Regenerativ Kjokkenhage Hakon Mella Hage Bok 29 Aug2012 0019
Dyrk selv

Den regenerative kjøkkenhagen

Det blåser en ny, varm vind gjennom landbrukets enger verden over. Den synger om karbonlagring og jordoppbygging. Og refrenget handler om det regenerative landbruket. Hva er det egentlig, og hvordan kan vi nynne med og benytte oss av dette i kjøkkenhagen?

Uttrykket «Regenerativt landbruk» har svakt vaket rundt siden Rodale-instituttet i USA tok det i bruk allerede for tretti år siden. Det er først nå det har kommet til overflaten, volumet har blitt skrudd opp og begrepet har nådd hitlistene hos oss med jord under neglene og grønnsaksfrøposer i skapet. Både økologiske og konvensjonelle bønder verden over har skrudd seg inn på denne frekvensen og det eksperimenteres med nye måter å drive jorda på hvor karbonlagring og jordliv står i fokus.

Regenerativt landbruk er en samlebetegnelse for prinsipper og metoder for å bygge opp toppjorda med organisk materiale, øke biodiversiteten og fremme jordlivet. Dette gjør man ved å tilbakeføre og tilføre organisk materiale til jorda som jorddekke, øke fotosyntesen per kvadratmeter og minimere jordbearbeidingen. Målet er en langsiktig, fruktbar og vital jord som gir økt avling, hvor karbonlagring og økt jordsmonn er bonuser.

Målet er en langsiktig, fruktbar og vital jord som gir økt avling, hvor karbonlagring og økt jordsmonn er bonuser.

Kompost er gourmetmat for plantene – eller rettere sagt for alle mikroorganismene der nede.

EN METODE i landbruket er målrettet beiting, såkalt «holistic grazing management». Med flytting av dyrene i rett tid, «riktig timing». Beitingen stimulerer plantene til ny vekst fordi selv om noen har tatt en jafs av toppen, vil de jo reprodusere seg og de setter alle kluter til for å nå målet. De vokser til igjen hvis de får mulighet til det. Så etter en kortere periode med beite føres dyra videre og plantene får restituert seg, før dyra eventuelt slippes til igjen og syklusen repeteres. Det gjør at totalfotosyntesen i enga øker i løpet av sesongen. Mer fotosyntese øker karbonopptaket fra atmosfæren. Mye av dette blir også tråkket ned i jorda av dyra på beite. De firbeinte beiterne bidrar altså til karbonfangst ved å bare tråkke rundt og tygge. Slik flokker med beitedyr har gjort det siden tidenes morgen. Høner kan følge etter beitedyra og rydde opp. De nyttiggjør seg da av det de større dyra legger igjen, både av plantemateriale og av insektene som tiltrekkes av dyras etterlatenskaper. Og så gjødsler de litt på veien, og krafser og inkorporerer næringen i jorda.

Andre metoder er utstrakt bruk av kompost, organisk jorddekke, fang- og dekkvekster, grønngjødsel og minimal jordbearbeiding. Jordbrukere bytter nå ut plogen med nytt utstyr for å så rett i stubben fra forrige grøde. Kompost har fått en renessanse. Man er mer opptatt av å fange næringen i jorda, få den omgjort til plantemateriale. Særlig den overflødige. Det gjør man ved økt bruk av fangvekster; at man sår noe som tar opp den gjenværende næringen i jorda om høsten og så tilbakefører man den til jorda ved å slå og overflatekompostere disse vekstene. Fokuset er på kretsløp og levende jord. Kort og godt handler det egentlig om å etterligne naturens prosesser, enten det er med bruk av dyr eller ikke.

VI KAN TA MED oss prinsippene fra regenerativt landbruk ut i kjøkkenhagen. Og den enkleste måten å få de ut dit på er å bære ut kompostbøtta fra kjøkkenet. Hvis du vil lage en regenerativ kjøkkenhage starter du her. Kompost og kompostprosessen – nedbrytningen av organisk materiale, er en av hovedbjelkene i det regenerative landbruket. Lag din egen kompost, eller få tak i den andre steder. Det viktigste er å tilføre organisk materiale som øker jordlivet – og bygge opp jordsmonnet.

