Medvitende eller ei, andelshaverne på Virgenes andelsgård spiser verden til et bedre sted, gulrot for gulrot og kjøttstykke for kjøttstykke. På gården har nemlig både dyr og planter viktige funksjoner, ifølge gårdbruker og inspirasjonsbonde Tore Jardar Wirgenes. Debatten om kjøttkutt og klima synes han er unyansert. Etter hans syn er det viktige at matproduksjon, være seg av grønnsaker eller kjøtt, gjøres på lag med det biologiske mangfoldet og naturen:
– Å legge til rette for biologisk mangfold både over og under jorda er klimaarbeid for meg. Også løser vi så mange andre problemer med det, understreker han.
Som å holde jorda på plass og gjøre den mer robust for vann og tørke, for eksempel. Vi kommer tilbake til det.
PÅ ANDELSGÅRDEN produseres det grønnsaker, kjøtt fra storfe, gris og høns, egg og korn. Det meste av maten omsettes gjennom andelslandbruket. Andelshavere forhåndskjøper andeler av produksjonen i starten av året og deler på den måten risikoen for produksjonen med bonden. I år kan Tore Jardar melde om tidenes sesongstart:
– Det har vært ordentlig trøkk. Vi har ventelister for neste år allerede, det har aldri skjedd i januar før. Det virker som om folk er mer interessert enn noen gang i mat og hvordan den produseres. Jeg vet ikke om det har noe med tida å gjøre, men det er i hvert fall noe som skjer.
Å stimulere til økt biologisk mangfold bør nok sidestilles med klimakamp eller som to sider av samme sak.
I år er det 250 familier som får nyte godt av det varierte utvalget av mat på Virgenes. Men mangfoldet har også andre viktige funksjoner på gården. Tore Jardar benytter nemlig både husdyr og planter som viktige redskaper for å få jorda og gårdens økosystem til å fungere godt. Symbiosen mellom dem benevner han som en gave:
– Kompost fra husdyr gir en ekstra dimensjon og er i en liga for seg selv når det gjelder å gi mikrolivet i jorda det aller beste. Kua gir det beste produktet, mens grisen brukes til å vende komposten når den lages. Den bruker trynet og rører godt rundt.
Husdyrkomposten er gull verdt blant annet i grønnsaksåkeren, der det produseres over 50 ulike slag grønnsaker. Grønnsaksrester fra åkeren går igjen tilbake til dyrene, som får et verdifullt tilskudd i kosten og sørger for null svinn. Dessuten er både dyr og planter viktige for de regenerative prosessene på gården.
EN UTFORDRING PÅ VIRGENES er vann. Mye vann. Numedalslågen, elva som omslynger gården, har de siste årene begynt å gå over sine bredder stort sett hvert år. Det vil si at vannet kommer langt opp på jordene på gården. En utfordring med det, i tillegg til at avlingene drukner i vann, er at vannet tar med seg jord ut i elva. Det gir dårlig grunnlag for matproduksjon.
For Tore Jardar har løsningen blitt å restituere og bygge jord – ved hjelp av nettopp et mangfold av planter, dyr og mikroliv i jorda. Og ved å tilpasse produksjonen til de naturlige forholdene.
– Greia er at vi bygger jord. Og jorda holder på vannet. Den blir mer som en svamp, forklarer Tore Jardar.
Helt konkret har han flyttet grønnsaksproduksjonen fra det flomutsatte området. I stedet har han satt av store deler av arealet til et permanent og mangfoldig grasdekke. Dette bidrar til å holde jorda på plass når vannet kommer. Ammekyr og høner har fått jobben med å beite og gjødsle på systematisk vis, skifte for skifte, for å stimulere til kontinuerlig fotosyntese og plantevekst. Fotosyntesen bidrar til å pumpe karbon fra lufta og ned gjennom planterøttene. Karbonet, i form av sukkerstoffer, gir mikrolivet i jorda energi. Mikrolivet gjør igjen en viktig jobb, blant annet med å omdanne husdyrgjødsla og annet organisk materiale til jord. I en regenerativ prosess.
Ved å makse fotosyntesen gjør man det beste klimaarbeidet.
– Å DRIVE REGENERATIVT handler om å bruke naturens kjente selvgående triks for å produsere mat. Det viktigste er at man alltid har noe som vokser i toppflata på jorda, og at man i minst mulig grad eller overhodet ikke rører i toppjorda. Slik bruker vi fotosyntesen og karbonkretsløpet maks. Ved å makse fotosyntesen gjør man det beste klimaarbeidet, forklarer Tore Jardar.
