Reportasjer

Regenerativ jord og lykkelige dyr

Plogen står nedstøvet på låven, jorda pleies med regenerative metoder og grisene løper fritt på stranda. På Nedre Skinnes gård er det smil og latter, lykkelige griser, sauer og folk.
Nedre Skinnes Foto Jo Straube

Energien bobler over hos Live Svalastog Skinnes, mens Kristoffer Svalastog Skinnes er litt mer knyttet til jorda. Begge har et stort engasjement for det de driver med og har hårete mål for å bli best i verden på dyrevelferd, klima og sosiale medier. Den siste delen er det Live som står for, gjennom egen gårdsblogg blant annet. Kristoffer må bare finne seg i å stoppe i arbeidet både titt og ofte for å posere for Live. Faktisk har han blitt litt bitt av basillen selv, og kommer stadig med forslag til hva Live kan ta bilde av.

For Kristoffer er opptatt av å lære andre om den veien de selv har gått, fra seksti år med konvensjonell dyrking av korn og potet på gården og med det ei utarma jord, til nå å satse på regenerativt jordbruk og biodynamisk dyrking.

– Vi ønsker å tenke langsiktig slik at jorda blir verdifull og fruktbar for kommende generasjoner også, derfor dyrker vi nå korn og gress med regenerative metoder, sier Kristoffer. Han tror dette er fremtidas driftsform. Fortsetter vi som før, er matjorda vår brukt opp i løpet av de seksti neste årene. Nylig ble han inspirasjonsbonde i Landbrukets Økoløft, der har han mulighet til å inspirere og lære andre bønder om hvordan de gjør det på Nedre Skinnes. I tillegg til gjennom Lives blogg da, så klart.

GÅRDEN LIGGER idyllisk til ved Krøderfjorden, og nede på stranda kryr det av griser. De flokker seg rundt oss når vi skal ta bilder, og selv om de er skikkelig søte, er de ganske så nysgjerrige. Den som står for lenge stille, blir dyttet, nappet og småspist på. Om å gjøre ikke å skli i søla, men Live, som har lang erfaring med å ta bilder av grisene, får til og med tatt en «pigfie» med en av skjønningene.

– Jeg blir helt overvelda når jeg ser hvor bra de har det, og hvor lykkelige de er.

Ingen tvil om at dette er en sosial gjeng. Hele livet lever de sammen med grisefamilien sin som har hvert sitt halmhus. De passer på seg og sine, er renslige dyr som holder huset reint og fint. Avføringen sprer de utover hele området de går på. Siden de ikke har svettekjertler, trenger de vann og gjørme for å kjøle seg ned. Så hva er vel da mer perfekt enn fri tilgang til egen strand? Hit går grisene hver dag for å ta seg et bad.

– Jeg blir helt overvelda når jeg ser hvor bra de har det, og hvor lykkelige de er, sier Live. Det er ikke uten grunn at hun kaller dem «happy pigs». Ikke som et markedsføringsstunt, men fordi de faktisk etterstreber at dyrene på gården skal ha et så bra liv som overhodet mulig.

Derfor har de også bygget et eget slakteri på gården. Dyrene avlives i kjente omgivelser og uten noen form for stress. Stress utløser en rekke reaksjoner i kroppen som kan påvirke kjøttkvaliteten. Live og Kristoffer er overbevist om at du vil merke forskjell på stressfri hjemmeslakt og annet kjøtt. Kjøttet blir solgt i hele, halve og kvarte dyr – direkte til forbrukeren. Slik kan kunden få et forhold til hele dyret, ikke bare ribba og indrefileten.

Hjemmeslakterier er underlagt de samme strenge reglene som de store slakteriene og under slaktingen er en representant fra Mattilsynet til stede for å kontrollere at alt går riktig for seg.

Dyrene avlives i kjente omgivelser og uten noen form for stress.

KRISTOFFER OG LIVE STARTET med korndyrking da de overtok gården i 2012 og har dyrket økologisk siden 2017.

– Først dyrket vi konvensjonelt, men det appellerte ikke til meg. Jeg likte ikke den kjemiske behandlingen. Bedre å stimulere det som er bra, enn å bekjempe det som ikke er bra. Jeg hadde hørt om regenerativt jordbruk og fikk trua på det, forteller Kristoffer.

Plogen er satt på låven for å støve ned og plantevernmidler kjøper de ikke lenger.