Det finnes sjelden bar jord i naturen. Organisk materiale komposteres kontinuerlig i overflaten og bygger opp jordsmonnet.

Kompost er gourmetmat for plantene – eller rettere sagt for alle mikroorganismene der nede. Det er nemlig de som gjør næringen tilgjengelig for det vegetative livet. Ikke grav den ned! Det eneste du skal bruke spaden til er å spa og spre komposten over bakken. Gjerne i et tykt lag, 10 til 15 cm. Da holder du ugressfrøene i jorda i ro og tildekket. Mørket gjør at de ikke spirer. Hvis det vokser ugress, eller du vil ta i bruk ett nytt område å dyrke på, for eksempel en gressplen, kan du dekke med brun bølgepapp før du legger komposten i et tykt lag oppå. Pappen blir brutt ned etterhvert. Meitemark elsker den! Husk å fjerne eventuelle teiprester og bruk brun papp uten glossy trykk og farger. Overlapp godt i eventuelle skjøter. Er det kraftige rotugress som kveke, løvetann og lignende bør du legge to lag med papp før du har på det svarte gullet. Planterøttene vil finne veien ned gjennom den etter hvert våte og nedbrutte pappen, men ugresset vil ikke komme opp.

HVIS DU IKKE har tilgang til så mye kompost legger du først kompost på bakken og så papp over. Lag hull i pappen og plant gjennom. Dekk gjerne pappen med høy, halm eller gress. Bruk det du har tilgjengelig av organisk dekkmateriale. Så blir det mer estetisk, pappen brytes fortere ned og den blåser ikke bort.

Prinsippet om å bruke det du har tilgjengelig gjelder også for komposten. Hageavfallskompost, matavfallskompost, husdyrgjødselkompost, markkompost og bokashi o.s.v. Den bør helst være moden og stabil. Da skylles ikke næringen så lett ut, og den er lettere tilgjengelig for planter og mikroliv. Og, du kan så direkte i den uten fare for at kompostprosessen fortsatt er i sving og frøene blir «brent», altså kompostert.

Er jorda under kompakt kan du løsne litt på den ved å stikke ned et greip og brekke den opp litt. Da kommer det oksygen ned og det kickstarter nedbrytningen av organisk materiale i jorda. Etterhvert vil det økte jordlivet sørge for å opprettholde god struktur og luftingen av jorda blir mer overflødig. Mindre arbeid i lengden altså.

Regenerativt landbruk og pløye-/gravefritt er ord som ligger an til å bli populære i søkemotorene fremover.

HAR DU TILGANG til storfe- eller hestemøkk som er delvis nedbrutt kan du bruke det i stedet for kompost. For du må ikke bruke kompost. Det viktigste er at du tilfører organisk materiale, gjerne i tykke lag, og dekker jorda. For eksempel gressklipp, halm, høy uten frø eller oppkutta løv (ikke for tykt lag da det lett blir et tett teppe som skaper anaerobe forhold som ikke er så heldig for nedbrytningen). Merk deg at mye ikkenedbrutt plantemateriale kan tiltrekke seg snegler og tilfører ikke næring like raskt som kompost, og det er fare for at den inneholder noe ugressfrø, så hold et ekstra øye med den.

DET Å DEKKE JORDA gjelder også når du dyrker i potter og kasser. Her kan det være ekstra fordelaktig med jorddekke, da jorda her har en tendens til å tørke fort ut. Tilfør kompost og organisk materiale på toppen. Da holder du fuktigheten i jorda. Næringen finner veien ned til plantene etterhvert uansett.

Det er jo slik naturlige plantesystemer fungerer. Det finnes sjelden bar jord i naturen. Organisk materiale komposteres kontinuerlig i overflaten og bygger opp jordsmonnet. Plantene i kjøkkenhagen er også en del av et lignende (øko)system. Og det systemet kan du til dels styre og designe. Det handler igjen om det vi allerede er så kjent med; å tenke helhetlig og i kretsløp. Og igjen er det mange bonuser. Utover den store klimafordelen ved økt karbonlagring snakker vi økt biodiversitet, mindre bruk av gjødsel fordi mikrolivet gjør mer av næringen tilgjengelig for plantene og mindre luking (færre ugressfrø blir vendt opp i lyset) og bedre jordstruktur, som igjen gir mange fordeler i forhold til vannlagring og -infiltrasjon. Bra for planterøttene er det også.

