Klimautslippene fra landbruket skal ned, og det legges opp til en storsatsing på norsk produksjon av frukt og grønt. Kan dette kombineres? Ja, dersom økologisk landbruk med sine dyrkingsmetoder får en større plass i denne satsingen. Jord har alt for lenge vært en glemt ressurs. Fra å være et medium for å holde plantene fast gjenoppdages selve jordsmonnet nå som en enorm ressurs og en del av løsningen på klimaproblemene. Økobønder, biologer, jordnerder og noen forskere har visst dette lenge og opplever nå at deres innsikt og erfaring endelig blir tatt på alvor.
DET ER EN ØKENDE kunnskap, forståelse og aksept for at biologisk mangfold i åker, eng og beiter er viktig. Det biologiske mangfoldet i jord har fått mindre oppmerksomhet. Til nå har en vært mest opptatt av jordfysikken og kjemien. Nå har jordbiologene kommet sterkere på banen og samspillet mellom planterøtter og jordorganismer blir tydelig. Denne innsikten og kunnskapen gjør det nødvendig å endre fokus; fra å dyrke plantene til å dyrke matjorda. Med ny kunnskap og innsikt må også synet på dyrkningsmetoder endres. Det ble tydelig da over 400 stykker meldte seg på Landbrukets Økologikongress i januar for å høre mer om nettopp dette.
Når oppmerksomheten nå flyttes til livet i matjorda og hvordan den bidrar til plantenes vekst og robusthet, får organisk materiale en større betydning og en sterkere rolle.
Jorddekke, grønt plantedekke hele året, flerårige planter, redusert jordarbeiding og kompost er blant de tiltakene som skal til for å få en jord som gir optimale forhold for plantene. Med på kjøpet får vi en jord som sikrer bedre næringstilgang og er mer klimarobust mot tørke og for mye nedbør. Neste steg er å løfte fram kunnskap om hvordan samspillet mellom jordliv og planter med solas hjelp kan fange karbon i lufta og lagre den i jorda. Noen bønder er allerede godt i gang med å teste ut dette i Norge, men må selv bære risikoen. Nå haster det med å få på plass en offentlig finansiert storsatsing for å prøve ut og dokumentere det faktiske potensialet.
4 PROMILLEINITIATIVET, 4p1000.org, som ble etablert i forbindelse med klimatoppmøtet i Paris i 2015, har pekt på lagringspotensialet i jord og koblingen til matvaresikkerhet. På oppfordring fra Spire sluttet Økologisk Norge seg til dette initiativet høsten 2018. Rett før jul i 2019 fikk vi med Norges Bondelag, Norsk Bonde og Småbrukarlag og Utviklingsfondet. Våren 2020 besluttet Regjeringen å knytte seg til dette initiativet og løftet i forkant av jordbruksforhandlingene fram betydningen av jordbiologi og jordhelse. Økologisk Norge tok i sommer initiativ til å etablere en møteplass for denne gruppen for å få til en konkret satsing i Norge.
Når oppmerksomheten nå flyttes til livet i matjorda og hvordan den bidrar til plantenes vekst og robusthet, får organisk materiale en større betydning og en sterkere rolle. Husdyrgjødsla som i sin tid ble kalt bondens gull, blir igjen en svært viktig ressurs. Komposten blir like viktig og bør få en tilsvarende hedersbetegnelse. I dag er det imidlertid mye kompostressurser på avveie. Det som ikke blir spist må tilbake i kretsløpet for å bli mat for organismene som lever i jorda. Her trengs en storsatsing, men for at dette kretsløpet skal fungere kan vi ikke ha rester av kjemisk syntetiske sprøytemidler, eller syntetiske tilsetningsstoffer med som nisser på kompostlasset. Det har vi erfart og dokumentert at ikke er bra for hverken planter eller deres hjelpere i matjorda.
