God Matjord Dysterjordet Andelslandbruk Foto Emma Gerritsen
Gode boforhold på Dysterjordet andelslandbruk.
Meninger

Markens føde

Meitemarken er hageeieren og bondes beste venn, men den faller ikke i like god jord hos alle. Ikke med det første...

Det er ikke alle forunt å grave i jorda med en italiensk arie i øret. Akkompag­nert av bonden på den biodynamiske gården der jeg jobbet, i hjertet av Italia, dyttet jeg preparater ned i kompost­ hauger ved olivenlunden. Hensikten var å forbedre jordkvaliteten. Det var ikke bare vi som jobbet med dette, meite­markene hadde kommet ut av dvaletil­standen som de redder seg med når det blir for kaldt og tørt. De ålte seg over hendene mine hver gang jeg stakk fingrene i jorda, og min­net meg på at jeg egentlig er en byjente. Mens jeg skvatt unna med et lite hyl hver gang jeg traff en meitemark, jublet bon­den over det yrende livet i komposten.

Charles Darwin stilte i sin tid spørsmål om det er noen dyr som har spilt en så viktig rolle i verdenshistorien som meitemarken. Etter å ha satt meg inn i den lille markens funksjon skjønner jeg hvorfor, og min frykt er supplert, dog ikke helt erstattet, av fascinasjon.

MEITEMARKEN lever i en symbiose med planterøtter, sopp og milliarder av mikroorganismer som kan finnes på en spiseskje med jord. Meitemarken er verdens eldste plog og pløyer seg system­atisk gjennom jorda. Som konsekvens blir jorda porøs og blandet. Dermed skapes det en god jordstruktur som er viktig for å holde på vann og næringsstof­fer som planter trenger. I tillegg gir den lille skapningen jorda ekstra næring ved å dra med seg dødt plantemateriale under bakken. Jord med god struktur og mye liv vil fungere som en svamp når det regner.

DE HAR EN stor slekt, hvorav mellom fem og syv arter er vanlige i norsk matjord og kompost. Kompost­meitemark trenger større samlinger av planterester og matrester for å trives og er derfor viktigst i komposthauger, hvor de omdanner organiske rester til kompostjord, som igjen kan brukes på matjorda. Gråmeitemark er desidert mest fremtredende i dyrket mark, og er de viktigste jordspiserne som pløyer matjordlaget. De graver ganger i alle retninger. Stormeitemark lager vertikale, dype ­ og mer permanente ganger hvor de kan leve opp til 12 år. De drenerer og lufter jorda, og gangene er ettertraktede voksesteder for planterøtter.

Charles Darwin stilte spørsmål om det er noen dyr som har spilt en så viktig rolle i verdenshistorien som meitemarken.

Også mikroorganismene er avhengige av oksygentilførsel som meitemarken bidrar med, og trenger denne til å bear­beide organisk materiale. Meitemark­ bestanden i jorda varierer. I følge Reidun Pommeresche hos Bioforsk er det funnet opptil 700 meitemarker i én kvadrat­ meter jord.

DET ER IKKE BARE bare pløying som er funk­sjonen til meitemarken. Opp mot 25 tonn jord per dekar per år kan passere fordøyelseskanalen til de ca. 230 000 meitemarkene som lever der. Nøyaktig hva som blir gjort med jorda avhenger av antall mark, hvilke arter og ikke minst tilgang på organisk materiale.

All meitemark bidrar til å omdanne organisk materiale til næring for plante­røtter. De bruker bare en liten del av jorda og planterestene de spiser, til seg selv, resten skilles ut som næringsrike ekskrementer. Ikke overraskende fant Bioforsk Økologisk at meitemarkkast, jord med ekskrementer fra meitemark, hadde høyere plantenæringsinnhold enn annen jord hentet fra samme sted. En annen rapport viser at omdanningen av planterester i eng skjer dobbelt så raskt med meitemark, som uten.

I følge FN kommer rundt 90 prosent av all mat fra dyrket mark. Vi er med andre ord helt avhengige av det unike samspillet mellom livet i jordas dyp, der meitemarken spiller en helt essensiell rolle.

Rundt 90 prosent av all mat fra dyrket mark.

ORGANISMENS BALANSE kan im­ idlertid bli forstyrret av flere faktorer. Jordpakking, som tungt kjøretøy fører til, og jordarbeiding, virker negativt på det yrende livet. Jo mer omfattende kultivering som drives, desto flere mark­ganger, kokonger og meitemarker blir knust eller eksponert for sollys, fugler, spissmus og grevling. Dersom meite­mark kommer i direkte kontakt med bløtgjødsel eller kunstgjødsel vil mange dø, på grunn av deres intoleranse mot ammonium og den forsurende effekten som noen typer kunstgjødsel har. Sur jord er heller ikke gunstig, de færreste mark trives i jord med en pH­-verdi under 4.

SIDEN VI HAR fått våtere og mer eks­treme værforhold her i Norge, fremhever Reidun Pommeresche ved Bioforsk at det å forvalte luftforholdene i jorda blir veldig viktig i fremtiden. Uten nok luft og porer i jorda vil hverken planterøtter, meitemark eller annet jordliv kunne utnytte næringsstoffene som finnes i husdyrgjødsel, mineraljord, humus og planterester. En tung traktor som kjører på for våt jord kan gjøre uopprettelig skade i lang tid fremover. Pakket og fuktig jord øker også faren for utslipp av metan og nitrogenholdige klimagasser, og vann vil renne på overflaten og gi økt erosjon. Økosystemet i jorda fungerer best i god jordstruktur, jord med runde og fine jordgryn som lett smuldrer, og som har plass til mye luft og vann.

Uten meite­marken hadde matfatet vårt vært veldig skrint.

FORSKNING.NO kan vise til eksempler der avlingen i afrikanske land ble doblet der jorda ikke ble pløyd, men i stedet ble dekket med organisk materiale og gjødsel. Jens B. Aune ved Norges miljø­ og biovitenskapelige Universitet, har kalt denne metoden for et klimasmart jord­bruk, og påpeker at langt færre ressurser går med til denne formen, samtidig som avlingen øker. En slik form for jordbruk, sier han, stimulerer meitemarkaktivi­teten fordi den får mer plantemateriale å jobbe med. Meitemarken tar med andre ord over rollen som plog. Metoden er gammel kunnskap. Det første land­bruket ble drevet på denne måten. Nå når jeg vet dette, er mange hyl og mye ubehag erstattet med en dyp ærbødighet for denne lille skapningen. Uten meite­marken hadde matfatet vårt vært veldig skrint.

Det finnes rundt 5500 meitemarktyper i verden hvorav rundt 19 er funnet i Norge. 5 -7 typer er vanlig i dyrket jord. Alle har sine funksjoner og lever i ulike områder og lag av jorda. Dersom en mark deles i to lever ikke begge deler videre. Deles meitemarken langt nok bak vitale organer som hodet, kro og krås, kan den fremre delen overleve. Dette ved at såret tettes eller ved at det vokser ut en ny hale. Hodet sitter på den delen av marken som er nærmest beltet. Begge deler av marken vil imidlertid reagere likt rett etter deling, krølle seg sammen og gå i dvalemodus for å spare krefter. Meitemarkene puster ved at oksygen i fuktighet går inn i blodet rett under huden. De er sårbare for uttørking og UV-stråling fra sola. Derfor trekkes de til fuktighet. Meitemark er tvekjønnet, men parer seg likevel.

Flere artikler