De siste årene har stadig flere fagpersoner begynt å se med bekymring på sammenhengen mellom det som kalles ultraprosessert mat og dårligere helse. Altså at det å spise mer svært bearbeidet mat med kunstige tilsetningsstoffer og ingredienser vi ikke finner i vårt tradisjonelle kjøkken, påvirker oss negativt. Dette er også vist i en rekke studier, som har sett på sammenhenger mellom ultraprosessert mat og overvekt, type 2 diabetes, metabolsk syndrom og depresjon. Men effektene av ultraprosessert mat stopper ikke der.
For er sammenhengene mellom ultraprosessert mat og en natur i ubalanse like selvsagte? Det bør de være. Det er nemlig en direkte sammenheng mellom ultraprosessert mat og klima og naturkrise.
Ultraprosessert mat er industriprodukter hvor råvarene i bunn kan være vanskelig gjenkjennelige, og består ellers av ekstrakter som vegetabilske oljer, fett, sukker, stivelse og proteiner, og forskjellige tilsetningsstoffer fremstilt på laboratorier. Ofte med mange ingredienser, og få du ser i kjøkkenskapet hjemme. Hvorfor er denne maten dårlig for planeten? Er det selve prosesseringen, er det tilsetningsstoffene, andre ingredienser, eller hvordan vi pakker maten?
Det er hele systemet.
ULTRAPROSESSERT MAT i det store bildet er mat fremstilt av store bedrifter, ofte internasjonale, for å tjene så mye penger som mulig. Pengene ligger ikke i å selge en råvare, som et eple; det endres jo ikke fra eplet selges fra bonden til forbrukeren kjøper det. Pengene ligger i å endre produktet, og oppnå merverdi. Få råvarer og mer tilsetning og volum gir store mengder mat med lite næring. Igjen sitter vi med butikkhyller fulle av produkter som i det store og hele består av de samme få råvarene, men som gir lite reelt mangfold.
Pengene ligger i å endre produktet, og oppnå merverdi.
Mangelen på mangfold er viktig. For når bedriftene som kjøper mat fra bonden ønsker seg så få råvarer som mulig, blir det også mindre mangfoldig matproduksjon, og vi får et jordbruk som i stor grad produserer det samme. Det ser vi tydelig effektene av i dag, hvor tolv planter og fem husdyr utgjør 75 prosent av maten i verden.
Det er altså ingen tilfeldighet at industriell mat leder til industrielt jordbruk, eller motsatt. Mangfold setter kjepper i hjulene til maskineriet. Lønnsomhet krever billige råvarer, produsert i monokultur og stor skala.
For at råvarene skal nå industrien på industriens premisser kreves det internasjonal handel og strukturer som favoriserer bedriften, ikke bonden. For at jordbruket skal produsere mye av den samme råvaren må det også brukes store mengder kunstgjødsel og sprøytegifter i monokulturer. Disse strukturene favoriserer ikke naturen eller klima, og er en stor grunn til utfordringene som har bidratt til klima- og naturkrisene verden står i.
MATPRODUKSJON, med dagens industrielle jordbruk i førersetet, står for en tredjedel av verdens klimagassutslipp, 80 prosent av avskoging, 70 prosent av tap av naturmangfold på land og har blitt linket til svært alvorlige epidemier, senest Covid-19.
Ensidig jordbruk er i dag en av de største truslene mot naturmangfold. 50 prosent av naturlige økosystemer er blitt ødelagt på 50 år gjennom landbruk, skogbruk og gruvedrift, 75 prosent av alle klodenselver og innsjøer blir brukt til dyrehold eller avlinger. At sortsmangfoldet innsnevres gir også lite grobunn for mangfold i jorda, og insekter over jorda. Når arealene drives stort gir det store områder med få muligheter for trivsel blant dyre- og insektsliv. Sprøytegifter i jordbruket gjør skade på både fugler, ville insekter, humler og bier.
Overflod av ultraprosessert mat i kostholdet er et symptom på et helt system i krise. Råvarer er ofte dyrere enn ferdigprodukter, usunt er billigere enn sunt, og markedsføring som villeder i hva som er hva og gjør forskjell på de som kan mye og bruker mye tid på mat, og de som ikke har tid eller råd til det samme. Vi trenger næring til folk og næring til jorda, å vi trenger å ta vare på naturen og å ta vare på dyra. Systemet som gir oss mennesker mat kan ikke samtidig sulte ut naturen. Da blir spørsmålet hvilken mat som kan bidra til en sunnere klode, og om ultraprosessert mat leder til en usunn en?
Mangfold setter kjepper i hjulene til maskineriet.
DET ER MINDRE kunstige tilsetningsstoffer i økologisk mat. Regelverket tillater bruk av ca. 50 stoffer, mens det i annen mat er tillatt over 400. For mer mangfold kan vi også se til økologisk mat. Landareal med økologisk drift har i gjennomsnitt betydelig flere arter og flere individer av dem. Særlig støtter økologisk drift sjeldne insekter og edderkopper, og vi ser spesielt positive tall på pollinerende insekter, planter og planteetere.
Økologisk jordbruk bidrar også i klimakrisen. Økologisk jordbruk er oftere basert på lokale kretsløp, bruker ikke kunstgjødsel og gir totalt mindre klimagassutslipp. I tillegg er økologisk jordbruk positivt for opptak og lagring av karbon i jord, og med større evne til klimatilpasning når det blir mer ekstremvær i fremtiden.
Men om svaret på hva som kan bidra til en sunnere klode er økologisk mat og landbruk er det trist å gå i butikkhyllene og se på mangfoldet som finnes der, hvor det er enklere å få tak i ultraprosesserte varer enn økologiske.
Her må det gjøres en jobb fremover. Økologisk Norge skal fortsette å dytte og dra politikere med oss når vi heller satser ultraøkologisk enn ultraprosessert fremover. For som vi har sett er det viktig for den enkeltes helse å velge økologiske råvarer, men enda viktigere for hele kloden. Og da må hele systemet endres og favorisere de gode (økologiske) løsningene.
