GRØNNE TAK ER FREMTIDEN, sier Anastasia Cole Plakias, på toppen av verdens største takgård, Brooklyn Grange Rooftop Farm, i New York City. Her dyrker hun og kollegene i overkant av 25 000 kg grønnsaker og salat i året. Salaten kan du spise på 40 restauranter i New York, eller kjøpe på lokale markeder og i utvalgte butikker. Gartnere, grønnsaksdyrkere, bønder og frivillige organisasjoner deltar i arbeidet for å bidra til ultralokal matproduksjon – midt i Brooklyn. Organisasjonen har én gård her og en på Long Island.
– Verden trenger nye måter å produsere ren mat på. Dette er én av dem, sier Plakias og tar en neve jord. Hun løfter den til ansiktet og lukter på den friske, sorte, næringsrike jorda, i asfaltjungelen New York.
FORSKERE ANSLÅR at verdens befolkning vil bikke 9,1 milliarder mennesker i 2050. Noen mener vi blir 10 milliarder. 70 prosent av disse vil bo i byer. Heldigvis snakkes det stadig mer om urbansiering, helse, miljø og matsikkerhet. Men får temaene nok oppmerksomhet? Og legges det tilstrekkelig til rette for framtida?
Organisasjonen Brooklyn Grange Rooftop Farm har bestemt seg for å ta skjeen i egen hånd, og gjøre business ut av ambisjonen om en mer bærekraftig matproduksjon. De har aktivt gått inn for å ta «tak» i egen by. Og det er ikke hvilken som helst by: I New York bor det over 8 millioner mennesker. Her dyrker de mat på toppen av leilighetskomplekser og industribygninger, de bygger grønne rom og er en aktiv bidragsyter og fremmer av bærekraftig liv og økologisk mat i sitt lokalmiljø.
Verden trenger nye måter å produsere ren mat på. Dette er én av dem.
– Vi mener at sosialt entreprenørskap kan være en mektig driver for positiv endring. Næringsliv og lokale selskaper kan og skal bidra inn i lokalmiljøene sine, sier Plakias.
For hennes organisasjon handler det om å utnytte plassen bedre, bidra til biologisk mangfold, bærekraftige lokalsamfunn og øke naturlig vannabsorbering. Samt å dyrke mat på taket, forklarer hun mens vi fremdeles er nede på bakken.
SNART BEFINNER VI OSS på taket av en industribygning på 11 etasjer, i Navy Yard i Brooklyn. Området var i sin tid et viktig verftsområde i byen. Under 2. verdenskrig tilbrakte 70 000 amerikanere dagene med å bygge krigsskip her. Nå huser området privat industri, skipsindustri og en takgård. 15 nysgjerrige dyrkningsentusiaster skal opp på taket og se.
Vi mener at sosialt entreprenørskap kan være en mektig driver for positiv endring.
– Hva gjør gartnere og bønder her oppe? Hvor mye mat dyrker de, og er det faktisk en gård? spør Mike Cornell, også han fra Brooklyn, NY.
Vel oppe på toppen av bygningen fra 1902, skuer gjestene utover en slående utsikt, og ser Manhattens skyline mot nord. Det er salat og spirer av squash og vårløk på alle kanter. How come?
– Folk betaler sykt mye for microgreens, ler omviser og miljøaktivist Joe Ornstein. Han gliser mens han slår håndflaten i drivhuset høyt her oppe. Ornstein er født og oppvokst i Brooklyn, sør i New York. Det store gliset hans avslører imidlertid mer enn bare et ønske om å tjene penger. Brooklyn Grange er nemlig langt mer enn god økonomi og trygg avkastning.
– Det handler om en helhetlig tankegang om at man kan gjøre mange ting som involverer ulike aktører i lokalmiljøet, og bidra til positiv utvikling for jorda vår, sier han.
Gården har ukentlig besøk fra skoleklasser i området. De deler på arbeidet med blant annet organisasjonen City Growers, og holder sågar workshops og bryllup på det etterhvert litt gamle, men grønne taket, som om noen uker vil bugne av grønnsaker.
BROOKLYN GRANGE har mottatt omlag 600 000 amerikanske dollar i støtte fra myndighetene. Men det er hardt arbeid Pelakis og de andre i organisasjonen hennes må utøve, for at det skal la seg gjennomføre. Privat giverglede er, som overalt i New York, helt avgjørende. Ornstein og Plakias viser spirer i vekst, drivhus med grønt; til og med et hønsehus har de her oppe.
– Vi har mange barn og andre besøkende som kommer hit. Kanskje ser de seg rundt og tenker: Ok, ikke så annerledes enn en park dette her. Men så ser de hønene. Og da tenker de: Høner? Det har vi ikke i parken vår, sier Ornstein.
Men de dyrker mer enn mat her – de dyrker også fellesskap.
Kollegaene håper at myndigheter og private investorer, eiendomsutviklere og andre aktører som forholder seg til store byer over hele verden også vil være med på trenden; at de skal se at grønne tak bidrar til langt mer enn lekkert garnityr på fancy New York-restauranter.
– Denne måten å tenke byutvikling, ivaretakelse av innbyggere og matproduksjon på er framtida. Det er jeg helt overbevist om, sier Plakias. En av de ubetingede fordelene med gården er økningen av naturlig vannabsorbering, som jorda bidrar med.
– Det er en kjent sak at dersom det regner mer enn 20 minutter i New York, så blir det krise. Avløpssystemet vårt tåler ikke særlig mye vann. Å legge til rette for mer naturlig opptak av vann er en naturlig klimatilpasning som bare har positive effekter.
– VI ER EN GÅRD som dyrker grønnsaker til salgs. Men vi er mer enn det, sier Plakias. Jorda som brukes på gården i Brooklyn og på Long Island er laget av restavfall fra sopproduksjon i Pennsylvania. Fire gårder i denne staten produserer 75 prosent av amerikansk soppproduksjon alene. Avfallet er svært næringsrikt og egner seg godt til dyrking. Avfallet fraktes til New York hvor det blandes med jord og, hold deg fast, resirkulerte kakaobønner fra sjokoladeproduksjon i nærheten.
– Det er næringsrik jord og gir ypperlige vekstforhold for det vi dyrker, sier Ornstein.
Men de dyrker mer enn mat her – de dyrker også fellesskap.
– Vi arbeider etter de tre P-ene. Planet, Profit and People. Men vi arbeider etter en fjerde P også. Partnership. Samarbeid på tvers av ulike grupper er svært viktig i alt vi gjør, sier Plakias. Hun setter seg ned ved rekka med vårløk, for å gjøre det alle som dyrker noe vet at man er nødt til å gjøre; luke!
brooklyngrangefarm.com
