Plantebasert og sjølberga

Om det er et forsøk på å nå FNs bærekraftsmål, endring i kosthold, eller det løftede blikket på dyrevelferd, er vanskelig å si, men at noen bønder velger å drive en vegansk og plantebasert gårdsdrift, uten animalske ressurser er en realitet. I England går bevegelsen under begrepet Stockfree farming og i USA Veganic, for Vegan Organic. Globalt finnes det nok dyrket mark til å fø verdens befolkning i 2050, også økologisk. Det innebærer at vi spiser mindre kjøtt, kaster mindre mat, og bruker jordarealene annerledes. Vi må rett og slett dyrke mer menneskemat der det egner seg, fremfor å dyrke fôr til husdyr, og belage oss på å ha beitende drøvtyggere der topografien gjør det utfordrende å dyrke grønnsaker, frukt, bær og matkorn. Kan det være at de plantebaserte jordbrukerne er inne på noe?

PÅ TOLHURST ORGANIC har man ikke sett snurten av husdyr på 25 år. Litt rart tenker du kanskje? Er ikke husdyrgjødsel en viktig bestanddel i gårdens kretsløp? Gården, som ligger langs den snirklete elven Themsen vestover fra London, ved foten av Chiltern Hills i Oxfordshire, er en av de eldste økologiske grønnsaksgårdene i England. For femten år siden fikk gården, som den første i rekken, merkeordningen Stockfree Organic, en ordning for økologisk landbruk uten animalske ressurser. Her kultiveres 70 ulike avlinger, fordelt på tre ulike vekstskifterotasjoner.

BONDEN PÅ GÅRDEN, Iain Tolhurst, forteller at det først og fremst er praktiske grunner til at det verken er husdyr eller bruk av husdyrgjødsel på gården. – Vi kan produsere mye mer mat, på mye mindre land på denne måten, enn når du er avhengig av husdyrressurser. Altså bedre utnyttelse av arealet, forteller Iain. – Skulle vi hatt tilgang til egen husdyrgjødsel i grønnsaksdyrkingen vår, måtte gården vært dobbelt så stor for å ha plass til dyr og fôrproduksjon. Alternativt kunne vi kjøpt inn gjødsel fra en annen lokal gård, som kanskje ikke er økologisk. Husdyrene på den gården har mest sannsynlig også spist fôr produsert et annet sted. Man flytter altså fruktbarhet fra en gård til en annen, og påvirker andres landareal, mener Iain. – Vi refererer til dette som «spøkelsesåker», en åker som ikke eksisterer på gården din. Her på gården er det et lukket kretsløpsystem, hvor vi belager oss på fruktbarheten i jorda og gårdens ressurser. Gården er så langt det lar seg gjøre selvforsynt på fruktbarhet, forteller Iain. Frø og treflis til kompost er det eneste som kjøpes inn. Snart er gården også selvforsynt på treflis fra skogen som er under utplanting.

Vi kan produsere mye mer mat, på mye mindre land på denne måten, enn når du er avhengig av husdyrressurser.

SOM VEGANERE ville Iain og hans tidligere partner Lyn produsere mat til mennesker. Ikke mat til dyr, eller dyr som mat. Å bruke gjødsel fra husdyr hadde de i utgangspunktet ikke noe i mot, derimot var det vanskelig å få tak i egnet husdyrgjødsel. – Få gårder i nærheten holdt husdyr, og gjødselen som var tilgjengelig inneholdt rester av kjemisk­syntetiske sprøytemidler og antibiotika. I mange tilfeller er heller ikke gjødselen kompostert godt nok, og i tillegg kommer kostnader ved innkjøp og transport, forteller Iain. – På toppen av dét kom bekymringer rundt kugalskapen som herjet kyrne i England. Smitten oppstod ved at kjøtt­ og benmel tidligere ble brukt i dyrefôr. I USA har man for tiden et nytt E. coli­utbrudd, der man antar at gjødsel fra storfe, som er vertskap for bakterien, sannsynligvis har lekket inn i vanningsanlegg, og blitt spredt med vanning på grønnsaksåkre. Man skal være forsiktig om man bruker husdyrgjødsel, forteller bonden.
– Det er også et etisk aspekt til at vi driver plantebasert. Mange ønsker av dyrevelferdsårsaker ikke å spise mat basert på husdyrgjødsel og støtte opp om husdyrindustrien. Vi kan tilby dem et alternativ.

