Det er for sent å være pessimist, sa Nils Faarlund en gang. Det er godt sagt, for det er jo egentlig aldri for sent å gjøre noe!
Det er kaldt i Oslo og Gaute Eiterjord (25) er rød på nesa. I Botanisk hage har minusgradene krøpet ned til minus tosifret, de som har våget seg ut i kulda vender ansiktet oppover mot en gryende vintersol. En gråspurvflokk skvatrer oppspilt i en busk. Gaute betrakter dem smilende.
– Å jobbe med miljøvern handler i stor grad om å beholde troen. Når du leser dystre nyheter om at det står stadig verre til med jorda, det er da du må tro at du faktisk betyr noe. Bekjemp motløsheten, finn troen på deg selv. Det har tiden i Natur og Ungdom lært meg, sier han.
I 2020 gikk Gaute av som leder i ungdomsorganisasjonen som i over ti år har formet ham – både som menneske og som aktivist. På tross av dystre klimarapporter, endrede skatteregler til fordel for oljebransjen og et nylig avsluttet klimasøksmål mot staten som ikke gikk den veien han håpet, har han valgt å rette blikket fremover, og blant annet debutert som forfatter. I den nylig utgitte «Klimaopprøret. Kunsten å hamle opp med tafatte politikarar, klimafornektande gubbar og andre nettroll som øydelegg framtida di», ønsker han å vise unge klimaaktivister hvordan de kan ta kampen videre.
– Boka er en guide til dagens klimadebatt og handler blant annet om hvordan man kan vinne miljødebatter eller enklere forstå olje-og klimadebatten. Det er jo ikke sånn at politikerne gjør det så enkelt å følge med. De har veldig mange måter å sno seg unna på, sier han.
Bekjemp motløsheten, finn troen på deg selv.
NÅR GAUTE BLIR SINT er det som regel på grunn av disse politikerne.
– Vi har sunket så dypt ned i olja, og jo lenger vi holder på, jo vanskeligere blir det å komme seg ut. Det er på tide at ansvaret plasseres der det hører hjemme; hos politikerne. De har muligheten til å gjøre mer og vi er nødt til å kreve mer av dem, sier han.
Gaute tror mange har et bilde av Norge som et foregangsland. Noe han mener er et stort paradoks, fordi vi fortsetter å lete etter olje.
– I fjor endret regjeringen en skatteregel, slik at staten nå dekker enda mer av risikoen og utgiftene for nye oljefelt. Det gjør meg ganske sur. Vi tror vi er så flinke, fordi vi gir andre land penger for å ta vare på regnskogen sin, men så ser vi ikke hvor store utslipp vi selv har. Det virker som at mange norske politikere mener at den grønne omstillingen ikke skal gjelde oss. Du ser det på argumentene som går igjen; det er ikke noe problem med den norske olja, på magisk vis er den ren … Dette paradokset må vi ta et oppgjør med hvis Norge som nasjon faktisk skal bli en del av løsningen. Så … han puster ut et øyeblikk;
– Jeg har troen på at miljø blir en større sak enn tidligere i årets valgkamp. Blant annet fordi mange unge som var med å protestere under skolestreiken i 2019 nå har fått stemmerett. Under lokalvalget i 2019 hadde den yngste gruppa også den største økningen i valgdeltakelse. Det var på grunn av miljø. Jeg tror vi vil se det samme under stortingsvalget i høst, sier han.
ETTER AT GAUTE SOM 14-ÅRING ble medlem i Natur og Ungdom har han gått en god skole. Han nøler sjelden og prater gjerne, enten det er snakk om klimakamp, naturtap, feige politikere, landbrukets rolle i klimakampen, valgkamp, oljenasjonen Norge eller foreldregenerasjonens ansvarsfraskrivelse. For å nevne noe.
– Å være med i en ungdomsorganisasjon lærer deg veldig mye som du ikke lærer andre steder. NU har lært meg mye av det jeg kan, smiler han.
Og gjennom NU har han oppnådd mye han er stolt av. For eksempel fikk organisasjonen i 2019 til et stortingsflertall mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, noe NU hadde jobbet for i flere tiår. Samme år ble Gaute kåret til en av ledestjernene i Dagens Næringslivs «30 under 30-kåring» for arbeidet med de nasjonale skolestreikene for klima, som også samlet 40 000 ungdommer over hele landet i protest mot regjeringens klimapolitikk.
