Vi kan lure på hvor forestillingen kommer fra – om at det tryggeste for våre barn er å gi dem barnemat på glass, fremfor å lage maten selv; at barna kan få i seg for lite næringsstoffer hvis vi prøver oss frem hjemme på kjøkkenbenken, at det kan være farlig å gi barna fermentert mat, eller mat som ikke er varmebehandlet til det ugjenkjennelige. At matvareindustrien har spilt en rolle er overhengende sannsynlig. Men endringen fra tider hvor alle barn ble oppfostret på det foreldrene selv kunne fremskaffe, til dagens lange hyllemetere med klemmeposer, tørket fruktgodteri, maispops og stroganoff på glass, har kanskje først og fremst gått parallelt med økt tidsklemme, mer tilgang på ferdigmat og stadig mindre tid rundt felles middagsbord.
FREM TIL FORRIGE ÅRHUNDRESKIFTE hadde ikke foreldre noe valg; de måtte klare seg selv. Foreldre – da oftest mødre, som ikke hadde fått overført kunnskaper fra sine mødre og bestemødre, kunne med litt flaks finne en kokebok om emnet barnemat. Her var oppskrifter og instruksjoner for tilberedning ofte blandet med mat for gamle og syke, da denne også måtte være lettfordøyelig og ha høy næringsverdi. På slutten av århundret så fabrikkfremstilt barnemat dagens lys i USA, men fikk ikke bred utbredelse før på 1920-tallet, da en befolkning utsultet på alt som kunne være raskt og enkelt begynte å oppfatte industrimaten som den hjemmelagede overlegen. Og slik har det fortsatt, noe som kanskje ikke er så rart, all den tid råvarekravene til fabrikktilvirket barnemat er svært høye. Dessuten inneholder den ofte ekstra vitaminer og sunt fett. Hvis maten hadde inneholdt noe den ikke burde, ville selskapet blitt rammet av salgssvikt og dårlig omtale. Og vi snakker tross alt om småbarnsperioden – en tid med søvnløse netter og mange kompromisser. Om man kan bli kvitt ett problem gjør man det vel med god samvittighet. Eller?
Matvarer som ikke er spesielt rettet mot babyer og småbarn under tre år kan inneholde tilsetningsstoffer som ikke er godkjent i barnemat.
DET ER IKKE BARE barna selv som bør være fornøyd når dagens måltider settes til livs. Helsemyndighetene har strenge retningslinjer for hva som er tillatt og ikke når mat markedsføres mot små barn, og konkrete råd om hva maten bør inneholde av næringsstoffer. I henhold til norsk lovverk skal ikke mat som markedsføres til barn under tre år inneholde verken konserveringsmidler, farge- eller søtstoffer. Dette er det lett å lene seg på om man ofte tyr til ferdiglaget barnemat. Men de færreste av oss gir KUN barnemat til de små. Spiser de sammen med resten av familien – noe Helsedirektoratet også oppfordrer til – vil barnet spise bearbeidet mat om det er det resten av familien gjør. Matvarer som ikke er spesielt rettet mot babyer og småbarn under tre år kan inneholde tilsetningsstoffer som ikke er godkjent i barnemat. Dette kan være for eksempel yoghurt med søtstoff, syltetøy med konserveringsmidler eller brus med fargestoffer.
MATTILSYNET AVDEKKET i 2018 alvorlige avvik når det gjaldt merking, dokumentasjon og kontroll på bruk av tilsetningsstoffer i ulike matvarer. Det ble ført tilsyn med 17 leverandører som produserer fett og oljer, krydder, supper, sauser og påleggssalater som selges til forbruker.
– Både hos de som selger tilsetningsstoffer og hos produsentene fant vi flest avvik rundt kjennskap til regelverket for tilsetningsstoffer, manglende dokumentasjon på at tilsetningsstoffene har næringsmiddelkvalitet og merking på produktene. Hos produsentene så vi også at det var manglende kontroll med mengden tilsetningsstoffer som ble brukt. Det ble funnet produkter som ikke overholdt gjeldende grenseverdier for tilsetningsstoffer. Vi fant ingen bruk av ulovlige tilsetningsstoffer i dette prosjektet, sier seksjonssjef Marie Louise Wiborg i Mattilsynet i en pressemelding. Det er lite trolig at avvikene har representert helsefare for forbrukere, men det er viktig at all mat med tilsetningsstoffer overholder gjeldende grenseverdier for å sikre at maten er trygg for alle, heter det fra tilsynet.
Hos produsentene så vi også at det var manglende kontroll med mengden tilsetningsstoffer som ble brukt.
