Alle har vi minner om noen eplesorter som gjorde ekstra inntrykk på oss. Men det er ikke lett å finne dem i butikken. Vi aner at de eplene som trumfer topplista har en selvforsterkende effekt – det er som regel de mest populære vi finner i butikken og dermed handler: Aroma, Summerred og Discovery. Den biodynamiske bonden Olav Jønsi har alltid vært opptatt av å tilby et bredt utvalg av eplesorter. På Jønsi Gård ved Notodden i Telemark dyrkes tjue eplesorter, fem pæresorter og plommer.
Vi møter bonden i den vakre eplehagen med utsikt over Heddalsvannet og blånene bak – runde, litt eventyrlige koller som er typiske for området. I hagen er også kona Inger Lie og Edita Arbasauskaite. – Nå har blomstringen endelig kommet godt i gang, sier Olav, som er fornøyd med at varmen har kommet etter en kald vår. Epleblomstene er dus rosa og yndige. Blant dem summer biene til Olav, som har omtrent 30 bikasser for å sikre god pollinering. – Her kan du se en av fuglekassene, sier han og peker på et tre. Et smart tiltak for å redusere insektsangrep.
Trærne her har de samme grunnstammene som da hagen ble etablert for 30 år siden.
DEN STORE EPLEHAGEN er annerledes enn andre. – Trærne er større og har mer plass, forteller Olav. – Jeg bruker en grunnstamme med sterkere vekst og med bedre forankring i jorda. Antonovka heter den, den stammer fra Ukraina. Jeg frøsår egne grunnstammer, og da får de pålrot, en dypere rot som ikke trenger vanning. Den tåler også frost og blåser ikke ned. Olav viser oss et tre med kraftig stamme, som har fått podet på en ny grein med en ny sort. – Vi bruker de samme stammene når vi dyrker nye sorter. Da kommer frukten mye raskere, for treet er jo allerede i gang. Undertegnede har selv gått på gartnerskole på Vestlandet, og ble lært at epletrærne må skiftes ut omtrent hvert tiende år. – Det er utrolig kostbart å bytte ut trær, forteller Olav. Trærne her har de samme grunnstammene som da hagen ble etablert for 30 år siden. – De bærer godt med frukt, er friske og trenger lite stell, så jeg ser ikke noen grunn til å hogge dem ned.
I BIODYNAMISK LANDBRUK skal alle gårdens ressurser komme fra gården eller fra lokale, fornybare ressurser. Derfor kalles det et kretsløpsjordbruk. Rudolf Steiner, som dannet grunnlaget for det biodynamiske landbruket, advarte i sin tid mot konsekvensene av at jordbruket trekkes ut av naturens sammenheng. Dette var for omtrent hundre år siden, i en tid da det moderne landbruket gjorde inntog med bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Steiner var inne på en tematikk som fremdeles er relevant.
Under føttene våre er et teppe av gule løvetann. Løvetannen kommer selv, og den er jo viktig for oss biodynamikere fordi den fanger lys – gule blomster er solfangere, forteller Olav. Vi har skjønt at enga under trærne har en nøkkelfunksjon. – Eplehagen skal være selvforsynt med næring. Derfor slår jeg enga et par ganger i sesongen, slik at graset blir liggende og etter hvert brytes ned til næringsstoffer, som igjen frigjøres og tas opp av trerøttene. Enga har mye kløver som fikserer nitrogenet fra lufta og binder det i plantematerialet. Det blir næring som ikke er lettopptakelig, og det er viktig. Det gir en tettere cellestruktur på eplene, og mer smak, forteller Olav, som bruker den gamle, røde traveren Ferguson 35 til å slå med. En blomsterstripe mellom trærne lar han stå. – Den tiltrekker seg nyttedyr og pollinerende insekter.
Derfor kalles det et kretsløpsjordbruk.
Det er altså livet i jorda som skal gi næring, ikke rask gjødsel, poengterer Olav. – Vi gjødsler jorda, istedenfor plantene. – De gamle antroposofene var veldig opptatt av hva jorda inneholdt, og at dette skulle omgjøres til tilgjengelige stoffer som plantene kunne ta opp og skape liv i jorda. Mikroorganismene og soppnettverket mykorrhiza – biodynamisk landbruk handler om å få fart på dette systemet, forteller han.
VI BLIR INVITERT inn i våningshuset på kaffe. Inger forteller at gården og huset stammer fra en gang på midten av 1600-tallet. Første etasje har lavt tak, små dører og kraftige takbjelker. Andre etasje ble bygget på senere, og her er finstuene og god takhøyde. – Denne etasjen ble bygget på 1800-tallet, da var det en urbanisering av bygder rundt om. Det ser vi på veggmaleriene og stukkaturen her også, sier Inger. Vi står i en mørkerød stue. – En rød finstue måtte man ha, også her. Vi har forsøkt å beholde mest mulig av disse originale fargene, forteller Inger. Linoljemalingen og vakre takmalerier datert en gang på 1800-tallet har tålt tidens tann.
