Begynn med å se etter egnet skogbunn. På Østlandet kan du se etter moden granskog med godt mosedekke på skogbunnen. I andre deler av landet er det mosedekket furuskog eller mosedekket skog med en blanding av bartrær og bjørk som er de beste. Anbefalingen om mose går igjen, uansett hvilken soppekspert vi spør. Soppen trenger fuktighet for å frukte og mose holder godt på fuktigheten.
Fuktighet er ekstremt viktig for kantareller. Fruktlegemene dannes sakte, sammenlignet med mange andre sopper. Dersom sommeren er for tørr, så blir det lite med kantareller å finne. Kantarellen er ofte å finne nederst i skråninger hvor vannet siver nedover og samler seg. Det er derfor et godt tips å lete nederst i nordvendte skråninger om det er en varm og tørr sommer hvor det er langt mellom regnbygene. Unngå skog med mye bærlyng eller planter i skogbunnen.
Mange av de beste matsoppene som er enkle å lære begynner allerede i juni.
SEPTEMBER HAR fått rykte på seg for å være en god soppmåned, men mange av de beste matsoppene som er enkle å lære begynner allerede i juni. Kvaliteten på disse matsoppene kan være dårlig innen september kommer. Derfor bør du bruke sommerferien på jakt etter rørsopper og kantareller. I juli kommer matpiggsoppene, fåresopp og matriskene. Traktkantarellen følger etter i august-september. Traktkantarellene tåler frost. Derfor kan du plukke frem til snøen har lagt seg.
BRUK KURV eller handlepose av papir når du sanker, unngå plastikkposer. Soppen blir slimete og sammenklemt dersom du legger dem i plastposer på sopptur. Det er smart å grovrense soppen i skogen. Bruk en soppkniv med børste til å renske soppen etter hvert som du plukker. Skjær bort den nederste delen av stilken.
I tillegg kan du dele soppen for å sjekke om den er markspist inni. Kantareller blir sjelden angrepet av innsekter, men steinsoppen er et yndet husvære for larvene til soppmygg. Børsten brukes til å børste bort bøss på en skånsom måte.
Bruk kurv eller handlepose av papir når du sanker, unngå plastikkposer.
Det er også lurt å sortere soppen underveis. Norges sopp- og nyttevekstforbund anbefaler at du sorterer i kurver, da kan du holde soppene du er usikker på for seg. Legg de du tror er matsopp, men ikke er sikker på i en boks. Legg de du mistenker er giftsopper i en annen. Soppkontrollørene vil nemlig anbefale deg å kaste all matsoppen dersom den har ligget sammen med giftslørsopper, hvit fluesopp eller grønn fluesopp i kurven. Det er bare nødvendig med en liten bit av disse soppene for at du skal bli syk. Selv erfarne sopplukkere opplever bomturer hvor de ikke finner den soppen de leter etter. Ikke bli fortvilet over at du ikke finner akkurat den soppen du kan. Ser du den samme sopparten om igjen og om igjen, bruk anledningen til å lære deg en ny art. Bruk soppboken din, ta kontakt med soppkontrollen på appen Digital soppkontroll eller ta kontakt med en av de soppkyndige i Sopp og Nyttevekstforeningen. Kanskje oppdager du en ny favorittsopp i matfatet på turen. Finrens soppen når du kommer hjem og gjør den klar til oppbevaring dersom du ikke skal spise alt på en gang.
Det er lurt å sortere soppen underveis.
RÅD FOR Å UNNGÅ GIFTSOPP
- Ikke spis sopp uten å være helt sikker på hva det er du har funnet.
- Lær deg kjennetegnene på hvit fluesopp, grønn fluesopp og de to giftslørsoppene.
- Sjekk soppen med appen Digital soppkontroll eller ta den med på soppkontrollen.
- Det er ikke de fire farligste giftsoppene våre som er grunnen til sopprelaterte henvendelser til Giftinformasjonen hvert år. Folk blir dårlige av at de ikke har varmebehandlet soppen skikkelig eller at soppen de spiste var halvråtten og gjorde dem syke. La råtten og markspist sopp ligge igjen i skogen. Det er så mye ferskt og fint å velge i. Aldri spis rå sopp og sørg for at den er skikkelig gjennomvarmet. En del arter skal varmebehandles i minst 15-20 minutter før den kan spises.
HVA TRENGER DU?
- En kurv eller papirpose
- Et par bokser som hjelper deg å holde soppen sortert
- En kniv
- En børste til å fjerne bøss
- En soppbok av nyere dato
SE UNDER HATTEN
Det første vi gjør er å se under hatten. Der finnes soppens sporelag. Mønsteret på sporelaget er den viktigste nøkkelen til å begynne på artsbestemmelsen. Hattsoppene har ett av fem ulike sporelagsmønster.
SKIVESOPP Skiver er det vanligste mønsteret på hattsopper. Skivene kan minne om kniver som ligger ved siden av hverandre med eggene opp og de kan ha forskjellig tykkelse og avstand mellom seg. De syv soppene som har normlistestatus Meget giftig er skivesopper.
RIBBESOPP Kantareller og trompetsopper har ribber under hatten. Det ser nesten ut som en skrukkete duk. Foldene har spisse topper og myke daler i overflaten. Du vil skrape opp fruktkjøttet om du forsøker å skrape bort ribbene. Er du usikker på hva som er ribber og hva som er skiver? Neste gang du er i butikken sammenligner du en kantarell og en portobellosopp. Kantarellen har ribber, portobellosoppen har skiver.