I Ren Mat nummer 30 intervjuet vi forfatter Eva Fjeldstad som blant annet hadde sett på innholdet av konserveringsmiddelet nitritt i leverpostei. Leverpostei er et populært pålegg også for små barn. Hun fant at et barn på 25 kilo kan spise mindre enn én porsjonspakning per dag for ikke å overstige anbefalt daglig inntak av dette konserveringsmiddelet. Når Mattilsynet da i tillegg avdekker manglende kontroll med mengden tilsetningsstoffer som blir brukt, kan vi spørre oss hvilke prosesserte matvarer som egentlig er trygge for de minste. Det er i alle fall nærliggende å tenke at hjemmelaget, økologisk mat – og økologisk barnemat kan være et godt utgangspunkt for sikre at barnas helse ikke skal kunne påvirkes negativt av tilsetningsstoffer, konserveringsmidler og sprøytemiddelrester.
DET MESTE AV barnematen vi ser i butikken har gjennomgått såpass mye bearbeiding at den tåler hylletid i et år eller mer. Varmebehandlingsmetoden som sikrer lang holdbarhet i romtemperatur kalles UHT, eller Ultra Heat Treatment. Lege og forsker Lars Henrik Høie fant i sitt doktorgradsarbeid i 2011 at proteiner fremstilt med høy varme kan øke risikoen for hjerte-karsykdom. Forsøkene gikk over åtte uker. Senere har en mindre dansk studie ikke kunnet bekrefte disse funnene, men her fikk forsøkspersonene kun UHT-produkter i tre uker. En stor andel proteinbaserte produkter blir behandlet med UHT – også barnemat som morsmelkserstatning av både ku-og soyamelk, samt melkebaserte måltider og grøt.
Med det forskningsgrunnlaget vi har i dag, er det altså ikke mulig å konkludere med om slik ultrapasteurisering av matvarer har negative helseeffekter. Det vi imidlertid kan si noe om er hvordan barns smakspreferanser utvikler seg, og hvordan de minste foretrekker å få maten servert – om de selv får velge. Og da er gjerne ikke en brun gryterett med forskjellige gjennomkokte grønnsaker på toppen av ønskelisten.
Mange små barn liker å ha full kontroll og oversikt over tallerkenen, og liker ikke at ting blandes sammen.
– Mange små barn liker å ha full kontroll og oversikt over tallerkenen, og liker ikke at ting blandes sammen. Matvarene kan enten serveres en og en, eller stå adskilt fra hverandre på tallerkenen. Skal man servere både ris eller pasta og grønnsaker til middag, kan det være lurt å servere grønnsakene først og la resten vente på kjøkkenet. Serveres de samtidig er det sjanse for at barnet spiser seg mett på pasta og ris og ikke har lyst på grønnsaker, forteller Valérie Lengard Almli ved Nofima. Hun er forsker med forbrukeratferd og sensorikk som hovedfelt.
FRA ET SENSORISK PERSPEKTIV er det uheldig for barnet at gulrotmosen skal ha akkurat likt utseende, smak og konsistens gang på gang.
– Med hjemmelaget mat vil en naturlig variasjon i utseende, smak og konsistens skje, noe som vil øke barnets erfaringer med mat og kunne bidra positivt til å motvirke kresenhet, sier Almli.
Camilla Haugstveit Warren har en mastergrad i samfunnsernæring og arbeider som prosjektleder i Økologisk Norge. Hun tror det «havet» av informasjon som er tilgjengelig om barnemat og ernæring oppleves som overveldende av mange foreldre.
Fra et sensorisk perspektiv er det uheldig for barnet at gulrotmosen skal ha akkurat likt utseende, smak og konsistens gang på gang.
– I likhet med utviklingen av øvrige ferdigprodukter og lettvinte løsninger som finnes i matbutikken, er barnemat på glass, pose og boks noe som har økt i tråd med vår tids «tidsklemme». Det å ha barnemat som er klar til bruk gjør at man har mer tid til annet. Det kan antas at som konsekvens av mindre tid og tilgjengelige alternativer som krever mindre tid, har også kunnskap om matlaging blitt svekket, og som forelder føler man seg kanskje ikke lenger trygg på hva som må til for å lage barnemat som bidrar til tilstrekkelig og god ernæring for barnet. Da føles det tryggere å velge noe som er ferdig vurdert av industriens ernæringsfolk, sier Warren. Hun mener at matindustrien ved å skape lettvinte løsninger kan bidra til å videreføre usikkerheten og mangel på kunnskap hos foreldre.
