DA BRITENE I JUNI 2016 stemte for å gå ut av EU, kom det som et sjokk på mange. Aller mest på regjeringen, virket det som. De hadde utlyst folkeavstemningen over Brexit før de hadde tenkt ut hva Brexit innebærer. To og et halvt år etter venter nasjonen fremdeles på svaret på det. De gjenværende EU-landene har godkjent skilsmisseavtalen, men i Storbritannia snakkes det både om nyvalg, utsettelse av løsrivelsen og ny folkeavstemning. Og skrekkscenarioene florerer: Hamstring av mat. At motorveien i Kent må gjøres om til parkeringsplass for lastebiler fulle av produkter som venter på tollklarering. GMO-mat og klorvasket kylling fra USA. For hva ville skje med landets bønder uten de 30 milliarder kronene de hittil har fått i subsidier av EU hvert år? Mer nøkterne stemmer har også kommet med varselsrop. Minette Batters, lederen for National Farmers Union, sa at uten en handelsavtale som tillater knirkefri import, vil landet slippe opp for mat i august neste år. Mens Tim Lang, professor i mat-politikk ved University of London, sa at dersom britene skal leve på egenprodusert mat, må de kutte kjøttinntaket ned til en gang i uken, og hele jordbruket må legges om til større primæravlinger. I mellomtiden har byggingen av parkeringsplasser for lastebiler allerede begynt. Så hvor ille er det, og hvordan er stemningen blant britiske bønder?
– JEG TROR EN HARD BREXIT i første omgang ville gi et kraftig slag til mange bedrifter, sier den økologiske bonden Helen Browning. – Og for jordbrukere som driver økologisk ville det bli ekstra komplisert, fordi Storbritannia forsøker å ha samme kvalitetsmålestokk på økologiske produkter som i Europa.
I Wiltshire driver Helen Browning familiegården Eastbrook, som hun vokste opp på. Driften på de 6000 målene er mangfoldig, med både melkekyr, sauer, korn, frukt og grønnsaker, men den økologiske gården er mest kjent for sitt svinekjøtt. Siden 2010 har Helen også vært sjef for Soil Association, som kvalitetsstempler ca. 80 % av all britisk økologisk mat. Denne høsten er hun aktuell med sine betraktninger om livet som grisebonde i boken «Pig. Tales from an organic farm».
Det er ikke bare det økologiske markedet som bekymrer Helen, men hva som vil skje med den rimelig gode kvaliteten i den nedre delen av markedet.
– Hvis du ser på det større bildet, frykter jeg at vi kan ende opp med et todelt matsystem, fortsetter Helen. – Det vil fremdeles være et marked i Storbritannia for produkter av høy kvalitet, men jeg tror det er en stor risiko at flertallet av bøndene kan bli underminert av billig import som amerikansk biff og alle slags matvarer som vi ikke har trengt å importere så langt, og det kan bli svært vanskelig for våre egne produsenter.
– Så du mener det er en viss berettigelse i frykten for at mat produsert i land med langt slakkere kvalitetslover kan havne på britiske butikkhyller?
– Ja, det tror jeg, og det vil bli mange kamper rundt hva som skal merkes og hvordan. Amerikanerne er veldig på hugget med å unnlate å merke mat ordentlig. Dette vil kanskje ikke ramme ferskmat så mye, men bearbeidede produkter med mer uklar merking er rettet mot et marked hvor folk stiller færre spørsmål. Det vil være folk som enten ikke bryr seg så mye om dette, eller som ikke har råd til å bry seg, og de kan ende opp med å spise mat som ikke er tilstrekkelig godt merket, mener hun.
I SUFFOLK driver John Pawsey gården Shimpling Farm, som har vært i familien i fire generasjoner. Han la om til økologisk drift i 1999 og driver primært med sauer, samt havre og bygg. Gården samarbeider også nært med miljøorganisasjoner som kartlegger områdets flora og fauna, og er mye besøkt av skoleklasser.
John mener at så lenge man ikke vet hvilke avtaler regjeringen holder på å utarbeide med EU, er det lett å være pessimistisk. Ikke på egne vegne som bonde – i motsetning til Helen, som eksporterer til EU, har John sitt marked utelukkende i Storbritannia. Men som forbruker og borger er han bekymret.
– Jeg håper virkelig at vi kommer til å importere mat som holder den samme standarden som vi har nå. Men hvis vi havner i en situasjon med sosial uro på grunn av økte matpriser og tomme butikkhyller, mistenker jeg at regjeringen vil importere mat fra hvor som helst til lavest mulig pris for å dempe gemyttene i første omgang. Skjønt, i det lange løp vil nok ikke-statlige organisasjoner ha følerne ute for «Frankenstein-mat», så jeg tror vi er svært klare over fallgruvene med å importere matvarer fra land med lavere standarder, sier han. Sauebonden er også opptatt av at Brexit vil kunne få følger for EU.
– Våre jordbrukskolleger i Europa blir jo også rammet av brudd på alle handelsavtaler med oss. Og når det gjelder utenlandske sesongarbeidere, ville det britiske landbruket bryte sammen uten dem. I likhet med helsevesenet, hotell- og restaurantbransjen og så mange andre bransjer.
