Fra linje til sirkel

Det er nettopp det sirkulær økonomi handler om, null avfall. En tenker en livsløpsyklus i sirkel, fremfor en linje. Enten det gjenbrukes, foredles på nytt, eller brukes lenger. Kan løsningen på natur- og klimakrisen ligge i den originale modellen – moder jord?

I dag er det menneskenes behov som definerer hva vi tar ut av naturressurser, på naturens bekostning. Dagens lineære modell, som følger det såkalte ta-lag-kast prinsippet, er ikke lenger egna og det var den vel heller aldri.

Naturen har drevet med forskning og utvikling i 3,8 milliarder år, påpeker Janine Benyus, en av grunnleggerne av biomimicry, en retning innen sirkulærøkonomi (1). Konseptet avfall finnes ikke i naturen, det er heller starten på noe nytt. Gitt naturens lange erfaring med å opparbeide et velfungerende system er det sunn fornuft å tenke at vi, beboere i samme system, også bør ta lærdom og jobbe med, og ikke mot, naturlovene.

– Å øke ressursproduktiviteten, eller å kutte sløsingen, blir den største forretningsideen i vårt århundre, sa Per Espen Stoknes til Dagens Næringsliv i fjor høst. Han omtaler det som «mer med mindre», og ikke bare «mindre er mer» i sin nyeste bok Grønn vekst. Mer av det gode med mindre av det dårlige, skriver Stoknes. Det er altså mulig med vekst, samtidig som vi sparer jorda for miljøskader og utarming. Dessuten, litteraturen bak sirkulærøkonomi viser at modellen også kan være en katalysator for mer grunnleggende samfunnsendringer (1). Kan det sirkulære samfunnet være den etterlengtede fortellingen om en verden post-klimakrise som vi kan strekke oss etter?

Dersom norsk matproduksjon blir mer kretsløpsbasert kan det bidra til å nå klimamålene i Parisavtalen.

SIRKULÆRE SAMFUNN er på manges lepper: EU, FN, Verdens Handelsorganisasjon, Granavolden-plattformen og blant folk. Nylig kom Norges dom hva gjelder sirkularitetsnivå, som vi kommer tilbake til (ja, vi panter flasker og biler, men er dessverre ikke så flinke ellers). EU-initiativet Circular Economy Action Plan viser at å gjøre samfunnet mer sirkulært er en vinn-vinn-situasjon, for klima, naturen og for oss. Ved å bruke ressurser og avfall bedre kan vi spare milliarder av euro, skape 700 000 arbeidsplasser og ja, spare 450 millioner tonn karbonutslipp, hvert år. Dessuten bidrar en sirkulær modell til mer resiliente samfunn og arbeidsmarkeder. Altså mer motstandsdyktige mot sjokk som pandemier og klimaendringer (2). Styrkede lokale verdikjeder og desentralisering av næring og myndighet kan skape samfunn som er mer smidige og responsive, og setter pålitelighet fremfor vekst.

– Det er et systemrammeverk med tre prinsipper, drevet av design og innovasjon; eliminere avfall og forurensning, beholde produkter og materialer i bruk og regenerere økosystemene, skriver Jason Woolven fra Ellen Macarthur Foundation, en pådriver for sirkulær økonomi (3).

PANTEORDNINGEN funker. I fjor høst ble 92 prosent av mineralvannflasker og -bokser pantet. Alt blir resirkulert. Utenom det står det ganske dårlig til. Der verdens gjennomsnitt ligger på en sirkularitet på 8,6 prosent, ligger vi på 2,4 ifølge The Circularity Gap Report Norway. 97,6 prosent av totale materialer forbrukt i Norge går ikke tilbake i systemet. Nederland er en ledestjerne med hele 24,5 prosent. Landets mål om 100 prosent sirkularitet innen 2050 vitner om stor vilje til å utfordre dagens systemer og tankesett.