IAIN KALLER SEG en arbeiderklassekar. Ikke har han vokst opp på gård, og ikke har han gått på skole siden han var femten år. Alt han kan om landbruk er selvlært. Som liten hadde han en inderlig interesse for naturen og studerte helst fugler. Kanskje det er sånn han har blitt bevisst på naturens samspill og detaljer. Livet som økologisk bonde kom som følge av interessen for å beskytte naturen mot rovdrift, også fra landbruket. Ved siden av gårdsarbeidet arbeider han som økologisk landbruksrådgiver, talsmann for Organic Growers Alliance, leder av Thames Organic Growers, og jobber tett med Elm Farm Organic Research Centre. Han har også utgitt bøkene Back to Earth og Growing Green.

Å forvalte jorda og det biologiske mangfoldet er førsteprioritet, grønnsakene blir nesten som et biprodukt av dette.

SELVFORSYNT PÅ FRUKTBARHET og ressurser er et prinsipp for Iain. Driften på Tolhurst Organic er et intrikat system basert på vekstskifte, grønngjødsling, biologisk mangfold og jordas fruktbarhet. Likevel er det ikke så komplisert, egentlig ganske lett ifølge Iain. – Alle som kan dyrke, kan gjøre dette. Systemet krever litt mer organisering, men ikke mer fysisk arbeid eller teknologiske utfordringer, sier bonden. Vekstskifte og rotasjon er essensielt. Jorda må få tid til å bygge opp fruktbarhet. På Tolhurst bruker de syv år i et vekstskifte, der ulike plantefamilier roterer plass i åkeren fra år til år. Dette er en vanlig metode innen økologisk landbruk, for å ikke utarme jorda, men snarere bygge den opp. Iain bruker to av årene til å gro grønngjødsling, altså en blanding av nitrogenfikserende belgvekster. – Blandingen er kompleks, med 25­30 arter som vi skjærer ned om høsten og lar ligge i åkeren for kompostering, forteller Iain. – De neste fem årene dyrker vi grønnsaker, og da sår vi alltid grønngjødsling sammen med avlingen. Om høsten når vi er ferdig med en grønnsaksavling, sår vi også grønngjødsel. Da forsvinner ikke næringsstoffene i jorda i løpet av vinteren, men bevares i plantene og frigjøres om våren. Det beskytter jordoverflaten og sørger for at mikroorganismene trives.

GÅRDEN ER FØRST OG FREMST drevet som et biologisk system. – Å forvalte jorda og det biologiske mangfoldet er førsteprioritet, grønnsakene blir nesten som et biprodukt av dette. Grønngjødsling er det viktigste tiltaket for fruktbarhet, men det legger også til rette for biologisk mangfold under jorda, som bakterier og mykorrhiza, og over jorda tiltrekker grønngjødsel-plantene et mangfold av insekter som er nyttige for skadedyrbekjempelse og pollinering. Jorda blir også mer motstandsdyktig mot sykdommer. Det handler altså ikke bare om fruktbarhet, men et komplett system, forteller Iain.
– Fruktbarheten i jorda har økt mye de siste fem årene, i tillegg til avlingene. Vi ser altså at effekten er akkumulerende, den skjer over mange år.

Prinsippene på Tolhurst Organic er ikke nye. – Vi fant ikke på dette systemet, man kan vel heller si at vi har finjustert det. Fordi vi har ekskludert husdyrgjødsel, må vi være enda bedre på å forvalte jorda. Vi kan ikke belage oss på å fikse en synkende fruktbarhet med eksterne ressurser.

