Stiftelsen Holt Læringstun ble til i 2011, og var opprinnelig tenkt som en 4H-gård tilknyttet NIBIO Holt, verdens nordligste forskningsstasjon i jord-og plantekultur. – Men det som var et avgrenset prosjekt for barn, har etterhvert blitt langt større og mer mangfoldig, forteller daglig leder Ute Vogel.
– I dag dyrkes 70 parseller av 300 deltakere i alle aldersgrupper og livssituasjoner, og de fem hagene rettet mot skoler og barnehager får besøk av omtrent 250 barn i året, forklarer hun. – I tillegg har vi en internasjonal felleshage til disposisjon for flyktninger, flyktningeguider og asylsøkere. Vår egen produksjons-og læringshage utvides snart til et andelslandbruk, som pollineres av biene til våre nyutdannede birøktere.
DET VAR DETTE arbeidet, og mer til, som gjorde at stiftelsen ble nominert til Matprisen 2019 i kategorien barn og ungdom. Anerkjennelsen var kjærkommen for Læringstunet, som selv har følt på mye usikkerhet rundt sin egen eksistens. – Den kommunale støtten er politisk avhengig, noe som gjør arbeidet vårt utfordrende og utviklingen lite forutsigbar, sier Ute, som etterhvert har måttet venne seg til fleksible og midlertidige løsninger.
Den kommunale støtten er politisk avhengig, noe som gjør arbeidet vårt utfordrende og utviklingen lite forutsigbar.
Verst var det i 2015, da politiske krefter ønsket å omdanne en del av matjorda på Holt til en ny, sentrumsnær bydel. – Planene om ombygging skapte sterke reaksjoner i befolkningen, og et enormt engasjement for å bevare området, minnes Ute. Holtmarka og Holt Forskningsgård, Tromsøs grønne lunge og «indrefilet», ligger på Tromsøyas beste vestkant. Det biologisk rike kulturlandskapet er en viktig del av byhistorien og et resultat av lange landbrukstradisjoner.
Krisen tvang Læringstunet til å tenke nytt. – Sammen med klima-og miljøaktivistene i «Frisk Pust Tromsø» og landskapsarkitekten Ann-Kjersti Johnsen utviklet stiftelsen en ny visjon om et større urbant landbruksprosjekt. Fram til eventuelle beslutninger skulle tas, fikk vi bruke forskningsstasjonens arealer for å starte opp pilotprosjektet, fortsetter hun.
Krisen tvang Læringstunet til å tenke nytt.
– Kunnskap og handlingskompetanse rundt matproduksjon i byen er en viktig del av lokal matberedskap, noe som blir ekstra tydelig i disse tider, sier Ute. – I år blir den produktive kjøkkenhagen vår omgjort til andelshage. Dersom vi til neste år får mer land til disposisjon, kan et større andelslag med mer profesjonell matproduksjon være veien å gå.
I FJOR GIKK STATEN med på å selge et stykke av matjorda til kommunen, noe som ga Læringstunet muligheten til å jobbe mot en langvarig grunnleieavtale. – Saken går til politisk behandling om kort tid, forklarer Ute. Den blir avgjørende for arbeidet videre, etter at de mistet muligheten til å bruke infrastrukturen hos NIBIO. – Vi er nå herlig uperfekte og enkle i bunnen – dessverre uten fine brosjyrer eller nettsider enda, kun mobile løsninger i form av utekjøkken, lavvo og drivhustunnel, sier hun. – Kanskje er dette ett av suksesskriteriene våre? Her kan man være med å bygge noe nytt og meningsfylt.
OM KORT TID endrer stiftelsen navn fra «Holt læringstun» til «Holt økopark». – Navnebyttet markerer forhåpentligvis en etablering på langsiktig avtalefestet areal, og viser den faglige satsingen på formidling av økologi og sammenhenger mellom klima, miljø og mat, forklarer hun. I tillegg til utdanningsarbeidet kommer Holt økopark til å øke kompetansen innen urbant landbruk og jordhelse. De kommer til å fordype seg i blant annet kompostering, «no dig» og holistisk beitebruk.
Et kreativt, lærende og positivt fellesskap rundt det voksende livet ser ut til å være alt som trengs for å finne mening for mange.
Læringstunet har i snart ti år vært ambassadører for arktisk og lokal matproduksjon, og for en grønnere, mer klimabevisst by. I både mot-og medvind har de beskyttet Tromsøyas grønne lunge og skapt en møteplass som inkluderer. – Vi har mye engasjement og mange fantastiske mennesker med oss. Et kreativt, lærende og positivt fellesskap rundt det voksende livet ser ut til å være alt som trengs for å finne mening for mange. Vi lærer ved å gjøre, og gjør mens vi går, avslutter Ute.
