Verden har stått i en stri tørn siden 2020. Pandemi, høye strømpriser, problemer i Suez-kanalen, krig og atomtrussel i Europa. Og hvordan har vi har møtt krisene? Har prøvelsene verden er satt på minnet oss på hvor viktig fellesskap og samhandling er for å kunne finne gode løsninger på fremtidens utfordringer, eller er vi så «forsynt» etter å ha overspist på det internasjonale matfatet gjennom mange år, at vi ikke lenger evner å forestille oss hvordan det ville være å ikke ha nok mat på bordet?
– På kort sikt vil vi ikke mangle loff. Men vi har heller ikke særlig store glede av at resten av verden står i brann fordi «vi» spiste opp all hveten, skriver Erik Røed i hovedsaken om matsolidaritet- og matsikkerhet
Bli abonnent eller verv en venn innen 27. juni og få et handlenett.
VÅR INNEBYGGEDE motvilje mot å betale en reell verdi for brødet vi spiser, tar ikke høyde for merkostnaden verdens konflikter påfører oss alle, når det gjelder penger, helse og livsvilkår for øvrig, mener Røed. Han mener Norge kan være langt mer selvforsynt med mathvete, ikke minst fordi vi har utviklet mer robuste hvetesorter.
– At vi med åpne øyne ikke en gang benytter de naturlige, lokale og fornybare ressursene vi har til rådighet for å lage mat, er én ting. Det som er langt verre, er at vi slår oss sammen med Trygve Hegnar i å tømme matmarkedet, der folk i minst like stor grad trenger maten selv. Dét er antisolidarisk, skriver Røed.
Vi har ikke særlig stor glede av at resten av verden står i brann fordi «vi» spiste opp all hveten.
Krise og konflikt gjør oss ikke bare avhengige av militært forsvar, men også en bred sivil beredskap.
– Men med nedlagte kornlagre og krig i Europas spiskammer, hvordan står det egentlig til med Norges totalberedskap, spør Elisabeth Fagerland. Hun har intervjuet tre tidligere forsvarstopper i artikkelen «Alltid beredt, eller?».
Generalløytnant Robert Mood etterlyser strukturelle endringer i betingelsene for norsk landbruk og bosetting som kan gi varig forskjell.
– Vi har alle ressursene som trengs: kompetansen, bøndene og pengene – det eneste som mangler er politisk vilje, fortsetter han. – Vi har hatt et mål om økt selvforsyning og bosetning i hele landet i 20 år. Men frem til nå har det vært, til tross for fine ord, «business as usual» og nedbygging av norsk landbruk, både med Stoltenberg og Solberg i regjering, sier Mood.
DET ER DE FATTIGE som råkes først og hardest når store kriser rammer. Samtidig er vi ikke forskånet fra matvarekollaps i Norge heller. Mye av maten vi produserer er basert på langreiste fôrråvarer.
– Matsuverenitet i praksis er solidaritet både med egne innbyggere og med andre land; et landbruk som er rustet for å fø befolkningen, samtidig som det ikke hindrer andre i å gjøre det samme.
Det skriver leder av kvinneutvalget i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Ingeborg Tangeraas i en kronikk i denne utgaven av Ren Mat, hentet fra Forsynt – en solidarisk kokebok, utgitt av Latin-Amerikagruppene i Norge.
Redaktør Kjersti Skar Staarvik mener de siste to årenes erfaringer burde kunne tvinge frem en strukturell endring i landbrukspolitikken vår.
Det eneste som mangler er politisk vilje.
– Vi må være villige til å se på hvordan vi innretter tilskudds- og insentivordningene våre. Fremfor store bruk med en produksjon som er løsrevet fra ressursgrunnlaget, ved at fôrråvarene er shippet fra den andre siden av kloden, bør det lønne seg å utnytte arealer som i dag ses på som for marginale, og å drive på en måte som er bra for jorda, med sorter som er tilpasset norske forhold. Og vi må gjenopprette kornlagre «for å ikke spise av lasset, dersom lasset blir for lite til å brødfø verden», som tidligere forsvarsforsker Jan Botnan sier i denne utgaven. Det vil være matsolidaritet i praksis, sier Staarvik.
I SOMMERNUMMERET kan du også lese om hvordan landbruket i Brasil forandret seg etter introduksjonen av såkalte hybridfrø, eid av store selskaper. De er ofte genmodifiserte, og felles for dem er at en ikke kan ta frø av avlingen og plante på nytt neste år. Dermed må bonden kjøpe nye frø hver sesong, ofte til stadig høyere priser, og kan ikke lenger avle fram planter som er tilpasset lokale forhold. Hybridfrøene trenger dessuten mye sprøytemidler og gjødsel, og krever ofte spesielt utstyr.
– I løpet av de siste hundre årene har åtti prosent av mangfoldet innen viktige kulturplanter, som hvete og mais, forsvunnet, ifølge FNs mat- og landbruksorganisasjon FAO. Og det er ikke bare maisen som forsvinner, de fleste andre matplanter følger samme utvikling. De blir ikke dyrket, dermed dør de ut. Også her i Norge har svært mye av mangfoldet innen frukt og grønnsaker forsvunnet i løpet av de siste hundre årene, skriver Hanna Bjørgås i saken «Noen røde maiskorn gir meg håp for framtida».
Fordi hun i Brasil så hvordan folk som rammes av klimakrisa i dag, som kastes ut i kaos og usikkerhet, finner håp i mangfoldet av frø. Håp som manifesterer seg, og som multipliseres gjennom konkret handling: Bøndene som dedikerer tid og innsats for å holde mangfoldet og håpet i live.
De blir ikke dyrket, dermed dør de ut.
PÅ KORNSIDEN har det heldigvis skjedd en oppvåkning i Norge. Bønder som Jenny Domås i Trøndelag ser at gamle kornsorter gir mer hardføre avlinger, med mer smak og næring, og at de tåler klimaendringene bedre enn moderne korn.
– Landbruket er kjent for å tenke volum per dekar, men det interessante er jo næringsstoffer per dekar. Det er mye snakk om kilo, men lite om vitaminer og mineraler. De gamle sortene har mer konsentrert næring enn den moderne hveten, i tillegg til mer kli og fiber, forteller Jenny. For henne var det en aha-opplevelse å oppdage fordelene med de gamle sortene som spelt og emmer.
– Nå er det mangel på kunstgjødsel, da må vi tenke nytt. Kanskje fremprovoseres et skifte i landbruket? Vi har en veldig stor fordel som økologiske bønder, når vi er mindre avhengig av eksterne innsatsfaktorer, sier Jenny i artikkelen «Urklokt».
Kanskje fremprovoseres et skifte i landbruket?
Smakfulle oppskrifter på brød og andre bakverk basert på urkorn, samt en hel «solidarisk meny» med måltider basert på norske råvarer, finner du i sommerutgaven av Ren Mat.
Også i Ren Mat nr 44:
- Spis hagen med Dennis Asbjørnsen
- Portrettet med nyvalgt styreleder i Økologisk Norge, Stina Mehus
- Løsslupne høner og oppskrift på nydelig vaniljeis fra Delås gård
- Besøk hos stjernekokken Heidi Bjerkan på Credo
- Og mye mer – hele 100 sider, nå trykket i Norge!
