AU! — Typisk norsk å være syk

DEN NORSKE BEFOLKNINGEN er en av de sykeste i verden. I alle fall hvis vi ser på graden av sykefravær. I Norge var sykefraværet i 2024 på 4,6 prosent. I Finland og Sverige var tallet det halve. Er Norge blitt en nasjon av pingler? – Nei, ikke nødvendigvis, mener ernæringsbiolog, høyskolelektor og forfatter Marit Kolby. Noen av tallene hun presenterte viser at vi tvert imot er blitt flinkere til å ta vare på helsa vår. Kostdata viser at vi nå er mer forsiktige med inntaket av den matvaren som de siste årene har fått mest pepper, nemlig tilsatt sukker. Men hvis sukkeret ikke lenger er svarteper, hvilken mat er det da som bryter oss ned? Her peker Kolby på en hverdagskost bestående av omfattende prosesserte industriprodukter. For som hun sier: – De ultraprosesserte matvarene fortrenger annen mat, og får oss til å overkonsumere. 

«FERDIGMAT», «fastfood» eller «junkfood». Tidligere omtalte vi gjerne disse måltidene med nedsettende navn som dette og vi visste at det var dårlige for oss. I dag er det vanskeligere å navigere. Mye av maten er usunn, men ofte kamuflert. Varene gir seg ut for å være gode for oss, men er det i virkeligheten ikke. Marit Kolby sier det slik: – Det er produkter vi ser på som sunn hverdagsmat, slik som energibarer, frokostblandinger, yoghurt og brød. Nesten umerkelig har usunne og ultraprosseserte varer sneket seg ut fra kiosker og gatekjøkken og ned i frysedisken på matbutikken der vi handler middagen vår. Ferske tall viser at hele 50 prosent av energiinntaket vårt kommer fra denne typen mat. Hvordan kom vi hit? Årsakene kan være mange: Tidsklemme, lettvinthet, pris, men også reklame. Kanskje er vi også litt godtroende? Ifølge innholdsfortegnelsen står det unektelig at retten består av fisk, og da er den vel automatisk også sunn? 

I vinter i år sendte NRK den engelske dokumentaren med navnet Farlig godt. Noen av informantene som ble intervjuet der jobber eller har jobbet i matbransjen og gjerne for kjente merker. Mange av disse vedkjenner at produktene er produsert ikke for å tilby et mettende og næringsrikt måltid, men for å få oss til å både spise – og kjøpe mer. Produsentens mål er å gjøre produktet uimotståelig. 

Frem til nå har mange forbundet overvekt med mangel på disiplin og evnen til å «ta seg sammen». Samtidig ser vi at gjennomsnittsvekta til mennesker i Vesten stadig øker og at dette ikke kun gjelder en spesiell del av befolkningen. Hvis dette stemmer, er det med andre ord et betydelig frafall av moral og viljestyrke på alle nivå, ja, over hele linja. Den britiske legen og forskeren Chris van Tulleken, tror ikke på en slik forklaring. Han vil i stedet rette søkelyset mot matindustrien.

Vi trenger en snuoperasjon for folkehelsa i Norge. - Marit Kolby, ernæringsbiolog og lektor

Lykkepunktet er et viktig stikkord her. I dokumentaren forklarer den amerikanske psykologen Howard Moskowitz at han var en av dem som, gjennom en rekke tester og eksperimenter, regelrett lette etter de rette ingrediensene og også hvilken mengde, som ga forbrukeren størst nytelse. Resultatet av dette la grunnlaget for matprodusentenes milliardindustri de neste 30 årene. På sett og vis er Moskowitz matindustriens svar på Oppenheimer. Eller som forskeren selv sier det: – Veien til helvete er brolagt med gode intensjoner. 

