Kanskje har du fått med deg advarslene mot å bruke flytende organiske gjødselprodukter. De siste årene har hobbygartnere i Skandinavia meldt om skader, spesielt på tomat-, bønne- og chiliplanter. Hvorfor? Det viste seg å være rester av det kjemisk-syntetiske sprøytemiddelet klopyralid i flere flytende gjødselprodukter. Noen av produktene var solgt som økologiske.
Hvordan kan gift brukt på åkre i Europa finne veien til norske kjøkkenhager, også hos dem som trodde de var frie for sprøytemiddelrester ved at de valgte økologisk? Svaret ligger i at det er et marked i gjødselprodusentens favør, der kjemisk-syntetiske sprøytemidler kan følge med på lasset, ubevisst eller bevisst. Hobbygartnere og økologiske bønder sitter igjen med ansvaret for at de ikke tilfører skadelige midler i egen hage eller åker.
EN FORBRUKER som har fått smake på tiltroen til produsenter av gjødsel, er Janne Frydenlund. Hun påtok seg i fjor en stor jobb for å få fjernet de skadelige produktene med gift fra butikkhyllene. I tillegg har Frydenlund bidratt med info til tilsvarende forbrukeropprør i Sverige og Danmark.
– Allerede i 2018 hadde jeg tomatplanter med dårlig tilvekst og misdannelser, men jeg forstod ikke hva det kom av. I dyrkegrupper på Facebook dukket det opp bilder fra andre som hadde liknende skader, forteller Frydenlund på telefonen. – I fjor måtte jeg kaste 150 ødelagte tomatplanter.
Hvorfor er det forbrukers ansvar å sjekke om forhandlere selger produkter uten gift?
Frydenlund er utdannet økologisk agronom ved Sogn Jord- og Hagebruksskule. Vanligvis gjødsler hun med brenneslevann og kompost, men da vinteren var på hell, måtte hun spe på med innkjøpt flytende gjødsel. – Jeg trålet internett for tomatsykdommer og forhørte meg med fagfolk. Ingenting passet, og ingen kunne si hva skadene skyldtes. Dette problemet dukket opp så raskt at ikke en gang fagmiljøet visste hva det var. Det tok litt tid før jeg koblet at det var butikkgjødselen som kunne være problemet, sier hun.
Flere forbrukere hadde allerede klaget til hagesentre uten å komme noen vei. – Skulle jeg få til noe måtte jeg trå forsiktig, og ikke beskylde forhandlere for å snyte forbrukere med overlegg. Da gjødselskadene begynte å vise seg etter bruk av flere gjødselmerker forstod jeg at problemet lå lenger bak i produksjonen.
PLANTASJENS FLYTENDE gjødsel, sertifisert av svenske KRAV, var et av produktene som tidlig ble mistenkt. De var imøtekommende og sendte sin flytende økologiske gjødsel til testing. Svaret hun fikk, var at det ikke var funnet aminopyralid i produktet. De la ved labtesten som bevis.
På dette tidspunktet mottok hun daglig bilder og spørsmål fra andre forbrukere som hadde liknende skader. Frydenlund samlet informasjon, sendte bekymringsmelding til Mattilsynet, og tok kontakt med Norsøk, Norsk senter for økologisk landbruk, som hadde begynt tester på proff-gjødselen OPF og ringte flere forhandlere for å få dem til å teste produkter der forbrukere hadde opplevd planteskader etter bruk.
Økologisk Norge fikk testrapporten tilsendt fra Frydenlund. – Jeg så der at Plantasjen åpenbart tok feil. Gjødselen var ikke blitt testet for pyralider, forklarer landbruksrådgiver Marit Grinaker Wright i Økologisk Norge. – Plantasjen påsto i sine svar til klagerne at AMPA var resultatet for aminopyralid. Det er feil. AMPA er et nedbrytningsstoff av glyfosat. Etter en lengre dialog med Plantasjens kategorisjef, rådet jeg ham til å sende prøver til NIBIOs Pesticidlab på Ås, fortsetter hun. – Skulle noen klare å finne disse stoffene i gjødselen, måtte det være dem.
Det betyr i realiteten at de er uhyre potente og har effekt selv i en ekstremt lav mengde.