Siden han sjøl ikke tåler hvete og det er et miljø av kornbønder i Sigdal som dyrker økologisk urkorn, var veien kort til å bli medeier i Økologisk Spesialkorn, eller Sigdalsmølla som bygningen med mølla heter. Urkorn egner seg bedre til økologisk dyrking, og gjennom mølla får de god pris for kornet.

– Dessuten er det vanskelig å dyrke moderne hvetesorter økologisk uten stor nitrogentilførsel. Moderne hvetesorter er i stor grad avlet fram med støtte fra sprøytemidler for å klare seg mot ugras, og for å bære stor avling må man bruke syntetisk veksthormon og soppmiddel, fortsetter Kristoffer.

Kornet sås sammen med en underkultur bestående av oljevekster og urter. Når kornet er høstet, blir underveksten frest i små biter til kompost som dekker jorda. Det kan sammenlignes med bio-gressklipping. Biomassen som ligger igjen, tilsettes levende bakteriekultur (ferment), som bidrar til omdanning til mold/humus. Deretter sås kornet på nytt, enten om høsten eller våren, uten noen form for forutgående jordarbeiding. Hvert år får en fjerdedel av underkulturen vokse opp til eng som slås som fôr til sauene. Et slikt vekstskifte er en viktig del av skadedyr-og sykdomsbekjempelse i åkeren.

REGENERATIVT JORDBRUK har som formål å bygge opp moldinnholdet i jorda. På Nedre Skinnes driver de med regenerativt jordbruk på tredje året. Kristoffer var en av de første i landet med regenerativ korndyrking. Plogen er derfor satt på låven for å støve ned og plantevernmidler kjøper de ikke lenger. Ved å sverge til regenerativt jordbruk kan utviklingen med tap av organisk materiale i jorda reverseres. Jorda skal bygges opp igjen, med disse metodene til hjelp: bearbeide jorda så lite som mulig, variere plantene i jorda så ofte som mulig, dekke til jorda så mye som mulig og drive med målretta beiting med de dyra en har. Slik kan jorda også binde CO2 og dermed ha en positiv effekt på klimaet.

Grunnen til at vi vil bearbeide jorda så lite som mulig, blant annet ved å pløye, sier Kristoffer, er fordi jordarbeiding fører til store tap av organisk materiale i jordsmonnet og forstyrrer det biologiske livet. I tillegg fører det til at jordas evne til å transportere og lagre vann blir dårligere.

– Vi ønsker å tenke langsiktig slik at jorda blir verdifull og fruktbar for kommende generasjoner

Grisen er også en aktiv del av det regenerative jordbruket. Grisene overflatekomposterer jorda. Avføringen inneholder ferment, humusstoffer og gjødselmidler. Slik kan en trekke veksler på de ressursene som finnes på gården. Målet er å bli selvforsynt med gjødselmidler og det overordnede målet er å bygge opp moldinnholdet og ivareta livet i jorda slik at den blir sunn og fruktbar.

– Allerede nå etter bare to år ser vi positiv effekt på jordstrukturen i åkeren og vi har mer meitemark og liv i jorda sier Kristoffer.

PÅ NEDRE SKINNES er de med i prosjektet «Fem trinn til fruktbar jord». Det er en metode innen regenerativt landbruk ledet av firmaet Vitalanalyse. Prosjektet har som formål å øke jordfruktbarheten og karbonlagringa i norsk jordbruksjord gjennom økt stedstilpasset praktisk og teoretisk kompetanse om regenerativt landbruk. 5-trinnsprosessen krever en relativt liten investering sammenlignet med andre regenerative dyrkingssystemer for korn. Strukturrasjonaliseringa har vært hard med kornbøndene de siste åra, og denne metoden er en måte å dempe strukturutviklingen i kornsektoren på.

KJENN DIN BONDE er en pågående fotoutstilling i regi av Buskerud Bonde- og Småbrukarlag, hvor tekst og foto i denne artikkelen hører til. Utstillingen viser fram hverdagen til fem økobønder i Buskeruddelen av Viken. Følg med her for mer informasjon og plasseringer i 2020: kjenndinbonde.no
NEDRE SKINNES GÅRD ligger ved innsjøen Krøderen i Krødsherad kommune. Gården består av 320 daa innmark, 70 daa beiter og 6500 daa skog. På gården produseres de gamle kornsortene spelt, emmer, svedjerug og bygg, som selges via Økologisk Spesialkorn, samt kjøtt fra frilandsgris og sau, slaktet på eget slakteri. Gården tilbyr leieslakt, har egen butikk og driver en rekke andre tilleggsnæringer, som overnatting i bl.a. tretopphytte og yoga i lavvo.

Flere artikler