– Selv om markedsføring av barnemat i Norge er bedre regulert enn mange steder, så vet industrien å bruke «beleilighet» til sin fordel. På emballasjen merkes det ofte tydelig om maten er rik på jern og vitamin D – næringsstoffer foreldre kanskje har fått med seg at er ekstra viktig å være obs på at barnet får nok av, sier Warren. Hun mener den største fordelen med å lage barnematen selv er at man som forelder har full kontroll på hva som er i maten.
– VED Å LAGE MATEN selv kan du også sørge for at barnet blir introdusert for god variasjon av råvarer og smaker, sier Warren.
Britiske studier har vist at barn som spiser hjemmelaget mat – med flere smaker og ulike teksturer – når de er 4 til 6 måneder, i større grad spiser frukt og grønnsaker som syvåringer.
Da føles det tryggere å velge noe som er ferdig vurdert av industriens ernæringsfolk.
Selvsagt er det også viktig at maten inneholder de næringsstoffene barnet trenger. Jernmangel er en av de vanligste mangelsykdommene blant små barn. Når barn fødes har de et jernlager som varer om lag seks måneder. Overgangen fra morsmelk til fast føde kommer ofte rundt denne tiden, og om du lager maten selv, er det derfor sentralt å sørge for at maten barna får i seg inneholder tilstrekkelig med jern, forteller Camilla Warren. Flere tips om jern og barnemat finner du i faktaboksen nederst i saken, sammen med barnematoppskrifter.
I EN BRITISK UNDERSØKELSE fra 2019 fant forskere ved Glasgow University at blant 332 produkter markedsført mot barn, var 41 prosent mindre sunne enn de påsto. Tre fjerdedeler av matvarene som skulle være sunne og inneholde en av dine fem om dagen, inneholdt ikke anbefalt porsjonsstørrelse. Samtidig var det gjennomsnittlige sukkerinntaket på 48 g per 100 g. Skjult sukker kan bidra til overvekt.
De mest graverende eksemplene på markedsføring mot sårbare grupper, finner vi når det gjelder morsmelkerstatning. I rapporten «Don’t push it» avdekket Redd Barna at seks store multinasjonale selskaper bryter Verdens Helseorganisasjons (WHO) retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning, noe som har store helsemessige konsekvenser for barn i lav- og mellominntektsland. Det medisinske tidsskriftet The Lancet anslår at 823 000 barnedødsfall kunne vært unngått om barna hadde blitt ammet. Barn som ikke ammes, har blant annet ni ganger så stor risiko for å dø av lungebetennelse. I tillegg kan dårlig hygiene ved flaskemating øke infeksjonsrisiko.
Rapporten avdekker at matselskapene smører helsepersonell, gir gratisprøver og har massiv markedsføring gjennom tv og sosiale medier. Alt dette er brudd på WHOs såkalte «kode». Denne refererer til «The International Code of Marketing of Breast-milk Substitutes» og tilhørende resolusjoner. Det norske oljefondet er en av de største investorene i morsmelkerstatningsindustrien, og gjennom en pågående kampanje har Redd Barna klart å sette dette temaet på dagsorden hos Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter Oljefondet.
De mest graverende eksemplene på markedsføring mot sårbare grupper, finner vi når det gjelder morsmelkerstatning.
DET ER KANSKJE ikke intensjonene til de internasjonale matselskapene landets småbarnsforeldre tenker mest på når smårollingen er sulten og utålmodig. Praktiske klemmeposer med smoothier, fruktmos og grøtbaserte måltider er en enkel løsning å ty til når man er i farta. Mindre søl blir det også. Men selv om barna ved å spise klemmeposer lærer seg å spise selv, er ikke denne måten å innta mat på den beste for barnas tygge- og sensoriske utvikling. I tillegg kan barnet få i seg mye energi på kort tid.
Søte måltider på pose er heller ikke bra for tennene. For selv om vi snakker om fruktsukker, så er det fortsatt sukker. Programmet Helsekontrollen på TV 2 gjennomførte våren 2019 en større undersøkelse av klemmeposer på det norske markedet. Over 50 ulike typer ble kontrollert, og man fant at de verste inneholder over seks sukkerbiter per pose i form av fruktsukker.
– Klemmeposer er praktiske på farta, men bør ikke sees på som en fullverdig erstatning av frukt og bær. Både sukkerinnholdet, smak og konsistens er helt annerledes enn å spise frukt. Forøvrig fører tygging til høyere metthet enn suging – så for likt antall kalorier blir man mettere av å spise et eple enn å spise eplemos eller drikke eplejuice. Man kan fort innta unødvendig mye kalorier med slike produkter, mener Valérie Lengard Almli.
