Dyr er individer med følelser og personlighet. Men tross lover og forskrifter om dyrevelferd anses de fortsatt som «annen manns eiendom» ved ulovlige handlinger som behandles i rettsvesenet. I landbruket bidrar effektivitets- og volumkrav til en vanskelig balansegang mellom spesialisert husdyrproduksjon, og dyrs fem friheter, slik de først ble nedfelt i 1965.
I vinterutgaven av Ren Mat besøker vi bønder som hver dag gjør det de kan for å gi landbruksdyra verdige liv, samtidig som de bidrar til mat på bordet.
Vi besøker Horgen gård, hvor dyra er utendørs året rundt, og bøndene har lave investeringer, og vi har tatt turen til kyllingbonde på Hovelsrud gård Marianne Olssøn. Her kan kyllingene gå ut og inn som de vil, lete etter mat, vagle, leke og være sosiale. Med både Debio- og Dyrevernmerket viser hun at det er mulig å la dyra leve ut naturlige behov, samtidig som produksjonen er stor nok til å selge til dagligvare.
Dyr er individer med følelser og personlighet.
DET FRIE LIVET dyra opplever på mange økologiske gårder – som stiller krav til at antall dyr skal reflektere gårdens eget grasareal, og er fundert i kjerneprinsippet om at dyr skal gis betingelser som sikrer livsutfoldelse og trivsel, står i sterk kontrast til avsløringene som Nettverk for dyrs frihet og Norun Haugen de siste årene har kommet med fra griseindustrien.
For mange var det overraskende at det var helt vanlige mennesker som sto bak vanskjøtselen av dyrene.
‒ Jeg er sikker på at om disse bøndene hadde jobbet i et bedre landbrukssystem hadde de ikke gjort disse handlingene. Det er systemet, gjennomsyret av effektivitetskrav, som påvirker mennesker til å gjøre dette. Skylden kan ikke legges på enkeltbønder. De gjør det beste de kan innenfor de rammene de har, men det er umulig å se hvert enkelt dyr når det er så mange av dem. Til slutt blir du fjøsblind og avstumpet, sier Norun, som du møter i portrettet i denne utgaven.
Skylden kan ikke legges på enkeltbønder.
DET ARBEIDES NÅ med å se på lovverk om dyrevelferd både i EU og Norge. Her hjemme skulle regjeringen etter planen legge frem en stortingsmelding om dyrevelferd i 2023, men i statsbudsjettet varsles utsettelse til 2024. Ifølge dyrevernorganisasjonene og veterinærforeningen har den kommende meldingen fra før blitt brukt som grunn til å si at forbedringer må vente.
‒ Vi ser dessverre at vi har fått en av norgeshistoriens mest dyrefiendtlige regjeringer. Regjeringen bruker stortingsmeldingen til å trenere andre viktige dyrevelferdstiltak, motsetter seg konkrete stortingsvedtak om bedret dyrevelferd, og stemmer mot et hvert tiltak som kan føre til bedre velferd for dyr i Norge, sier Tor Grobstok i Nettverk for dyrs frihet i artikkelen «Veien videre for norsk dyrevelferd».
Vi ser dessverre at vi har fått en av norgeshistoriens mest dyrefiendtlige regjeringer.
Fra departementet heter det at meldingen bør forholde seg til utvikling av regelverk i EU som er relevant for Norge og at utarbeidelse av en slik melding er et omfattende arbeid.
‒ Næringen behøver gode rammevilkår med forutsigbarhet og langsiktighet, der de ulike hensynene er riktig balansert, skriver statsråd Sandra Borch i en uttalelse til Ren Mat.
For endringer eller nye krav kan få betydelige konsekvenser for økonomien.
NATURENS BÆREEVNE har også sine begrensninger. Og evnen til å følge opp velferden hos enkeltdyr gir et øvre tak på hva som er en fornuftig størrelse på besetningen.
‒ Bonden må på selvstendig grunnlag gjøre gode valg på vegne av dyrene sine, matråstoffet han skal bringe til torgs, og sin egen velferd og samvittighet også. Du som spiser slipper heller ikke unna å forsøke å sette deg inn i vanskelige paradokser, og gjøre noen verdivalg: Billig protein, fett og fiber kommer etter all sannsynlighet ikke fra et sted hvor man tar seg råd til god dyre- og menneskeetikk, skriver Erik Røed i artikkelen «Husdyrparadokset».
Sunniva Skeidsvoll oppsummerer det godt i sine filosofiske betraktninger fra bestefarens sauegård i ei lita vestlandsbygd;
Eg tenker på korleis tid er eitt av dei fem kjærleiksspråka. Det er vel difor all den tida var flokken din verd. Besten min, som aldri gjekk etter ei klokke, eller måla eit liv etter tid.
Fordi jobben du gjorde, eigentleg aldri var ein jobb, men livet i seg sjølv. Eg såg at dyra dine si velferd, var di velferd, og det eg såg på, var dyrevelferda.
Alle artiklene nevnt over finner du i utgave 46 av Ren Mat.
Også i denne utgaven:
- På menyen: Bruk opp maten
- Ku og kalv sammen på Stortelneset
- Ren mat, rent drikke på Holtens
- Populære kyllinger i Mexico
- Et godt liv for høns og ender på Sellanrå
- Kathrine Kinn om «værekraftig dyrevelferd».
Og mye mer!