En jord full av liv

JEG DREV KONVENSJONELT FØR, og vet om begge verdenene, om hvordan det funker. Det å bruke så mye nitrater og giftstoffer på jorda – det ødelegger så mye for jordlivet, og regenereringa går saktere, sier Kristoffer Svalastog Skinnes, som sammen med kona Live forvalter Nedre Skinnes gård ved innsjøen Krøderen i Buskerud fylke.

I over seksti år har gården vært drevet konvensjonelt, med dyrking av korn og potet. Resultatet var en stadig mer utarmet jord. Valget om å legge om til økologisk startet i 2015, og etter karenstiden i 2017 har gården vært drevet etter økologiske og regenerative prinsipper.

I starten gikk Kristoffer på kurs for å lære mer om regenerativt jordbruk. Og han lærte veldig mye.

– Og da var det ikke noen vei tilbake for min del. Da hadde jeg bestemt meg.

TANKEN BAK et regenerativt jordbruk er at en jord full av liv styrker plantenes helse og motstandskraft – både mot sykdom, insektangrep og ekstremvær. Mindre bruk av plog, kunstgjødsel og sprøytemidler kan dessuten gi bonden bedre lønnsomhet.

Markus Lohne Hustad er daglig leder i Økologisk Norge og svært positiv til regenerativt jordbruk, og til at stadig flere bønder er interessert i regenerativt jordbruk som metode.

– Det er bra at jordhelse får mer oppmerksomhet. Både «regenerativt» som begrep, og mange av metodene, springer i stor grad ut fra det økologiske. Og mange av de som driver regenerativt driver også økologisk.

Samtidig ser Hustad en fare for at det går inflasjon i bruken av begrepet regenerativt landbruk; at det uten videre regulering er fritt frem for store selskaper som Nestlé og Unilever å grønnvaske egen virksomhet.

I en pressemelding skriver Økologisk Norge at store kommersielle aktører «...har gått tungt inn for å fremme tilnærminger under [regenerativt]-paraplyen som gir få miljøfordeler, samtidig som det tillates bruk av en rekke degenerative metoder og sprøytegifter med velkjente problemer og risiko.»

PÅ SPØRSMÅL OM utfordringen med grønnvasking svarer Kristoffer Svalastog Skinnes at han forstår Økologisk Norges bekymring, men at det ikke nødvendigvis er et problem for matprodusenter som ham selv.

– Gevinstene ved et regenerativt jordbruk er såpass store at det nok vil lønne seg likevel.

Han forteller at det er noen dårlige år du må gjennom når du skal legge om til regenerativt.

– Det er et blodbad før du kommer over på den andre siden. Det er krevende, for all jorda må avvennes fra kunstgjødsel og alle sprøytemidlene, og må få tilført biologi. Det tar en del år før du endrer jord, og det er en avrusing for jordas del.

– Vi samarbeider mye mer med naturen enn det vi har gjort. Og det får oss inn på en retning der vi lar jordlivet jobbe for oss i mye større grad enn før – både økologisk og konvensjonelt.

– Hva er det som har vært mest moro for deg, ved å gå over til regenerativt?

– Det er å se at ting blir stadig bedre; at du får et økende jordliv; du får bedre jord, bedre jordstruktur, bedre avlinger, finere planter, mindre sykdom, mindre dyr input, mindre kostnader. Og så, etter hvert, kommer også økte inntekter. Og ikke minst det fysiske; at du slipper å drive med gift i sprøyta og den der sure, tærende kunstgjødsla – jeg har aldri likt den.

– Så jeg synes det er fint, på mange nivå.

ANDERS LERBERG KOPSTAD er bonde på Toreshaugen gård, og fagansvarlig i Regenerativt Norge, en forening som arbeider for et «effektivt og lønnsomt landbruk som beriker jordsmonnet og naturgrunnlaget for framtidige generasjoner». Han forklarer at det regenerative jordbruket i utgangspunktet utviklet seg fra bondens perspektiv; fra bønder som ikke ønsket å bruke opp ressursgrunnlaget sitt – og da spesielt jorda.

Ifølge Lerberg Kopstad skorter det imidlertid på forståelsen av hva regenerativt jordbruk er.

– Det er en utfordring det er vanskelig å sloss imot. Når folk ikke er interessert i å sette seg inn i hva regenerativt jordbruk egentlig dreier seg om, så kan man jo formidle hva som helst.

Han beskriver hvordan større bedrifter, slik som næringsmiddelprodusenten Nestlé og farmasi- og bioteknologiselskapet Bayer (tidl. Bayer Monsanto red. anm.) benytter begrepet regenerativt jordbruk i sin markedsføring. Blant annet har Bayer nylig hatt en stor kampanje der de beskriver hvordan glyfosat er en av nøklene til et regenerativt landbruk.

– Men det er ikke sånn regenerativt jordbruk funker; da starter man litt i feil ende. Vi som jobber med regenerativt landbruk, vi tar ikke stilling til virkemidlene som benyttes; vi forsøker å finne de mest hensiktsmessige verktøyene som adresserer roten til problemet, slik at utfallet blir positivt på sikt.

