VI SNAKKER OM bisfenol A, også kalt BPA. Dette er et industriframstilt kjemisk stoff. Nesten alle mennesker – inklusive spedbarn og barn – har BPA i blo-det. Dette til tross for voldsomt mye markedsføring (delvis grønnvasking) de siste årene på produkter markert som «BPA-fri» i butikken og økt bevissthet hos forbrukere.
Vi finner BPA i drikkeflasker og matbokser av plast, i kassalapper, i belegget på innsiden av hermetikkboksene, i kosmetikk, epoksybelegg, gulvbelegg og leker av PVC, i elektroniske produkter og støv. BPA i matemballasje lekker i små mengder inn i både mat og drikke. Derfor må forskere og toksikologer regelmessig ta nye vurderinger av risiko for helse, spesielt for sårbare grupper som barn og yngre kvinner.
BPA i matemballasje lekker i små mengder inn i både mat og drikke.
EN NY HELSEVURDERING som ble offentliggjort i april følger etter flere tidligere vurderinger, men den innebærer en dramatisk endring. EUs mattrygghetsorgan EFSA (European Food Safety Authority) har nå etablert en ny grenseverdi for tolerabelt daglig inntak (TDI), altså den øvre grensen for hvor mye BPA men-nesker kan komme i kontakt med per dag uten at det utgjør noen helserisiko.
Den nyetablerte grensen ligger på 0,2 nanogram BPA per kilogram kroppsvekt per dag. Dette erstatter det tidligere midlertidige nivået på 4 mikrogram av stoffet per kilogram kroppsvekt per dag.
Den nye grensen er altså rundt 20 000 ganger lavere enn tidligere.
EFSA slår fast at BPA er et stoff som gir grunn til bekymring for mennesker i alle aldre. Eksponering for BPA er blant annet giftig for immunsystemet, påpeker EFSA. I tillegg viser forskning at nervesystemet kan påvirkes negativt av BPA.
Hvis den nye grenseverdien faktisk implementeres, vil det sannsynligvis føre til at BPA forsvinner fra alle produkter i Europa som har kontakt med mat. Ifølge Environmental Health News, vil til og med den minste mengde BPA i en flaskekork overstige den nye gren-severdien.
BARN UTSETTES hver dag for en cocktail av kjemikalier og miljøgifter. Gravide og barn er spesielt sårbare. BPA er ett av tusenvis av kjemikalier som helsefor-skere lenge har vært bekymret for.
Eksponering for BPA er blant annet giftig for immunsystemet
BPA (og søsterstoffet bisfenol S) ble først produsert på 1800-tallet. Ikke lenge etter ble det oppdaget hormonforstyrrende effekter som følge av eksponering for BPA. Det har gradvis kommet forbud mot BPA i enkelte produkter i noen europeiske land de siste årene, blant annet i tåteflasker og kassalapper. Men BPA erstattes ofte av andre lignende bisfenoler. Selv om det finnes mindre forskning på for ek-sempel bisfenol S eller bisfenol F, mener forskere at disse kan forventes å ha lignende effekter på helsa. Det er en stor seier at EFSA nå etablerer en mye mer beskyttende grense for BPA. Men samtidig peker det på et ubehagelig spørsmål: Hvorfor regulerer vi bare ett stoff om gangen?
Svaret er at vi mangler politisk vilje. Risikovurde-ring, regulering og overvåkning av miljøgifter i dag tar ikke barns sårbarhet på alvor.
FOR Å SIKRE en sunn utvikling av kommende generasjoner, må føre-var-prinsippet opprettholdes. Norge bør forsterke reglementet for å begrense barns eksponering for syntetiske kjemikalier som aldri har blitt testet godt nok for helseeffekter. Regler skal beskytte ikke bare mot det ene stoffet, men ta grep om hele den sure, giftige cocktailen vi omgir oss med til daglig. Det har tatt mange år, men den nye gren-severdien for BPA peker i riktig retning, og viser at arbeidet til engasjerte mennesker nytter.
Ønsker du mer informasjon rundt miljøgifter og barns helse? Følg Kam og andre forskere på Little Things Mat-ter @LittleThingsMtr på Facebook, Instagram og Twitter.
Environmental Health News: Europe seeks drastic cut to BPA exposure, 2023.
FHI faktaark: Bisfenol A og helserisiko, 2015.