– Pyralider er ugrasmidler i kategorien lavdosemidler, en betegnelse som kan høres fin ut, men det betyr i realiteten at de er uhyre potente og har effekt selv i en ekstremt lav mengde, forteller Wright. – Dette har vært kjent lenge. Det er også kjent at stoffene har lang nedbrytingstid og for eksempel går ufordøyd gjennom en dyremage. De brukes i hele Europa. Også i Norge.
Både Frydenlund og Økologisk Norge fortsatte sin søken etter å finne opphavet til problemet. – Den flytende gjødselen med KRAV-merket viste seg å inneholde vinasse, som er rester fra konvensjonell sukkerbeteproduksjon. Der blir det brukt klopyralid, forteller Wright. – Vinassen var importert som «organic vinasse» til Sverige, der KRAV hadde ansvar for å kontrollere at den var godkjent for bruk i økologiske gjødselprodukter. Men et sted underveis ble «organic vinasse», oppfattet som «ekologisk druejus» og sertifisert. At organic på engelsk har to betydninger kan være forvirrende; økologisk og organisk, som jo ikke betyr det samme. Slik ble vinassen brukt som ingrediens i flere gjødselprodukter, en del av dem med KRAV-merke og navn med øko, eko eller organic, som også ble importert til Norge, sier Wright.
GJØDSELVAREFORSKRIFTEN, som gjelder all organisk gjødsel, sier eksplisitt at alle gjødselvarer skal være trygge å bruke. Produkter som inneholder avfallsråvarer, slik som for eksempel vinasse, skal ikke være skadelige for mennesker, dyr, planter eller for miljøet. Gjennom internkontrollsystemet må virksomhetene, altså de som produserer og selger organisk gjødsel, sikre at produkter som omsettes alltid overholder krav til produktkvalitet. – I denne saken har vi vist at produsentene åpenbart ikke har god nok kontroll på varene de selger, forteller Wright. – Dette er helt klart en del av problemet.
Gjødsel- og jordforbedringsprodukter blir ikke kontrollert og sertifisert økologiske av Debio i Norge, men svenske KRAV utfører slik sertifisering. Mattilsynet har slått fast at det ikke er tillatt å markedsføre eller merke gjødsel- og jordforbedringsmidler som økologiske.
– Ulovlig markedsføring er dermed også et moment i denne saken, mener Wright. – Økologisk Norge sendte derfor i juni 2020 en klage til Mattilsynet og Forbrukertilsynet på ulovlig og villedende markedsføring av jord- og gjødselprodukter. Det er fortsatt ikke mottatt svar på klagen fra Forbrukertilsynet.
Vi er mange som har sendt bekymringsmeldinger til Mattilsynet, men vi får ikke noe ordentlig svar.
DA NIBIOS TESTER fant pyralider, hadde endelig Frydenlund noe å banke i bordet med. Hun opprettet Facebooksiden Sprøytemidler i øko-gjødsel, info, for å ha et sted å dele informasjonen hun fant. Tips om skader fra forbrukere strømmet inn. – Jeg har brukt hundrevis av timer på å samle dokumentasjon og å ringe rundt til hagesentre, forhandlere og produsenter for å be dem sjekke opp gjødselproduktene sine, forteller Frydenlund.
– Vi er mange som har sendt bekymringsmeldinger til Mattilsynet, men vi får ikke noe ordentlig svar. Det har vært frustrerende å kontakte myndigheter og forhandlere. Enten er det stille i den andre enden, eller en «hvem er du»-holdning. Antakelig fordi jeg «bare» er en forbruker som tilfeldigvis snubla over noe stort, forteller Frydenlund. – Men noen har vært ydmyke og hjelpsomme, og tatt tak. I Norge har vi fått stoppet mange av disse skadelige produktene rettet mot hobbygartnere, sier Frydenlund.
Torhild Tveito Compaore, seniorrådgiver i Mattilsynet skriver i en e-post til Ren Mat at de som omsetter gjødselvarer har et ansvar og en aktsomhetsplikt for innhold av plantevernmiddelrester, jamfør forskrift om gjødselvarer av organisk opphav. – Mattilsynet vil vurdere plikten opp mot virksomhetens egen dokumentasjon ved tilsyn. Det er ikke en grenseverdi for innhold av plantevernmiddelrester i gjødselvarer, og det vil derfor gjennomføres en samlet vurdering. Vi kan derfor ikke generelt svare ja eller nei på at det dreier seg om regelverksbrudd, skriver Compaore.
