Da jeg var 16 år hadde jeg mitt første møte med norsk landbruk fra innsiden. En lys maidag flyttet jeg inn på Fokhol gård for å gjennomføre Steinerskolens landbrukspraksis. Det ble lange og lærerike dager. Rutinen med å stå opp i otta for å skuffe møkk, melke og fôre og gjenta samme rutine før jeg stupte i seng før klokka 21, var et aldri så lite sjokk for en tenåring som var vant til å slumre med vekkerklokken og tilbringe dagene bak en skolepult. Men jeg fikk en utrolig respekt for bønders innsats for å produsere mat til norske bord. Og måltidene jeg delte med forpakterfamilien var blant de beste jeg hadde fått. Midt på bordet sto alltid en mugge med fersk melk. Jeg husker hvor frisk og annerledes melka var fra den jeg pleide å helle over frokostblandingen hjemme. Og jeg kunne ikke skjønne hvorfor ikke denne uforedla smaken av Stange-landskapet ikke kunne være resten av befolkningen forunt.
Det blir et paradoks når norske bønder, som er kjent for å ha den tryggeste og reneste maten og de friskeste dyra i verden, ikke får samme tillit når det gjelder den rå melka som med andre råvarer.
FORBUDET MOT rå melk ble vedtatt i Norge i 1951. Unntak gjelder om salget «skjer fra gård eller seter direkte til forbruker for bruk i egen husholdning, og salget dessuten skjer tilfeldig, og ikke har preg av butikksalg». Etter at norske melkebønder og gårdsysterier hadde ventet i spenning i nesten to år, vedtok Helsedepartementet i 2019 at de ikke ville endre regelverket som forbyr salg av rå melk til norske forbrukere. Bakgrunnen var at man mener sannsynligheten er høy for at rå melk inneholder sykdomsfremkallende smittestoffer.
Det blir et paradoks når norske bønder, som er kjent for å ha den tryggeste og reneste maten og de friskeste dyra i verden, ikke får samme tillit når det gjelder den rå melka som med andre råvarer. Fisk selges rå, kjøtt selges rått. Salat og andre grønnsaker vokser rett fra en jord full av Listeria. I 2014 døde 12 dansker av infisert ribberull. Det er trist når slikt skjer. Men vi forbyr likevel ikke kjøttpålegg. Vi sørger for strenge regelverk, jevnlig kontroll av produsenter, og råd til forbrukere om trygge rutiner for oppbevaring og tilberedning. Folk i risikogrupper vet at de må ta forholdsregler. Mange gravide dropper rakfisk og biff tartar. Barn under to år skal ikke ha honning. Det er sunn fornuft.
STUDIER TYDER PÅ at upasteurisert melk er mindre allergifremkallende enn den varmebehandlede, og endog kan beskytte mot astma, allergi og eksem. Noen mennesker som vanligvis reagerer på melk, kan tåle den om den kommer rett fra ku eller tank. Årsakene vet vi ikke nok om. Kanskje er det behandlingen av proteinene, enzymene, eller de gode bakteriene. Vi vet også at ysteegenskapene til melkeproteinene endrer seg ved pasteurisering. – Forbrukere opplever forskjell ved konsum av rå og pasteuriserte produkter. Noe som betyr noe, blir forandret, sier Ragnhild Nordbø i Norsk Gardsost, i saken Den kriminaliserte råvaren.
Og det er et paradoks at kampen mot de farlige organismene også blir en kamp mot de gode bakteriekulturene rundt oss. De gode sopp- og bakteriekulturene som finnes naturlig i melk er også blant de beste krigerne mot for eksempel Listeria. Vi må heller ikke glemme at antibiotika – penicillinet opprinnelig ble funnet i muggsopp. Og snille virus – såkalte bakteriofager – som utraderer patogene bakterier, kan bli vårt beste våpen mot infeksjoner den dagen antibiotika ikke lenger virker.
STADIG MER KUNNSKAP tyder på at det er et liv i symbiose med mikroorganismene i oss og rundt oss som gir det beste grunnlaget for god helse. Bare se på den økende evidensen om viktigheten av tarmfloraen vår. Forbudet mot rå melk synes å være en etterlevning fra femtitallets idé om et lykkelig liv i sterile omgivelser. Det vi trenger er et regelverk med krav til rutiner rundt melking og tapping, ubrutt kjølekjede og god merking. Dette vil bli tryggere enn dagens praksis, hvor bonden må tolke hva «tilfeldig salg» innebærer, og du som vil kjøpe en liter melk ikke kan vite hvor lenge den har ligget på tanken.
I Frankrike blir rå melk kjølt ned til to grader før den fylles på engangsflasker og kjøres i kjølebil rett til forhandler på under 24 timer. I Tyskland kan såkalt Vorzugmilch – «foretrukken melk» – selges fra statlig godkjente og kontrollerte melkebruk. Danmark, Sverige og Finland har også funnet løsninger for kontrollert salg av rå melk.
Norsk melk er ren og frisk. Nest etter Sveits, har vi Europas laveste nivå av bakterier i melka – selv før den pasteuriseres.
NORSK MELK ER ren og frisk. Nest etter Sveits, har vi Europas laveste nivå av bakterier i melka – selv før den pasteuriseres. Mer enn 95 prosent av norsk melk har allerede et lavere nivå av bakterier enn vår nabo med strengest regelverk for rå melk. Vi må komme til det logiske punktet hvor vi ikke sier ja eller nei til rå melk, men hvordan kan vi gjøre dette på en trygg måte?
Hvorfor stoppet dette i forrige runde? Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og NMBU frarådet å åpne for organisert omsetning av den ferske melka, mens bondeorganisasjonene påpekte viktigheten av at rå melk omsettes i organiserte former med konkrete kvalitetskrav. Departementet valgte å lytte til de første.
Dermed fortsetter det såkalt tilfeldige, og mer risikofylte salget av rå melk, som en ironisk konsekvens av faginstansenes bekymring for nettopp helserisiko.
I forskningsmiljøer har ny kunnskap om bearbeidet og ultrabearbeidet mat begynt å sive inn. Mye tyder på at graden av prosessering påvirker en rekke livsstilssykdommer. Noen land fraråder nå ultrabearbeidet mat i sine kostråd. Grønnsaker og frukt ligger som en baseline i alle tallerkenmodeller. Ingen vil insistere på at vi bare skal få kjøpe fruktkompott og hermetiske tomater i butikken, fordi det kan være bakterier i råvarene. Det er – igjen – sunn fornuft. Og den fornuften må vi stole på at norske bønder kan fremvise også når det gjelder rå melk.
I VÅR HAR vi i Ren Mat gjort et dypdykk i melketanken, og stilt spørsmålstegn ved hvorfor den rå melka fortsatt ikke får stå ved norske frokostbord. Og vi hyller noen av de supre håndverksproduktene vi får fra melka; de norske ostene! Det er ca. tyve år siden norske ystere fikk lov til å bruke upasteurisert melk. Etter det har vi vunnet VM og fått over 100 små og større ysterier. Etterspørselen etter produkter av økologisk melk er stor. Vi har fått en osterevolusjon i Norge. Nå trenger vi en økomelkrevolusjon, og at regjeringen gjeninnfører et prosentmål for økologisk produksjon. Det beste ville være om den samtidig ga melkebøndene en trygg og fornuftig løsning for salg av rå melk.