DA ALTAKONFLIKTEN STOD på på slutten av syttitallet gikk Olav på distriktshøyskolen i Bø. – Alle lærerne dro til Alta for å delta i folkeaksjonen. På denne tiden var det en oppblomstring av miljøengasjement, forteller han. Olav gikk miljø- og naturvernlinja, hvor det ofte ble diskutert økologisk landbruk. Senere begynte han på Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland, som da bare hadde økologisk landbruk som valgfag. Da han kom hjem til gården bestemte han seg for å legge om fra konvensjonell kornproduksjon til økologisk fruktdyrking. Emil Mohr, grunnlegger av Debio og en mentor innen økologisk landbruk på den tida og i mange år senere, kom på den første Debio-inspeksjonen. – Mohr anbefalte meg å bruke biodynamiske preparater for å bygge opp jordlivet, spesielt humuspreparatet.
Det er altså livet i jorda som skal gi næring, ikke rask gjødsel.
Gode naboer har Olav også, som stiftet selskapet Økofrukt med den økologiske nabobonden Alf Kigen. Sammen er de landets største produsent av biodynamiske og økologiske epler. Nesten alle eplene leveres til Coop, utenom et par hundre kilo som går til Oslo Kooperativ og til direktesalg fra gården. Finner du et norskprodusert eple fra Änglamark, Coops økologiske merkevare, stammer det etter all sannsynlighet fra Økofrukt.
– Hvordan beskytter du trærne mot sykdommer og skadedyr?
– Mot insekter bruker jeg rapsolje blandet med grønnsåpe, det ødelegger membranen på insektseggene. Men det aller viktigste er valg av sorter, helst skurvresistente sorter, sier Olav. Omtrent halvparten av sortene i eplehagen på Jønsi er skurvresistente. Skurven kjenner vi som små brune flekker, og er en landeplage for eplebønder. – Johannes Øydvin har vært en veldig viktig person for eplesortsutviklingen i Norge og eplehagen her. Han jobbet tidligere som sortsforedler ved NMBU, men nå er han lykkelig pensjonist. Rundt ti av eplene vi dyrker her har han avlet frem, mange skurvresistente.
– En av sortene vi har avlet frem her er Your Choice, som Petter Stordalen sponset. Vi testdyrket den, og Økofrukt eier rettighetene. En annen fantastisk sort er Katinka; en tidlig sort, Sonja; oppkalt etter dronningen og Katrine; som kan lagres hele vinteren, forteller Jønsi.
– Hvordan foredler man frem en eplesort?
– Øydvin tar en epleblomst fra en god sort som han bestøver med pollen fra en annen sort med en god egenskap. Så skjermer han blomsten fra mer bestøvning, og sår frø fra dette. Alle frøene blir ulike sorter. Han dyrker dem frem, sjekker om de er skurvresistente, for deretter å sjekke om de smaker godt. Oppfyller de begge krav så avler han videre på det. Vil man dyrke frem en eksakt lik sort så må det podes, forteller Jønsi.
Mange fleipa og noen mente det var galskap og aldri kom til å gå. Men når det ble god økonomi i det, så slutta de.
DET ER LETT å få med seg at biodynamikeren har et brennende engasjement for å dyrke på lag med naturen. Han har dyp kunnskap om samspillet mellom planter, insekter og dyr og hvordan eplehagen hans kan passe inn i dette bildet. Tidligere har Olav vunnet Økologisk Norge-prisen Årets Meitemark for sitt arbeid med å utvikle økologisk og biodynamisk fruktdyrking og for samarbeid med forskning og dagligvare. – Da jeg startet opp var dette en øvelse for spesielt interesserte, sier han. – Mange fleipa og noen mente det var galskap og aldri kom til å gå. Men når det ble god økonomi i det, så slutta de – da er alt godtatt vet du, sier han og ler.
Gårdskatten Habben tasser inn på kjøkkenet. En robust langhåra pus med hvite støvler. – Habben jobber her, han har faktisk en veldig viktig jobb, sier Olav og ler litt. – Han fanger jordrotter som spiser på røttene på trærne. Han pleier å legge dem på dørtrammen og mjaue stolt, før han spiser dem hele. Habben kan bli ganske feit i perioder når det er mye jordrotter, altså, sier Olav.
– Jeg har så lyst til at mange skal komme innom gården og få smake på det store mangfoldet som finnes innen frukt. Det er viktig med personlig kontakt, da får jeg tilbakemeldinger og jeg kan også fortelle om hvordan vi driver gården, sier Olav. Vi har besøkt ham tidligere og handlet rå eplesaft, og vet at han også har gode historier og andre skrøner på lager for besøkende.