I ØKOLOGISK JORDBRUK etterstrebes det kretsløp. Husdyrmøkk og plantemateriale blir kompostert, og gir ny næring til jorda. I utgangspunktet en løsning for framtida, på veien mot et mer sirkulært og bærekraftig samfunn. Men når kretsløpet forurenses med kjemisk-syntetiske sprøytemidler og andre miljøgifter skaper det alvorlige problemer. Og det er det som har skjedd i pyralidsaken.
– I en ideell verden fungerer kretsløpene i økologisk landbruk perfekt med «rene innsatsmidler», men slik er ikke realiteten, fortsetter Wright. – Det er tillatt for økologiske bønder og gartnere i Norge og EU å bruke konvensjonell gjødsel og kompost hvis det trengs, men ikke gjødsel fra industrilandbruk. Vi ser at dette kan være nødvendig så lenge det er for lite organisk materiale med økologisk opphav tilgjengelig. Men dette er noe også industrien vet å bruke til sin fordel, sier hun.
– Denne saken tyder på at det kan være på tide at jord- og gjødselprodukter kommer inn i vår nasjonale øko-forskrift, slik det er gjort i Danmark. Der kan jord og gjødsel med økologisk innhold merkes med Ø-merket mens konvensjonelle gjødselprodukter må merkes tydelig med «Ikke-økologisk produkt, som kan brukes til økologisk produksjon». Dette vil være svært opplysende for forbrukerne. Ø-merket er en veiviser for at jeg som forbruker kan velge et faktisk økologisk produkt. Dagens ordning for gjødselprodukter er rett og slett umulig for meg som forbruker å forholde meg til, sier Wright.
Dagens ordning for gjødselprodukter er rett og slett umulig for meg som forbruker å forholde meg til.
JANNE FRYDENLUND kom tidlig i kontakt med hobbygartner Lena Israelsson i Sverige som hadde begynt en liknende forbrukergranskning der. Funnene deres var påfallende like, både produkter og planteskader. Det fikk ballen til å rulle der også. – I april i år kom endelig rapporten med tester fra den svenske organisasjonen FOR (Fritidsodlingens Riksorganisation), sier Frydenlund. – 10 av 11 testede produkter inneholdt rester av klopyralid. Dyrkningstesten viste skader på plantene fra alle 11 produkter. I Sverige har denne saken blitt veldig stor. SVT har skrevet mye om den og KRAV har meldt at de skal gjøre en lynrask endring av regelverket, for å kunne hindre at konvensjonelle landbrukskjemikalier finner veien inn i økologisk dyrking. I Norge har giftsaken så og si ikke vært omtalt i media, selv om vi er flere som har tipset. Det synes jeg er merkelig, sier Frydenlund.
Organisk: stammer fra levende materiale
Organic: to betydninger; både økologisk og organisk
KRAV: Svensk sertifiseringsordning for økologisk
Debio: Norsk sertifiseringsordning for økologisk
ET LITE GJENNOMBRUDD for berørte bønder og hobbygartnere i Norge skjedde tidligere i år. I februar sendte Mattilsynet ut informasjon til produsenter av gjødselvarer med en veiledning om at gjødselvarer ikke bør markedsføres til sensitive vekster dersom anbefalt bruk fører til et innhold på mer enn 1 μg/kg av klopyralid eller aminopyralid, enkeltvis eller i kombinasjon i jord og dyrkingsmedium.
Spørsmålet er om veiledningen spiller noen rolle for hva som selges i butikkene. Det er ikke en forskriftsendring. Og verken produsenter eller forhandlere av disse gjødselvarene har rapporteringsplikt på innholdet av pyralider. Det gjøres heller ikke tilsyn i butikkene. Mattilsynet opplyser at det ikke er planlagt noen spesiell tilsynskampanje på dette i år. Hvorvidt det likevel vil bli gjort enkelte tilsyn, basert på bekymringsmeldinger, er for tidlig å si noe om. – Er det gjort funn i importerte produkter som ikke omsettes etter nasjonalt regelverk, men etter prinsippet om gjensidig anerkjennelse av produkter er det litt mer krevende å stoppe produkter, skriver Compaore fra Mattilsynet i en e-post.