Å FORSKE SEG FREM til produkter vi bare vil ha mer og mer av, er å utnytte menneskenes ønske om et godt måltid og smakfulle opplevelser. I begynnelsen kunne en slik undersøkelse utøves ved hjelp av et faktisk testpanel. Etter hvert som produktene ble flere og konkurransen hardere, tok imidlertid denne typen forskning for lang tid. Dessuten var svarene svært personlige og resultatet varierte etter kildenes dagsform. Hva med å gå mer vitenskapelig til verks? Nå tok nevroradiologien over. Ved hjelp av teknologien kan vi lettere hente ut signaler som viser hvilken type mat som appellerer til hjernens belønningssystem. Smak i kombinasjon med estetikk, da gjerne kledd i fargeglade forpakninger, får oss til å handle mer. Ikke desto mindre spiller lyden av maten, den såkalte soniske brandingen, en avgjørende rolle for hvilke produkter vi velger. Den Amerikanske professoren Barry Smith har lyden av fristende mat som sitt felt. Kroneksempelet er lyden du hører når du åpner en iskald boks med cola. Lyden av en bit sjokolade som knekkes fra resten av platen eller når du heller kald melk over sprø cornflakes. Det siste eksempelet føyer seg dertil inn i rekken av mat som gir seg ut for å være fast og hard, men i virkeligheten, etter noen minutter i frokostskålen, er blitt myk og dermed ikke lenger krever at vi tygger den. Dermed kan vi spise maten raskere, ja så fort at vi underveis ikke oppfatter at vi i virkeligheten allerede er mette. For oppleves produktene lette og luftige, er de likevel tunge og med høy kalorimetthet. 

Under vinterens konferanse med tittel formulert som et spørsmål: – Hva skal vi spise i fremtiden? Var det blant annet denne typen mat som ble debattert. Kolby var ikke nådig: – Mat av denne typen har dårlig næringsverdi, slo hun fast og pekte på en usunn utvikling. For ja, Ola Nordmann spiser fortsatt både potet, fisk og kjøtt, men velger produkter som er ultraprosseserte. Fra å spise råvaren poteter som vi vasker eller skreller selv, velger vi en pose, pommes frittes eller noisettes. Fortsatt spiser vi fisk, men går for panetter, nuggets og fylt torsk. Når det kommer til valg av kjøtt, kan Marit Kolby vise 53 til ferske data: – Salget av rødt kjøtt går ikke opp. Forbrukeren ønsker seg heller kylling. 

SKAL VI FÅ TIL en snuoperasjon og virkelig hjelpe den norske folkehelsa opp fra sykeleie, da mener ernæringsbiolog Kolby at det kan bli nødvendig med helt konkrete, politiske tiltak. Som en start foreslår hun stopp av markedsføring av brus, godterier og snacks, pluss klare retningslinjer når det kommer til offentlig matomsorg. Når det gjelder nordmenns høye sykefravær er en rekke forskere enige med henne: Sykdom skyldes ikke bare forbrukernes dårlige moral eller viljestyrke, men snarere matindustriens spekulative evne til å tilby oss mat som regelrett gjør oss avhengige. Tidligere landbruksminister Geir Pollestad er litt mer moderat, men også han er bekymret. Med tanke på høstens valg spør han retorisk: – Hvem går til valg for folkehelsa? 

Pollestad poengterer at de fleste partier på Stortinget er enige om målet: Å styrke den  norske folkehelsa. Men som om tema er brennbart, ser det ut som om ingen virkelig tør å ta tak i det. Hvilke tiltak legges fram? Hvem tør føre en politikk som sier at mat og beredskap er viktig? For Marit Kolby handler dette om mer enn valgkamp. Hun er fremtidsbevist, men henter også kunnskap fra historien. Hun låner gjerne et sitat av mannen som i to perioder var Storbritannias president, (1940 – 1945) og (1951 – 1955), selveste Winston S. Churchill. 
– Healthy citizens are the greates anset any country can have. Friske borgere er det beste et hvert land kan ha.