Norske helsemyndigheter anbefaler maks 10 prosent tilsatt sukker i mat, men går ikke ut og advarer spesifikt mot slike produkter. Det gjør imidlertid næringskommisjonen i foreningen for barneleger og ungdomsmedisin i Tyskland (DGKJ). Komiteen anbefaler at spedbarn og småbarn ikke bør spise moste mellommåltider fra klemmepose i det hele tatt.
– Slik mat bør gis med skje eller som fingermat. Jevnlig inntak av klemmeposer gir risiko for ubalansert næringsinntak og økt risk for hull i tennene og overvekt, heter det fra den tyske foreningen.
Søte måltider på pose er heller ikke bra for tennene.
MEN HVORFOR ER SUKKERINNHOLDET så problematisk? Jo, vi snakker om den søte forbannelsen. Som mennesker er vi skapt for å tiltrekkes rask energi. Evolusjonen har sørget for at vi foretrekker søtsmak fra fødselen av. Dette sikrer at vi liker morsmelk, og senere kan få i oss næringsrik mat som frukt, bær og korn. Gjennom historien har dette vært et redskap for å overleve. Men på bare hundre år har det landskapet av mat vi beveger oss i forandret seg radikalt. I dag lever vi i et miljø hvor fristende og lett tilgjengelig ferdigmat omgir oss på alle kanter. Hvor i naturen finner du en råvare som er rik på både sukker, salt og fett slik mange industrimatvarer er? Ganske riktig – det gjør du ikke!
– For noen tusen år siden fantes ikke muligheten til en slik overeksponering på for eksempel søtsaker, forteller Valérie Lengard Almli. I forskningsprosjektet Barn og matpreferanser i lys av den norske smaken (Barn & Smak) så man på utviklingen i smakssanser og matpreferanser hos norske barn mellom 4-8 år. Målet var å etablere ny kunnskap om smaksutvikling og -preferanser, for igjen å kunne bidra til utvikling og forbruk av sunne matvarer. Blant hovedkonklusjonene var at man hos de minste barna fant at preferanse for høyere sukkerinnhold var relatert til hyppigere servering av søt mat hjemme og bruk av søte matvarer som belønning.
– Smakssansen vår er elastisk, og på samme måte som at jo mer salt du bruker i maten, desto mer trenger du for å kjenne saltsmak, er det slik at jo mer søtt du spiser, desto mere sukker trenger du for å oppnå smaken du liker, forteller Almli, som vil advare mot å «bestikke» barna med søtsaker som belønning hvis de spiser opp grønnsakene sine.
– Vår forskning viser at foreldre som bruker slik belønning har barn som tiltrekkes ekstra av søtsaker. Å få en is som belønning øker isens attraktivitet, og kommuniserer at grønnsaker er noe forferdelig som man fortjener en belønning for å kunne klare. Er målet å få ertene i kroppen den dagen vil belønning virke, men er målet å få barnet til å like erter her i livet så er dette feil strategi, forteller Almli.
BÅDE HVA BARN selv blir servert og hva de ser andre bli servert er viktig for hva de lærer seg å like. Hvor ofte og mye barna eksponeres for en matvare har stor betydning for aksept og valg, heter det i rapporten. Så det går altså an å lære barnet å like en grønnsak.
– Forskning viser at gjentatt eksponering er den mest effektive veien til aksept. Man kan gjerne variere tilberedningsformer og oppskrifter. Blant annet er kokte grønnsaker mye mindre bitre enn rå grønnsaker – og en saus eller litt smør kan også dempe bitterheten. Konteksten er også veldig viktig; assosierer barnet grønnsaken til mas, press, tvang og kjeft vil det ikke komme til å like det! Gjør det heller til en lek, og snakk om hvordan barnet synes det ser ut og kjennes i munnen, tipser Almli.
Det går altså an å lære barnet å like en grønnsak.
Samtidig er det heller ikke slik at alle trenger å like alt – så lenge barnet har et bredt spektrum av matvarer – inkludert grønnsaker det spiser, er det helt i orden at rosenkål eller spinat unngås. Men prøv gjerne igjen om noen måneder eller år; smakspreferanser endrer seg, forteller Almli.
