Helse

Vi må bort fra nutrisjonisme

Mens vi venter på at flokene skapt av nutrisjonismen skal forsvinne, er ultraprosessertbegrepet det beste verktøyet vi har til å favne at matens helseeffekter utgjøres av mer enn hvilke næringsstoffer maten inneholder, skriver klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth.
Ultraprosessert nadin martinuzzi ren mat
Vi må sette andre mål på hva som er sunn mat, skriver Inge Lindseth. Menyen over er kanskje satt på spissen, men visste du at hele 60 prosent av det vi legger i handlekurven er ultraprosessert?

Nutritionism på engelsk har ikke noen god norsk oversettelse. Men begrepet er en viktig nøkkel til å forstå og finne ut mer om hvordan vi som samfunn på mange måter lar det passere at en stor andel av den maten vi spiser ikke er bra for den fysiske eller psykiske helsa, miljøet, bøndene eller vår kultur. Nutrisjonismens tankesett er formålstjenlig for et system der råvarer blir en kilde til økt profitt, ved at det lages nye produkter av råvarene, men uten at de nye produktene nødvendigvis blir oppfattet som eller definert som usunne: En nøttebar (som gjerne består av en høy andel raffinert sukker og stoffer som ligner på sukker) er det mer fortjeneste å hente på enn bare nøtter.

Men det handler altså om mer enn dette. Perspektivet er enda videre. Når det fra myndighetshold konkluderes med at kostholdet til barn og unge i Norge «stort sett er i tråd med anbefalingene» (Ungkost 3) sender det et signal om at vi ikke har så mye å hente helsemessig på at befolkningen endrer kosthold.

VI I ØKOLOGISK NORGE mener at denne konklusjonen er et eksempel på nutrisjonisme: Den fortrenger andre aspekter ved matens helseeffekter og gjør at vi konkluderer feil. Matens helsefremmende og helseskadelige effekter, utgjøres blant annet også av:

  • Følelse av sammenheng mellom det man spiser og resten av tilværelsen/naturen
  • Spisehastighet
  • Tilsetningsstoffer
  • Matstruktur og matens matriks
  • Spisemiljø
  • Om mat oppfattes som en kilde til helse og glede, eller som et kalori- og næringsstoffproblem

Hvis kvaliteten på barnas (og de voksnes!) kosthold hadde blitt vurdert utfra mattradisjoner og kultur, samt høy andel matkjøp direkte fra bonden, hadde konklusjonen blitt en helt annen. Eksempelet kan høres søkt ut, for det er ikke noen tvil om at næringsstoffer spiller en vel så stor rolle som opprettholdelse av tradisjoner og kultur. Og tradisjoner og kultur har uansett alltid vært i endring. Men det er faktisk slik at dersom kultur, tradisjon og en relativt stor andel direkte handel fra bonden ligger som premiss, vil et godt næringsinntak komme naturlig som følge. Sett i et langtidsperspektiv er det nettopp matkulturen vi har hatt som har bidratt til at vi som art har overlevd og trivdes. Den har ikke sikret god helse til alle riktignok, men den nedarvede kunnskapen utgjør en del av hva som øker sjansene for at kostholdet settes sammen bra ernæringsmessig sett – uten direkte kunnskap om ernæring hos den enkelte.

Sett i et langtidsperspektiv er det nettopp matkulturen vi har hatt som har bidratt til at vi som art har overlevd og trivdes.

Det er urovekkende at barn og unges kosthold vurderes å være i tråd med anbefalingene, samtidig som at 60 prosent av matkjøpene i butikk er ultraprosesserte matvarer, og at andelen barn og unge som har overvekt og fedme stadig øker (mest i Norge av alle de nordiske landene). Dette er bare noen eksempler på at vi må endre det frie leiet som matindustrien har til å få oss til å velge det som ikke er bra for oss. Hvordan får vi til det? Ved å sette andre mål på hva som er sunn mat, og ved å sette mat inn i en større samfunnskontekst der mat i større grad er det som forbinder mennesker med hverandre og med naturen, og i mindre grad er det som gir profitt til industrien.

NOVA-klassifikasjonen må stadig utvikles, skriver Inge Lindseth. Foto: Claudia Ebeling.

ULTRAPROSESSERTBEGREPET, som er en del av den såkalte NOVA-klassifikasjonen, er et yndet begrep å kritisere. Det er bra at det påpekes hva som kunne være bedre med begrepet, men det er det beste verk- tøyet vi har i dag for å favne det at maten består av mer enn summen av dens næringsstoffer. Kritikere av begrepet trenger derfor å forklare hva som kan være en bedre måte å favne dette på. For tiden der innhold av næringsstoffer ble vurdert som tilstrekkelig for å forutse helseeffekter, er forbi, forskningsmessig sett. Det holder ikke at det er visse overlapp mellom ultraprosessert mat og det vi vet om «usunt» næringsinnhold. Med andre ord, når vi tar mengden kalorier per gram og næringsstoffer som vitaminer, sukker, salt og fiber ut av regnestykket, er det langt ifra gitt at matvaren er like sunn når den er ultraprosessert som når den er minimalt prosessert. Dette hinter studien som Johanne Haneberg nevner i denne utgaven av Ren Mat sterkt om, i tillegg til en rekke dyrestudier. I påvente av flere studier… eh nei, forresten. Det er ikke noe i «påvente av». Hva har vi som samfunn å tape på å endre matsystemet vekk fra den ultraprosesserte maten, allerede i dag? NOVA-klassifikasjonen må imidlertid stadig utvikles. Vi trenger mer kunnskap om mekanismer for hvordan selve omdanningen av en råvare til et ultraprosessert produkt påvirker helsa negativt. Da kan prosesseringsmetoder og tilsetninger som ikke synes å gi negative effekter lukes ut fra klasse fire, altså ultraprosessertgruppa. På den måten kan industrien til og med fortsette å tjene gode penger på bearbeidingen av maten, men uten at det går utover menneskers helse, og kanskje til og med uten at det går utover jordas helse.

DET ER IKKE VANSKELIG å forstå at vi vektla næringsstoffene i maten mest, da ernæringsvitenskapen startet for over 100 år siden. Feilernæring i form av mangel på vitaminer var utbredt på den tiden. Kunnskapen ernæringsvitenskapen frambrakte gjorde at mange mennesker hadde muligheten til å unngå alvorlige sykdommer ved å øke inntaket av bestemte vitaminer. Siden den gang har imidlertid matfatet endret seg betydelig, og kroniske sykdommer har økt i omfang og vi har blant annet fått ny kunnskap om hvordan mikrobene i oss påvirker oss gjennom den maten vi spiser.

Vi kan ikke fortsette med en tilnærming som tilhører en annen tid. Vi må bort fra nutrisjonisme, for framtiden er her for lenge siden.

INGE LINDSETH er klinisk ernæringsfysiolog og fagrådgiver i Økologisk Norge. Han har publisert flere vitenskapelige artikler om hvordan bearbeiding av mat kan bidra til helseplager.

Flere artikler