Innen samfunnsbehov er infrastruktur, bolig og mat områdene der omlegging til sirkulærøkonomi kan gi størst effekt på materialfotavtrykket, ifølge rapporten. Den har sett på hvordan seks sektorer kan jobbe strategisk med å forbedre sirkulariteten. Dersom alle seks områdene legger om til sirkulær økonomi kan sirkulariteten komme opp i hele 45,8 prosent og karbonavtrykket reduseres med hele 63 prosent(!).

INNEN MATPRODUKSJON finner vi problemer langs hele den lineære matforsyningslinja (legg merke til at den omtales som «linja»). Uten å grave i dem kan vi trekke frem kunstgjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler, som produseres av og med ikke-fornybare ressurser, forringer jord og forurenser økosystemer. I naturen utgjør nitrogenoverskudd den tredje største trusselen mot biologisk mangfold, etter utbygging og klimaendringer (4). At matproduksjon domineres av et fåtall plantesorter bidrar til mindre biodiversitet og sårbarhet overfor plantesykdommer og skadedyr, som igjen bidrar til mer bruk av kjemiske sprøytemidler.

Dersom alle seks områdene legger om til sirkulær økonomi kan sirkulariteten komme opp i hele 45,8 prosent og karbonavtrykket reduseres med hele 63 prosent(!)

Usunn mat er et globalt helseproblem, det er også en del av det uegna matsystemet. For hver dollar brukt på mat, brukes to dollar på helse- og miljøskader (5). Altså på å fikse skader fra hvordan maten produseres, og hva den gjør med oss. Den lineære modellen har heller ikke noe «fangnett» for matavfall. Kasting av mat langs hele verdikjeden utgjør 20 milliarder årlig i Norge (10). Samtidig som mat kastes ett sted i verden, lider noen andre av mangel på mat.

LØSNINGEN EKSPERTER peker på er ikke bare sirkulære matsystemer, men regenererende matsystemer. Matproduksjon som fungerer som et slags plusshus for planeten, den gir mer tilbake enn det den tar ut. Istedenfor å være en industri som utarmer jorda og truer dyre- og insektliv, kan matproduksjon være en driver for biodiversitet, kretsløpsproduksjon, regenererende natur og helse, og lokale verdikjeder. Kan vi tenke oss en industri som har mer potensiale enn matproduksjon til dette?

– Sirkulær økonomi bidrar til optimalisert bruk av ressurser, sier Bob van Oort som forsker på mat og klima ved Cicero. – Det bidrar til redusert matsvinn, økt bruk av biprodukter, og økt resirkulering av næringsstoffene tilbake til jord, som øker kvaliteten av jorda. Det er dermed en viktig bidragsyter til redusert forbruk og forbedret produksjon, og bidrar slik til reduserte utslipp. Det igjen bidrar til å øke sjansene for at vi klarer å holde oss innenfor klimamålene. Det er et meget bra tiltak, men alene er det ikke nok til å begrense klimaendringene mot 1,5–2 grader oppvarming. Forskjellige studier viser at det også må forbedret matproduksjon og kostholdsendringer til – i tillegg til sterk redusert bruk av fossile drivstoffer, sier han.

FIRE STRATEGIER trekkes frem i The Circularity Gap Report Norway som kan brukes der det er hensiktsmessig: Slow flows – bruk lenger; Narrow flows – bruk mindre; Regenerate flows – gjør ren; Cycle flows – bruk igjen. For sirkulære matsystemer er det først og fremst Narrow flows og Regenerate flows som er aktuelle strategier.

Bruke mindre betyr at ressurser inn må kuttes. Det siktes til importert fôr og kunstgjødsel i rapporten. Fordi husdyrhold har et større avtrykk i form av arealbruk, vannressurser og karbonutslipp pekes det på å styre mot et råvarebasert kosthold, som er mer balansert mellom planter og kjøtt, sistnevnte har 45 prosent økt forbruk siden 1989. Det nevnes ikke husdyrhold i utmarka, selv om beiting er trukket frem som karbonbindende og positivt for biologisk mangfold, av blant annet AgriAnalyse og Nibio.