– Mange sier for eksempel at man i regenerativt landbruk ikke kan pløye eller bruke sprøytemidler. Men det er en antagelse. Det vi er interessert i er: Blir det bedre?

– Hele poenget med en regenereringsprosess er at du har et resultat, at du faktisk har fått til en endring, og at det er målbart. Det som skjer med det regenerative landbruket, er at vi hever lista for hva som må måles. Det er vitenskap, sier Lerberg Kopstad.

Men det er også dem som hevder det hele er et luftslott. I artikkelen «Det regenerative luftslottet» i fagtidsskriftet Norsk Landbruk, skriver journalist og agronom Øystein Heggdal at påstandene til «regenerativ-forkjemperne» vanskelig kan forklares vitenskapelig ut fra kjent kunnskap om jordkjemi og -biologi.

DET ER MANGE ULIKE oppfatninger av hva regenerativt jordbruk er. På den ene siden har du dem som mener at regenerativt jordbruk er det samme som et økologisk jordbruk, mens det på den andre siden er dem som hevder det motsatte – at et regenerativt jordbruk ikke er det samme som et økologisk jordbruk.

– Men for oss er det ikke der det interessante ligger, sier Kopstad, og peker på regenerativt jordbruk som brobygger mellom det konvensjonelle og det økologiske jordbruket.

– Det å regenerere er en prosess der du gjenoppbygger noe. Og hvis ikke vi skal gjenoppbygge den konvensjonelle jorda, ja, da veit ikke jeg hvor vi skal begynne.

– Fortsatt er nitti prosent av verdens landbruk konvensjonelt drevet. Vi er glade for at det finnes så mange dyktige økologiske bønder, men vi skulle gjerne sett at det var flere enn de fem prosent det er i dag.

– Så det er ikke der slaget står i dag. Slaget står med å hjelpe det konvensjonelle landbruket med å gjenoppbygge ressursgrunnlaget, og ikke å bryte det ned – som dessverre har vært følge av et stadig større effektiviseringspress på bøndene.

– Man må jobbe med konvensjonelle bønder – og med de virkemidlene de har. Det betyr at man i mange tilfeller fortsatt må bruke noen av de virkemidlene som kan være skadelige for jordliv, men som i en større kontekst er nødvendig for å få i gang en bevegelse.

TOR HELGE BRANDSÆTER driver Fossnes gård i Hvittingfoss i Kongsberg kommune. I 2009 la de om til økologisk drift, og drev fire år med økologisk melkeproduksjon. Et engasjement for Det norske misjonsselskap, som rådgivende ingeniør i Thailand og Laos, ble en øyeåpner.

– Der var de vant med mye mindre innkjøp av innsatsfaktorer. Det var om å gjøre å spille på lag med fotosyntesen. Det ble en rollemodell for hvordan jeg ønsket å drive gården hjemme.

Brandsæter leste mye om regenerativt, så mye på YouTube-videoer, og la om helt til regenerativt – og har ikke pløyd siden han kom tilbake til Norge.

– Det var veldig fint å slippe alt støvet fra pløyingen og harvingen, og heller konsentrere seg om de levende plantene; å utnytte fotosyntesen, at det er et grønt plantedekke hele året, at mest mulig sukker sendes som mat ned til mikrobene i jorda.

Gjennom sesongen tar Brandsæter prøver av saften i bladene til plantene som så sendes til analyse, for å finne ut hvor mye næring plantene har tatt opp. Bladsaftanalysene bekrefter mye av teorien – at plantene tar opp nitrogen i langt flere former enn det som er tilgjengelig i mineralgjødsel. De kan også ta opp nitrogen i mer komplekse former – som aminosyrer, for eksempel.

– Jeg har til gode å sende en bladsaftanalyse med for lite nitrogen. Og vi gjødsler langt mindre enn det som er normalt for de vekstene vi dyrker, sier Brandsæter.

Han forklarer det tilsynelatende gjødslings-paradokset med at nitrogenet jo må komme fra mikrolivet i jorda. Og at når den motoren i jorda fungerer så oppstår det en symbiose mellom plantenes røtter og mikrolivet som gjør at overskuddssukkeret fra fotosyntesen sendes ned som roteksudater, som så blir omdannet av mikrobene, som benytter dem som energi til å gi plantene de næringsstoffene de måtte trenge.

– Det er ikke noe hokus-pokus, slik mange hevder. At om du ikke gjødsler så får du ingen avling. Det er bare at om jorda di fungerer, så får du avling likevel.

Resultatene fra det seksårige Referansegårdsprosjektet for regenerativt jordbruk, i regi av statsforvalteren i tidligere Viken fylke, viser at Brandsæter på Fossnes gård har fått et mye mindre kvekeproblem, at økonomien har blitt bedre og at bruken av innsatsmidler – i form av tid og drivstoff – er redusert til en fjerdedel, som følge av mindre jordbearbeiding.

– Det morsomste er å holde på med levende ting i stedet for å tenke på hva du må utrydde i dag. Å merke at jorda lukter bedre fra år til år, får bedre struktur, mer meitemark.