Tørke og flom – klimaendringenes kontraster

Et varmere klima fører generelt til mer nedbør. Når mer vann fordamper, vil nødvendigvis mer vann også falle ned igjen som regn. Men fordi vindmønstrene også endrer seg ved økte temperaturer vil noen områder oppleve å få lengre tørkeperioder. Vannet som fordamper fra landskapet vil altså ikke nødvendigvis fordeles jevnt tilbake igjen der det kom fra. Resultatet blir at vi får feil mengde vann, på feil sted og til feil tid.

Derfor er det naturlig at mange av de viktigste klimatilpasningstiltakene vi kan gjøre dreier seg om hvordan vi vanner i jordbruket, hvordan vi samler opp, leder og eventuelt behandler regnvann, samt hvordan vi bevarer og styrker jordsmonnets evne til å fange og holde på fuktighet. Jordas evne til å takle begge ekstremvariantene – både flom og tørke – vil være meget viktig for hvorvidt vi vil kunne dyrke det vi behøver i fremtiden.

TØRKE RAMMER BØNDENE hardt, og matsikkerheten vår er helt avhengig av god nok tilgang på vann. I tillegg vil lengre tørkeperioder ha store konsekvenser for både fauna og flora. Varme somre med flere hetebølger fører dessuten til skogbranner. Antall branner i Europa ligger nå langt over gjennomsnittet¹, og en analyse fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anslår at risikoen for alvorlige skogbranner vil være dobbelt så høy i 2030 sammenliknet med 2011.²

Skogbrann i seg selv trenger ikke å være negativt for selve skogen. Brann kan være en viktig del av en naturlig syklus, og enkelte arter trenger faktisk at skogbrannen rydder plass til dem. Men når steder som ikke har pleid å brenne tar fyr, brannsesongen har blitt merkbart forlenget og større områder brenner – da blir saken en ganske annen. I tillegg til den åpenbare risikoen for tap av liv, fører også flere branner til skadelige nivåer av luftforurensning og mer CO₂ i atmosfæren.³ Klimaendringene fører også til hyppigere tordenvær – og lynnedslag er blant de viktigste årsakene til at skogbranner starter i Norge.

PÅ DEN ANDRE SIDEN ødelegger også flom og styrtregn for bøndene, noe vi har sett svært tydelig i år. Mange sliter med å få nok fôr til dyrene sine. Fôrvekster har blitt ødelagt, gressarealer forurenset, og rundballer skadd eller skylt på sjøen.⁴ Det anslås at norske bønder vil sende over 6 600 søknader om erstatning for tapte avlinger i år, og at regningen vil komme på rundt 560 millioner kroner.⁵

Økte nedbørsmengder forurenser også vannveiene våre. Tilførselen av jordpartikler, næringsstoffer, sprøytemidler og kloakk ødelegger for livet i både hav og vassdrag. Hyppigere og tyngre nedbør fører til økt avrenning fra dyrket mark og beiter.⁶ Men det er ikke bare gjødselrester som skaper utfordringer: Når klimaet blir våtere, vaskes flere oppløste jord- og planterester ut i vannet. Dette kan føre til algeoppblomstringer da algene får bedre tilgang på næring, men det påvirker også siktdybden slik at vannlevende planter ikke lenger kan vokse så dypt som de pleide.

Mange renseanlegg er heller ikke dimensjonert for økningen av styrtregn. Det lekker regn inn i avløpsnettene og det overbelaster kapasiteten. Dermed kommer flere næringsstoffer på avveie og problemene vi allerede har med eutrofiering vokser seg større. Folk risikerer dessuten å bli syke av at avløpsvannet forsvinner urenset ut i elver og hav.