Fordi mat og plantedeler er biologisk masse, har det stort potensiale for regenerate flows. En regenererende matproduksjon forutsetter at den biologiske massen er egnet for retur til økosystemet og bærekraftig fremstilt. Det vil si eliminere bruk av fossile råvarer, kunstgjødsel, kjemisk-syntetiske sprøytemidler og andre miljøgifter. The Circularity Gap Report 2021, som ser på verden under ett, trekker frem økologisk landbruk som en mulighet for å redusere dette. En regulering som forankrer balansen mellom husdyrproduksjon og øvrig landbruk trekkes frem. En slags god nabo-ordning; mat-og planteavfall fra grønnsaks-og kornproduksjon kan bli husdyr-og fiskefôr, og husdyrgjødsel kan gjødsle grønnsakåkrer. Og mer enn en god nabo; sirkularitet kan være lokale nettverk av tilgjengelige ressurser i flyt.

REGENERATIVT LANDBRUK er stadig en nisje i landbruket, men spås å bli mainstream i søken om alternativer til den lineære landbruksmodellen. Regenerativt landbruk sees gjerne i sammenheng med de sirkulære metodene i økologisk landbruk, som kompostering, bruk av nærliggende ressurser og jordoppbygging.

En regenererende matproduksjon forutsetter at den biologiske massen er egnet for retur til økosystemet og bærekraftig fremstilt.

Nylig kom en rapport fra den biodynamiske gården Fokhol i Stange i Innlandet som undersøkte om kretsløpsprinsipper herfra kan brukes i jordbruket ellers for bærekraftig matforsyning. Målinger, gjort over tre år, viste at grunnleggende økologiske prinsipper for kretsløpsjordbruk bidro til en betydelig reduksjon av ressurser inn til gården og mindre overskudd av plantenæringsstoffer som forsvinner ut av systemet (6). Klimaavtrykket fra arealene på gården var 60 prosent mindre enn det gjennomsnittlige norske jordbruket, regnet per megajoule i matvarer. Forskerne antok at utslipp av metangass fra husdyra og utslipp av nitrogenforbindelser fra jord, planterester og gjødsel ble helt eller delvis kompensert av karbonbinding i jord dyrket med biodynamiske metoder. Resultatet indikerer at dersom norsk matproduksjon blir mer kretsløpsbasert kan det bidra til å nå klimamålene i Parisavtalen.

MATSVINNET MÅ kuttes eller utnyttes langs hele verdikjeden. Digital teknologi kan gi oss en dypere innsikt i hvor matsvinnet kommer fra, hjelpe oss å bli kvitt det, og hvordan bruke det til nye produkter, gjødsel og energi. Matsentralen og Too Good To Go er gode eksempler på hvordan det kan gjøres. Men vi må ikke glemme i teknologiforelskelsen at matsvinnet er et strukturelt problem i dagens system.

London har satt et mål om at nedbrytbart og resirkulerbart avfall ikke skal sendes på dynga, men brukes, innen 2026. Frankrike også, med et påbud om at store matbutikker må distribuere overskuddsmat. Norge har vedtatt at en matkastelov skal komme, men Regjeringen vet ikke når og den er ikke nevnt i Klimaplanen. EUs Farm to Fork-strategi innebærer en kraftig reduksjon av matavfall utenfor kretsløpet, det skal heller erstatte kunstgjødselbruk. Målet om å tredoble økologisk landbruk i EU innen 2030 er en del av samme strategi. Dessuten kan matavfall bli til mer enn gjødsel. I Italia lages papir av bi-produkter fra pastaproduksjon, og appelsin-, drueskall og overskuddsmelk blir til tekstiler.