Det er altså fortsatt «fritt fram» for produsenter med disse produktene, og opp til kunden å være observant og klage inn til Mattilsynet for å få fjernet skadelige produkter. I likhet med hobbydyrkere må også øko-bønder selv passe på at det de tar inn på åkeren sin ikke overskrider økologiforskriften – altså må alt med liten skrift leses ettersom «fangnettet» åpenbart ikke fungerer etter hensikten.
Mattilsynet opplyser om at listen over tillatte gjødselvarer i økologisk produksjon trolig revideres neste år, og det kan derfor komme endring i reglene for dette.
– HVOR ER FORBRUKERSIKKERHETEN lurer jeg på? Hvorfor er det forbrukers ansvar å sjekke om forhandlere selger produkter uten gift, spør Frydenlund. Hun ringer fortsatt rundt og ber forhandlere om å fremlegge tester. – Jeg følger med på alle nye gjødselprodukter. Nå som jeg har grenseverdi-anbefalingen er det litt enklere. I dag startet jeg dagen med å kontakte Europris og Coop Obs, etter at flere har tipsa meg om planteskader, forteller Frydenlund. – Forhandlere kjenner ikke til den nye anbefalingen til Mattilsynet. Hvorfor blir det ikke påkrevd en test før det når butikkhylla?
Det er altså ingen automatikk i at giftig gjødsel blir stoppet, og nå begynner Frydenlund å bli lei. – Det burde ikke være meg som sjekker dette. Men jeg slutter ikke. Folk sender meg fortsatt spørsmål om skader og bilder, for de vet ikke hvor ellers de skal henvende seg. Jeg blir lei meg når jeg ser bilder av noen som har planta tomater, kanskje for første gang sammen med barna sine, også går det i vasken, sier Frydenlund:
– Opplever du pyralidskader, klag til butikken og meld det inn som bekymringsmelding til Mattilsynet, oppfordrer hun.
Jeg vil jo anbefale dyrkere å være kritiske til hvilke produkter de bruker.
HOBBYGARTNERE I Sverige har denne våren rapportert om posejord-produkter med samme skadelige effekt på tomatplantene og minst en posejord har blitt trukket fra butikker. På den norske Facebookgruppen TomatPrat-gruppa er det flere som rapporterer om dårlig spiring og vekst, problemene gjelder flere jord-produkter. Hva det skyldes er uklart. – Uten å male fanden på veggen så begynner jeg jo å lure på hva jordproduktene egentlig testes for når forskriften ikke følges opp, sier Frydenlund.
– Vi er ikke kjent med rapporterte skader etter bruk av gjødselvarer med norske råvarer, skriver Compaore i Mattilsynet på spørsmål om innrapporteringer på posejord-skader.
VÆR EN KRITISK forbruker, er rådet fra rådgiver på Norsøk, Kirsty Mckinnon. Hun har nylig ferdigstilt en rapport på proff-gjødsel og pyralidskader. – Det viktigste nå er å nå ut med informasjon så både hobby- og proffdyrkere er klar over problemstillingen og symptomer, slik at de kan klage dersom det oppstår problemer. Jeg vil jo også anbefale dyrkere å være kritiske til hvilke produkter de bruker, å lese varedeklarasjonen, sjekke opphav og også bli mindre avhengig av importerte driftsmidler. Det går eksempelvis an å lage gjødselvann av pelletert hønsemøkk fra norsk, økologisk fjørfeproduksjon, sier Mckinnon.
PLANTENÆRING kan vi lage selv. Gjødselvann kan lages av næringsrike planter som brennesle og valurt. Ifølge agropub.no inneholder brenneslevann store mengder bakterier som bidrar til nedbryting av organisk materiale i jorda, og veksthormonet auxin som kan gi bedre plantevekst – som ironisk nok virker motsatt av klopyralid. Har du ikke disse i hagen funker det meste av grønt ugress og gressklipp. Ha plantene på en tønne og fyll på med vann så alt dekkes. La det gjære i 2-3 uker og bland ut 1:10 gjødselvann og vann. Kortreist og forsikret mot giftige uinviterte gjester – og dessuten varsomhetsprinsippet i praksis. For som denne saken har vist; fravær av bevis er ikke det samme som bevis av fravær.
1. Send inn informasjon til Økologisk Norge her.