ET BEGREP SOM HAR FÅTT mye omtale de siste årene er såkalt «Baby led weaning» (BLW). En engelsk studie på 9000 barn viser at en tidlig introduksjon av fast føde gjør barn mindre kresne lenger frem. Det kan også bidra til å minske det presset som ellers ligger på måltidene. I BLW legges maten opp i små hauger på matbordet. En gulrotbit her, noen erter der, en brødbit der. På denne måten blir barnet eksponert for et stort sortiment av matvarer, smaker og teksturer, samtidig som det selv styrer matinntaket etter egen sult- og metthetsfølelse.
Hvis et barn i stor grad er oppfostret på ferdigblandede gryteretter og grøt, og ikke har lært seg å skille på smaker når det har blitt to år, øker sjansen for at barn vil avvise en matvare. Særlig gjelder dette grønnsaker som gjerne kan være litt bitre i smaken. Denne tilstanden kalles neofobi, og er en evolusjonær rest som handler om skepsis mot nye ting. I tidligere tider var det en stor fordel om barna som begynte å bevege seg ut av huler eller bort fra bålplassen alene, ikke ble tiltrukket av giftige – og bitre – bær, sopp eller andre vekster. I dag vil vi gjerne merke det på at 3-åringen spytter ut ting som brokkoli og rosenkål. Forsker Almli råder foreldre til ikke å gi opp selv om poden avviser en matvare én eller to ganger.
– Man må gradvis bli vant til både utseendet, lukten, teksturen og smaken. Dette gjøres ved å prøve å gi matvaren gjentatte ganger over tid, gjerne i kombinasjon med andre matvarer som er bedre likt og i nye oppskrifter. Det er også viktig å bli fortrolig med matvaren; til dette er det betryggende å se andre spise og like matvaren, tipser Almli.
STUDIER TYDER på at man kan måtte forsøke både ti og femten ganger før en matvare blir «godkjent». Og i mellomtiden er det ikke rart om man tyr til enklere løsninger – som ferdigkjøpt lasagne eller biffgryte på glass. Økologisk barnemat er ikke beriket. Konvensjonell barnemat kan imidlertid friste forbrukere med ekstra jern eller Vitamin D. Dette øker matens næringsverdi, og kanskje også markedsfordeler? Likevel ser vi at omsetningen av økologisk barnemat er den kategorien med høyest andel økologisk av totalsalget i Norge. I 2018 var mer enn 37 prosent av all barnemat solgt i Norge økologisk. Kanskje er dette et tegn på at vi når vi først kjøper ferdigmat ønsker å velge de beste alternativene som er tilgjengelig for minstemann. Norske gründere arbeider nå med å utvikle en ny serie økologisk barnemat som ikke skal stå i tørrvarehyllen. Malin Bruset står bak satsningen Grogro, som denne sommeren starter produksjon av fersk barnemat for salg fra kjøledisk. Her brukes HPP-teknologi på samme måte som for kaldpresset juice. Produksjonen er finansiert av crowdfunding, og lansering blir i Norge og Sverige i august.
Denne tilstanden kalles neofobi, og er en evolusjonær rest som handler om skepsis mot nye ting.
SÅ GJENSTÅR DET å se om norske foreldre vil omfavne frossen eller fersk barnemat, og dermed oppgi beleiligheten ved å kunne ha kjøkkenskapet fylt av glass med årelang holdbarhet. Det er besynderlig at vårt syn på barnemat i stor grad henger igjen i 1950-talles forherligelse av fast food og industrimat – noe vi gjerne ser på som annenrangs når det kommer til mat for voksne. Bare se på barnemenyene hos landets restauranter, hoteller og idrettsarrangementer. Hvorfor skal barna avses med de minst sunne og minst næringsrike matvarene – ofte gjenkjennelig som mat som begynner på P? Til sammenligning møtes i Sør-Europa hele familien fra besteforeldre til babyer når det er tid for å gå på restaurant, og for barna er bare den beste maten bra nok. Ingen nuggets i sikte!
DET ER IKKE RART at små barn ender opp med å elske pizza, pølser, pasta og pannekaker, når det er det de lærer at de skal hige etter. Når søtmat er belønning hvis de har fått i seg brokkolien, og pølse er fast innslag både som premie og trøstemat etter en fotballkamp. La oss kvitte oss med begrepet barnevennlig først som sist. For all mat kan gjøres barnevennlig. Mat er barnevennlig! Gode matvaner kan starte tidlig, og de begynner gjerne med gode matopplevelser. La oss dele med barna den entusiasmen vi selv erfarer når vi kan kjenne på nye smaker, lukte duften av en ny rett, eller dele et måltid sammen med andre. På den måten legger vi grobunn for ekte matglede.