For han er det viktig å ikke se klimaarbeidet som noe isolert:
– Å stimulere til økt biologisk mangfold bør nok sidestilles med klimakamp eller som to sider av samme sak. I tillegg har jordhelse stor betydning for både avling, vær og klima. Ikke minst er det potensiale i beitenæringa med mer målretta og kontrollert beiting. Dette kan både gi økt karbonbinding i jorda og løse mange andre problemer.
Med tanke på at mye jord i verden, ifølge FN, er utarmet eller forringet på grunn av industrielt og ensidig landbruk, er nok Tore Jardars budskap verdt å merke seg. Også i Norge kan det være en utfordring at jord har pakningsskader, eller er forringet på annet vis, for eksempel som følge av ensidig drift, bruk av tunge maskiner og lite tilførsel av organisk materiale . Slik som man altså har sett tendenser til på Virgenes. Å gå over til produksjonsmåter som tar vare på og bygger opp jorda kan derfor være essensielt for å sikre framtidens matproduksjon.
Kompost fra husdyr er i en liga for seg selv når det gjelder å gi mikrolivet i jorda det aller beste.
VANN HAR OGSÅ vært et problem der det nå dyrkes grønnsaker. Før var området kun egnet til gras og potet. Men med metoder som bygger og stimulerer den svampliknende effekten til jorda har situasjonen blitt en annen:
– Hvert år var det en gedigen innsjø der før vi gjorde produksjonen regenerativ og lagde en markedshage. Nå har vi holdt på i fire år med metodene våre. Jeg ser hvert år at vanndammen blir mindre, selv om det regner mer.
Metodene han sikter til følger de samme prinsippene som på enga: Minst mulig forstyrrelse av jorda, maksimering av fotosyntesen og stimulering av det biologiske mangfoldet både over og under jorda. Ved at jorda får ligge i fred, får de jordlevende mikroorganismene gjøre den viktige jobben med å lage god jordstruktur, godt stimulert av husdyrkomposten, jorddekke i jordoverflata og energi fra fotosyntesen.
– Det går kanskje fortere enn man tror å restituere jorda si om man gjør det riktig, sier Tore Jardar.
Og med et klima som allerede har blitt nokså ustabilt, er det en stor fordel å ha en jord og et mangfold i produksjonen som tåler svingninger.
– For store produsenter med ensidig produksjon kan svingninger i været være fatalt. Nå hadde vi tidenes tørreste år i 2018 og det kaldeste året på lenge i fjor, men vi merker egentlig ikke store svingninger på gården, hevder gårdbrukeren, som kan skilte med svært lite svinn i produksjonen.
Han legger til:
– En viktig effekt ved mye liv i jorda og en god jordhelse, er at frigjøringen av næringsstoffer i jorda og næringsopptaket til plantene blir bedre. Det gjør plantene sterkere slik at de tåler påvirkninger bedre. Sammen med en mer robust jord, gir det også mindre svinn i åkeren, et viktig klimaarbeid i seg selv.
Andelshaverne bidrar også til at det er lite svinn. Fra grønnsaks-åkeren høstes alt, inkludert de litt rare og små grønnsakene.
– Det har faktisk blitt slik at noen foretrekker de rare grønnsakene som i mer konvensjonelle linjer blir kasta, poengterer Tore Jardar.
ANDELSHAVERNE blir dessuten godt drilla på å spise sesongbasert. Det som er modent til enhver tid er det andelshaverne får med seg hjem: Salater på forsommeren, kålvekster lenger ut på sommeren, så de større rotvekstene. Andelshaverne har også blitt flinke til å konservere og slik å ta vare på smakene utover sesongene. En del av det å spise verden bedre det også, ifølge Tore Jardar. For han er det å utnytte lokale ressurser i matproduksjonen essensielt, og ved å produsere mangfoldig og spise det som er i sesong får man utnyttet klimaet i Norge til matproduksjon på best mulig på måte, understreker han.
Og for den som fortsatt er i tvil om hvordan spise verden til et bedre sted, oppsummerer Tore Jardar:
– Spis opp, først og fremst. Be gjerne om mat fra regenerative bønder. Spis sesong og lokalt, vilt og fisk. Er du hardcore, dyrk gjerne selv. Lag kompost. Ha gjerne et par høner til å spise matavfall. Gi støtte til bønder som jobber med biologisk mangfold. Der er det økologiske landbruket i tet. Kjenn din bonde. Og på butikken når du er i tvil: Velg alltid økologisk.