Klimakrisen er en del av et større problem; at menneskene ikke lever innenfor naturens tålegrenser
– Det er nok det største jeg har vært med på. Tenk, så vanvittig mange mennesker. Han ler.
– Det har nok aldri vært en liknende miljødemonstrasjon fra norsk ungdom tidligere, og det viser hvor mye makt barn og unge har når vi sier ifra. Jeg tror klimastreikene har satt varige spor i norsk miljødebatt og jeg tror at vi som arrangerte det brukte flere uker i etterkant på å forstå hvor stort det vi fikk til egentlig var, sier han.
I BOTANISK HAGE krisper det i underlaget der sko treffer skare. Onsdag formiddag er parken allerede full av folk på pause fra hjemmekontor. Gaute kikker bort mot spurveflokken i busken. Ler litt for seg selv.
– Jeg har blitt veldig opptatt av fugler i året som har gått. Det tror jeg det er mange som har blitt. Plutselig hadde vi ikke så mye annet å gjøre, enn å være ute i naturen. Han tenker seg om;
– Jeg har tenkt en del på at politikerne har møtt pandemien med kraftige tiltak og behandlet dette som en krise. Tap av natur og utslipp av klimagasser er også en alvorlig krise, som mange ønsker handling mot. Jeg skulle ønske politikerne viste tilsvarende vilje til å gjøre noe med det, sier han.
GAUTE ER EN AV DE SOM bryr seg om mange ting. Om fremtiden, om naturen, om jorda. Selv tror han at engasjementet kan spores tilbake til barndommen.
– Jeg hadde gode forbilder i foreldre og besteforeldre. De var opptatt av å bry seg om andre. Jeg kommer jo fra litt sånn bedehusland og der jeg vokste opp var det mange som var opptatt av misjon og sånn … Han nøler;
– Da jeg var barn dro vi på dåpsklubb etter skolen. Der lærte vi om Jesus og nestekjærlighet. I dag er jeg ikke kristen, men jeg var det som barn. Og jeg tror mange av de kristne verdiene fikk meg interessert i det å ta vare på naturen. Han blir stille et øyeblikk. Betrakter et ekorn som lynraskt krysser veien.
– Det har nok hatt en del å si at familien min alltid har vært opptatt av å være ute i naturen. Da jeg var liten brukte vi hver ferie på å kjøre rundt i landet for å gå på fjelltopp etter fjelltopp. Det er også noe som gjør at du blir glad i den, reflekterer han.
OG FRA DE FJELLTURENE SKULLE NATUREN bli stadig viktigere for Gaute. Nå har han bestemt seg for å også forstå den bedre. Fra hjemmekontoret på Tøyen kombinerer han derfor daglig en rådgiverjobb i Greenpeace med de digitale forelesningene til bachelorprogrammet Økologi- og naturforvaltning på Universitetet i Ås.
– Klimakrisen er en del av et større problem; at menneskene ikke lever innenfor naturens tålegrenser. Vi står overfor store utfordringer med tanke på tap av artsmangfold. Derfor vil jeg lære mer om naturen i Norge og hvordan vi kan ta vare på den, forteller han.
IKKE OVERRASKENDE er også landbruk noe Gaute har tenkt en hel del på, blant annet som styremedlem i Alliansen Ny Landbrukspolitikk.
– Det norske landbruket, og endringene det har vært gjennom de siste hundre årene, spiller en stor rolle for naturmangfoldet. Fordi vi i stor grad har sluttet med slåtte- og beitemarker står nå mange arter som er avhengige av det tradisjonelle kulturlandskapet i fare for å forsvinne, sier han.
Gaute peker på at det å ta vare på kulturlandskapet er en type naturvern der man ikke skal verne, men heller bruke på en tradisjonell måte, ved blant annet å ha flere dyr på beite. Derfor tror han også på mer allsidige bruk og flere økologiske gårder.
– Vi vet at ensidig drift endrer naturen og gjør oss mer utsatt for blant annet skadedyr, flom, erosjon og sykdommer. Men hvis vi klarer å få jordbruket til å etterlikne naturens egne systemer vil det gjøre matproduksjonen vår mer robust i en fremtid der vi må tåle blant annet mer ekstremvær, sier han.