EN VEKST SOM tradisjonelt krever mye jordbearbeiding er poteter, men jordekkemetoden kan også brukes på disse. Her er du avhengig av mer eller mindre ugressfri jord eller kompost. Det kan du også oppnå ved å dekke jorda med en tykk presenning eller lignende noen uker før du skal plante. I mellomtiden lysgror du potetene. Lag en liten fordypning i overflaten av jorda og legg poteten nedi. Dekk med halm, ensilasje, gressklipp og annet og fyll på underveis gjennom sesongen slik at potetene ikke får lys på seg. Husk å holde det passe fuktig så ikke potetene tørker ut. Du kan dra til siden jorddekket innimellom og høste poteter underveis, du slipper å grave og det er mindre skurv og andre uregelmessigheter på dem. Jorda stortrives!

Belgvekster samler nitrogen fra lufta gjennom sin symbiose med nitrogenfikserende bakterier, rhizobium, på planterøttene.

NESTE STEG PÅ regenerativ-stigen er å dyrke, gjerne samplante, nyttige kulturer som kan bidra til å fremme prinsippene om jordoppbygging. Grønngjødsel og fangvekster. For eksempel belgvekster som samler nitrogen fra lufta gjennom sin symbiose med nitrogenfikserende bakterier, rhizobium, på planterøttene. Kløver er mye brukt. Så gjerne en sort som ikke er vinterherdig, da visner den og legger seg som et teppe over jorden, som perserkløver eller aleksandrinekløver. Disse kløvertypene kan du også så inn i pluggplantene dine når de har fått 3-4 frøblad. Da er det lett å drive ugressregulering rett etter utplanting, og kløveren vil breie seg ut og dekke jorda etterhvert.

Rug kan du så tett om høsten, kjøp økologisk helkorn i butikken. Da ligger ikke jorda brakk over vinteren, og rugen bruker og binder overflødig næring i jorda slik at den ikke vaskes ut. Neste vår/tidlig sommer knekker du rugen når den har fått aks og blomstrer. Det kan du se når det henger litt tørt skall på aksene. Klemmer du på frøet og det kommer en melkeaktig væske ut av det er tiden inne. Knekk rugen ned ved hjelp av for eksempel en brei planke eller finerplate som du tråkker på. Den vil da ikke klare å reise seg igjen og ligge som et tykt teppe som du kan plante gjennom.

DETTE ER NOEN eksempler på hvordan du kan bygge opp jordsmonn og fremme jordlivet i kjøkkenhagen – eksperimenter deg frem. Let opp mer informasjon. Regenerativt landbruk og pløye-/gravefritt er ord som ligger an til å bli populære i søkemotorene fremover. Denne formen for landbruk- og kjøkkenhagedyrking øker raskt i popularitet. Og ikke uten grunn. Fordelene med å drive regenerativt er så mange, både i forhold til arbeidsmengde i det lange løp, mindre ugress, tidsbesparing, klimagevinst og avling. Med utbredelsen følger også nye metoder og verktøy. Og utviklingen går raskt. Både i det store, industrielle landbruket og i kjøkkenhagene. Så pakk bort spaden, invester i kompost og spar på pappen. Dette magasinet kan du rive sidene av etterhvert og bruke som jorddekke under flisa i kjøkkenhagegangene. Syng med og dyrk ren mat med den regenerative metoden. Dekk jorda og bygg den opp. Ovenfra og ned.

KARBONFANGENDE HAGE
Forfatter av boka «The Carbon Farming Solution» Eric Toensmeier anslår at hans egen lille hage, på ca. 1/10 av et mål, kan utligne karbonutslippene til en amerikansk voksen person per år. I hagen har Toensmeier fokusert på karbonfangst og regenerative metoder.
Kilde: rodaleinstitute.org
HÅKON MELLA er utdannet innen bærekraftig matproduksjon og økologisk landbruk fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Høgskolen i Hedmark i tillegg til tekstforfatterutdannelse fra Westerdals. Han er kjøkkenhagebokforfatter, har jobbet i mange år som kokk, har bier i hagen og er ansvarlig gartner på Dysterjordet andelslandbruk i Ås og nye Vaar andelsgård på Nesodden.

Flere artikler