MERKEORDNINGEN STOCKFREE ORGANIC skal fungere som en etisk standard der forbrukere kan være trygge på at det ikke har vært noen form for husdyr involvert i produksjonen. Merkeordningen tillater ikke husdyr eller produkter fra husdyr på gården. Det er heller ikke tillatt å ta livet av ville dyr på eiendommen, med mindre det er helt nødvendig. Både Iain og Soil Association, den engelske forvalteren av økologi-sertifiseringen, var involvert da merkeordningen ble opprettet for femten år siden. Soil Association gjør inspeksjonene for Stockfree Organic-driften, i tillegg til den vanlige økologiske inspeksjonen.

Veldig få produkter er laget uten bruk av ressurser fra dyr i produksjonen, og mange veganere tenker ikke over at det de spiser er basert på husdyrgjødsel.

– Vegan-bevegelsen vokser over hele verden, og er et tydelig tegn på at forbrukere stadig ekskluderer kjøtt i kostholdet. Vi kan ikke fortsette å spise kjøtt i så stor grad som vi har, det er også forskere enige i. Overdrevent forbruk av kjøtt og meieriprodukter har en stor ødeleggende effekt på miljø. Det er en kostholdsendring som er i ferd med å skje, særlig i den vestlige verden, og vi må akseptere det, sier Iain. – Da vi satte standardene for Stockfree Organic, var det særlig med tanke på et bærekraftig landbruk i tiden fremover. Fordi de fleste gårder er avhengig av husdyrgjødsel for fruktbarhet, mente vi det ville bli viktig å vise at det er mulig å drive bærekraftig uten animalske ressurser. Gården er motstandsdyktig mot en rekke risikofaktorer, som klimaendringer, markedsendringer og endringer i eksterne ressurser, nettopp fordi vi er såpass selvforsynte, forteller Iain. – Men mange engelske bønder har ikke den samme sikkerheten, særlig nå i Brexit-tider, og jo større de er desto mer sensitive er de ovenfor endringer i det globale markedet.

ET VEGANSK KOSTHOLD er ikke nødvendigvis det samme som et sunt kosthold, ei heller kan det bety at det er fritt for bruk av animalske ressurser mener Iain. – Det finnes mye vegansk junk food der ute. Den veganske konsumerismen øker, og industrien ser et stort markedspotensial. Det er storproduksjon av så kalt vegansk mat, fri for animalske ingredienser, men som ofte er ultraprosessert mat og usunn. Veldig få produkter er laget uten bruk av ressurser fra dyr i produksjonen, og mange veganere tenker ikke over at det de spiser er basert på husdyrgjødsel.

I dag er det rundt 15-20 gårder som driver på denne måten i Storbritannia, og enda flere internasjonalt, særlig i USA er Stockfree-bevegelsen, eller Veganic som er den amerikanske betegnelsen, i anmarsj, ifølge Iain. – Jeg blir stadig kontaktet av engelske forbrukere og presse verden rundt, og det er tydelig at interessen tar seg opp. Det er en likhet mellom dette og når øko-bevegelsen startet rundt 50 år siden. Da var det mange som mente at økologisk landbruk aldri kom til å bli populært. Den økologiske driftsmåten har vokst seg sterkere i noen land mer enn andre, men den har gradvis blitt en viktig del av landbruket, og vokser seg forhåpentlig sterkere i fremtiden.

EN USIKKER TID, som post-Brexit, er kanskje ikke den beste tiden for endring i landbruket. Men flere tar til orde for at landbruket må endres i en bærekraftig retning. Matjorden utarmes og flere steder ser bønder at avlingsnivåene har nådd en topp, og er på vei ned. – Reduserte avlinger er noe som får bønder til å gjøre endringer. Det er en økende bevissthet rundt jordforvalting på grønnsaksgårder, og grønngjødsling blir stadig mer brukt, også blant konvensjonelle bønder. Det fantes ikke i tankene til bøndene før. Flere store konvensjonelle og økologiske grønnsaksgårder har ikke husdyr i det hele tatt, men kjøper gjødsel utenfra. Vi håper vi kan bruke gården vår som demonstrasjonsgård og vise at det er mulig å være selvforsynt med fruktbarhet, også på storskala gårder. Det er verken rakettforskning eller teknologisk utfordrende, det betyr bare at man må endre systemet på gården, avslutter den optimistiske bonden.