RØRSOPP Sopper som har rør under hatten kommer tidlig i sesongen. Sporelaget på rørsopper kan minne om en svamp. Blant rørsoppene finner du gode matsopper som steinsopp og lett gjenkjennelige matsopper som skrubber. Alle rørsopper med mild smak er spiselige.
PORESOPP Poresoppenes sporelag består av små groper. Det er nesten glatt når de er unge og blir litt mer gropete jo eldre soppen er. De fleste er uspiselige, men fåresopp regnes for en matsopp uten farlige forvekslingsarter.
PIGGSOPP Sporelaget på piggsoppene er lett å kjenne igjen. Undersiden av hatten har masse små pigger og kan minne om et frottéhåndkle. Bleke piggsopper med myke pigger under hatten kalles for matpiggsopper. Disse har ingen giftige forvekslingsarter.
NYBEGYNNERSOPPER
FÅRESOPP Albatrellus ovinus er en poresopp. Sporelaget har små groper. Det er en stor kjøttfull sopp med hvitt kjøtt. Hatten kan være hvit eller ha bleke sjatteringer i fargene beige, brunt og grått. Forvekslingsarten heter franskbrødsopp Albatrellus confluens. Den regnes ikke som matsopp fordi den har en ubehagelig smak. Den finnes på Østlandet og i Midt-Norge fra august til september. Trykk under hatten for å se om sporelaget blir gult. Alternativt kan du bruke en fyrstikk eller lighter til å teste om du har funnet fåresopp. Fåresoppen blir gul når den utsettes for varmebehandling. Franskbrødsoppen blir ikke gul.
STEINSOPP Boletus spp. har rør under hatten. Det finnes tre arter i Norge, steinsopp, bleklodden steinsopp og rødbrun steinsopp. Rørlaget er hvitt når soppen er ung og blir mer gulgrønt med alderen. Det er en stor og kjøttfull sopp med brun hatt og lysebrun stilk. Det viktigste kjennetegnet er et finmasket, hvitt nettingmønster øverst på stilken. Du vil alltid finne soppmygglarver i eldre eksemplarer. Forvekslingsarten gallerrørsopp smaker vondt. Du finner steinsopper over hele landet fra juli til september. Steinsoppen har blitt angrepet av rørsoppsnylter dersom den har et loddent, gulhvitt belegg på hatt eller stilk. Soppen har fått sopp! La de steinsoppene ligge igjen i skogen.
MATPIGGSOPPER Hydnum spp. har myke pigger under hatten. Det er to matpiggsopparter i Norge. Den ene heter blek piggsopp og den andre heter rødgul piggsopp. Det er små til mellomstore, kjøttfulle sopper. Nybegynnerregelen er at alle lyse sopper med bleke, myke pigger er spiselige. Du finner dem over hele landet fra august til november. Det finnes piggsopper som ikke er lyse og som ikke har myke pigger. De kommer i brune og grå farger og har stive pigger. De kan du bare overse.
MATRISKER Lactarius spp. har oransje skiver under hatten. Det er tre matriskearter i Norge; granmatriske, furumatriske og lillagrå matriske. De har mellomstore fruktkropper som er oransje med et litt grålig skjær. Hattene er runde og har et ringaktig mønster på hatten. Det viktigste kjennetegnet på at du har funnet en matriske er at det vil piple ut gulrotfarget melkesaft når du snitter i den. Du finner matrisker nord til Troms i august og september. De fleste som har spist spiss giftslørsopp Cortinarius rubellus tror at de har spist matrisker, og de har trolig ikke sjekket for gulrotfarget melkesaft. Det er bedre å gå fra en litt tørr matriske som ikke produserer gulrotfarget melkesaft i skogen, enn å få i deg giftslørsopp.
KANTARELL Cantharellus cibarius vokser sjelden alene. Se deg godt rundt hvis du finner en, du finner sannsynligvis flere. Kantarell er en ribbesopp med ribber under hatten. Kantarellen er traktformet, ofte med uregelmessig kant på hatten. Soppen er eggegul på utsiden, men kjøttet er hvitt. Den lukter fruktig og krydret. Forvekslingsarten heter falsk kantarell Hygrophoropsis aurantiaca. Du finner den over hele landet fra juni og utover. Hvis du klemmer hatten mot stilken vil kantarellen sprekke. Falsk kantarell har et seigt soppkjøtt som ikke sprekker.
TRAKTKANTARELL Craterellus tubaeformis har ribber under hatten. Den er en liten, tynnkjøttet og traktformet sopp med en skittengul til grå farge. Stilken er hul. Traktkantarellene vokser ofte dypt i mosen og du ser gjerne bare toppen på hatten. Den har en spiselig forvekslingsart som heter gul trompetsopp Craterellus lutescens og en uspiselig forvekslingsart som heter slimmorkel Leotia lubrica. Slimmorkelen er tykkjøttet og slimete, mens kantarellen er tynnkjøttet og tørr. Du finner traktkantarell nord til Bodø fra august til snøen legger seg. Det tar lenger tid, men det kan være lurt å rive traktkantarellene i to før du legger dem i kurven. Da slipper du å få med deg innsektene som bor i hulrommet i stilken hjem.