BUILD BACK BETTER er et uttrykk vi kjenner igjen fra Joe Biden; bygge opp igjen bedre enn det som var. Innen sirkulær økonomi er desentralisering en økende trend som en strategi for å bygge opp resiliente samfunn etter koronakrisen. Lokale materialstrømmer er mer fleksible og ressurseffektive, mindre rigide. Dessuten styrkende for lokaløkonomi og felleskap (1). «For noen representerer dette et nytt verdisyn, og et skifte vekk fra en økonomi drevet frem av internasjonal storkapital», skriver samfunnsøkonom Ebba Boye i en rapport for Framtiden i våre hender (1).

Både The Circularity Gap Report Norway og Ellen Macarthur Foundation mener lokal matproduksjon er bedre for både gjennomsiktighet, klima og naturmangfold. Studier viser at global matproduksjon i stor skala er en trussel mot biologisk mangfold (7).

Det vil kreve et skifte i jordbrukspolitikken, som styrker selvforsyning, lokal matdistribusjon og småskala landbruk.

For et par år siden skrev Kari Gåsvatn kronikken Kortreist mat blir ikke kastet i Nationen. Hun fikk ikke kjøpe en ost fordi den hadde gått ut på dato. Den måtte bli kastet i søpla. «I en bygdebutikk ville jeg sikkert fått den utgåtte osten til halv pris. Et lokalt meieri kunne beregne bedre hvor mye ost som skulle lages, og det ville ikke gå dager tapt til lagring og transport», skrev hun. Jo nærmere maten er produsert oss, desto mer verdi har maten – eller hva?

Det vil kreve et skifte i jordbrukspolitikken, som styrker selvforsyning, lokal matdistribusjon og småskala landbruk. I dag er det fordelaktig for bonden at nabogårder legger ned slik at hen kan leie jordene for å oppfylle stordriftsfordelene i landbrukspolitikken. Matdistribusjon og -logistikk er i stor grad sentralisert, der mat sendes fra en ytterkant i Norge, til sentralvarelagre på Østlandet og tilbake der det kom fra.

EU VISER MUSKLER til å drive frem endring gjennom European Green Deal, Farm to Fork og Circular Action Plan, som vil ha påvirkning på Norge gjennom EØS-avtalen. Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli et foregangsland i utviklingen av grønn, sirkulær økonomi. Planen skal legges frem denne våren. Det sirkulære systemet kan ikke funke med kun en optimalisering av dagens system, der vi henter enkeltelementer som biogassproduksjon og økt resirkulering, men ellers driver business as usual. Det må et større systemskifte til. Kritiske barrierer er manglende kunnskap og etablerte kulturer (9). Planeten krever en omstilling og omstillingen må derfor starte i hodene våre. For å lukke sirkelen kan vi se til vårt originale system, moder jord.

Les også En modell for sirkulær matproduksjon.

Kilder:

1. Sirkulær framtid – om skiftet fra lineær til sirkulær økonomi av Ebba Boye. Framtiden i våre hender rapport, 2019
2. The Circularity Gap Report Norway, 2020
3. A circular economy is vital for meeting goals of the Paris Agreement av Jason Woolven. greenbiz.com, 2021
4. Nitrogen deposition and plant biodiversity: past, present, and future. Richard Paine m.fl., 2017
5. Cities and circular economy for food. Ellen Macarthur Foundation, 2019
6. Bærekraftig matproduksjon med søkelys på næringsbalanse og klima. Studier av den biodynamiske kretsløpsgården Fokhol Gård og norsk jordbruk 2014-2017. Artur Granstedt. 2020
7. International trade drives biodiversity threats in developing nations. M. Lenzen m.fl., Nature, 2012
8. The Future Is Circular av Erik Kobayashi-Solomon. forbes.com, 2019
9. Kunnskapsgrunnlag for nasjonal strategi for sirkulær økonomi – Delutredning 2, Barrierer for å utløse potensial for sirkulær økonomi i Norge. Deloitte, 2020
10. Food Waste in Norway 2010-2015. Aina Elstad Stensgård og Ole Jørgen Hanssen. Østlandsforskning, 2016