblader blir omdannet til plantenæringsstoffer som nitrogen, fosfor og kalium. Det komplekse økosystemet i jorden resirkulerer rubb og stubb og gir nytt liv. Den enes død, den annens brød. Med nok mat i jorden, vil mikrolivet formere seg og jobbe på spreng for å holde plantene friske og fornøyde. Samarbeidet mellom mikroorganismene og plantene fungerer som ethvert sunt forhold burde gjøre: de er gjensidig avhengige av hverandre og yter der de kan. Mikrobene serverer det planten måtte ønske av næring – og som lønn for strevet skiller plantene sukker ut fra røttene og gir dette til partneren sin. Det er ikke bare jordlivet som drar nytte av et lasagnebed. Du slipper å kjøre hageavfallet bort, eller sette av dyrebar plass til en tradisjonell kompostbinge. Mye tid og krefter spares ved å skape ny jord – akkurat der det trengs. Dyrkeplassen blir også gjødslet opp og står klar til vårens utskeielser. Levende jord gir sterke planter med god vekst. Tiden du bruker på å klø deg i hodet og fundere over hva som feiler vekstene denne gangen, kan brukes til noe mer produktivt. Alle vinner. Med dette som bakteppe, kan du prise deg lykkelig om det nå bugner med avfall i hagen din. Døde planter, bladverk etter innhøsting, planter som har gått i stokk, trøtt pottejord, løv, avklipp, flis, bark, ull, gressklipp, tang, halm, kvist, ugress, kompost og husdyrgjødsel. Alt går i grisen. Kompostering kan vel nesten sidestilles med rakettforskning om man tar et dypdykk. For en hobbydyrker med kjøkkenhage kommer du langt ved å tenke «lasagne». Altså tynne lag med ulike materialer. Da vil du få en god blanding av næringsstoffer og passelig mengde med luft mellom lagene. En variert kost er helt klart det beste for både mennesker og jordliv – men har du ikke så mye å ta av, kan du trøste deg med at alt organisk materiale blir til jord uansett. Det tar bare litt lenger tid.
JORDFORBEDRING I ETABLERTE BED Når en grøde er høstet inn og dyrkeplassen står tom, kan lasagnen serveres slik: Grav ut toppjorden i en trillebår. Fyll opp med hageavfall – gjerne grovest i bunn og finere materialer oppover i tynne sjikt. For ekstra fortgang i sakene kan mykt avfall spres utover og kjøres over med gressklipper, eller rives litt opp for hånd. Da er det lettere for mikrolivet å fordøye, materialet blir raskere omdannet til jord, og næringen frigis raskere til plantene som vokser der. Tråkk rundt for å komprimere alt så mye som mulig, før jorden som ble spadd ut i starten legges tilbake på toppen. Dyrkeplassen er dermed proppfull av mat som mikrolivet kan jobbe med i lang tid fremover.
«Meitemarken blir leid inn som vikar og gjør gravejobben for deg.»
ANLEGGE NYTT BED Når nok en flekk med plen må ofre livet for et nytt bed, er det lurt å starte med papp eller aviser i bunn. Med god overlapp vil dette kvele ugress på plassen for så å bli til jord sammen med alt annet. Legg deretter lag for lag med hageavfall på samme måte som nevnt ovenfor, til du er fornøyd med nivået i bedet. I takt med komposteringsprosessen vil materialet synke sammen og haugen krympe. Fyll derfor på med så mye du bare klarer og komprimer godt. Et tips er å bruke pallekarmer som kan tas av ettersom nivået synker, slik at plantene slipper å strekke hals for å få et glimt av sol. Ugress er også en ressurs som kan brukes med litt forhåndsregler. Det ser sjeldent dagens lys om det begraves dypt under alt annet, men har du store mengder kan det legges over pappen i bunn av bedet, og dekkes til med ytterligere et lag papp eller avis på toppen. Deretter kan du fortsette å fylle på med annet rusk og rask. Vanskelig rotugress kan tørkes til døde i solsteken for å uskadeliggjøres. Til slutt toppes herligheten med et lag jord som er kjøpt, eller hentet fra fjorårets lasagnebed hvor avfallet er ferdig omdannet. Slik kan hagen utvides år for år.
JORDDEKKE Skulle høstmørket komme litt for brått på, og du ikke rekker over alle bed for å servere lasagne – er jorddekke redningen. Organisk materiale legges på toppen av jorden i et lag på omkring fem centimeter. Dette hindrer ugress i å få fotfeste til våren, det isolerer og beskytter, holder på fuktigheten og sørger for et godt klima for mikrolivet. Materialet vil ende opp nedi jorden også på denne måten. Meitemarken blir leid inn som vikar og gjør gravejobben for deg, samtidig som den bæsjer ut ren gjødsel i jorden. En god kandidat til «årets arbeider» der altså. Hageavfall er med andre ord alt annet enn avfall – se heller på det som fremtidig jord. Av jord er det kommet, til jord skal det bli, og av jorden skal det igjen oppstå ny mat til både deg og mikrolivet!
