1 Vi Forbrukere Jordbaer Foto Leif Arne Akset
Råvarer

Smaken av god samvittighet

Ingenting smaker mer av sommer enn nyplukkede, røde jordbær. Får du tak i de økologiske, får du smaken av god samvittighet også.

Sommer og jordbær. Det hører sammen. Og etter noen gode, varme junidager er de der plutselig. De norske. Fristende, røde, søte og saftige selges de både på torg og i butikker og i boder langs veien. Men hvor er de økologiske jordbærene?

Økologiske jordbærbønder er det foreløpig ikke så mange av her i landet. Bare om lag 40 norske gårder dyrker økologiske jordbær, og de fleste har ganske små arealer, i gjennomsnitt 1,5 dekar. Bare fem produsenter har tre dekar eller mer, ifølge Debio.

AGRONOMISK sett er økologisk jordbærdyrking krevende. Bonden må kunne mye om det hun driver med, og alt må gjøres til rett tid, skal dyrkingen bli lønnsom. Avlingene bonden kan regne med å få i gode år, er noe lavere enn det den vanlige, konvensjonelle jordbærdyrkeren kan regne med å få. Derfor blir de økologiske bærene dyrere. Det er de verdt. De største økojordbæråkrene finner vi på Sørlandet. To erfarne dyrkere i Vest-Agder har til sammen drøyt femten dekar med herlige, røde bær. Begge har satt opp tak over åkeren, en såkalt tunnel. Det krever en ganske stor investering, men særlig i år med mye regn, er taket helt avgjørende for å få en forholdsvis stabil avling.

FOREBYGGING er nemlig helt sentralt for alle som dyrker økologisk. Gjennom hele sesongen må bonden følge nøye med på det som skjer i åkeren, og passe på. I økologisk landbruk er det viktig å styrke det levende jordlivet og forebygge at sykdomssmitte og skadedyr hoper seg opp i jorda. Vekstskifte, som betyr at man dyrker ulike vekster på forskjellige steder og unngår å dyrke den samme veksten på samme jord år etter år, er grunnleggende i økologisk jordbærdyrking. Grunnleggende er også friske planter av en sterk og sunn sort.

Å legge hele åkeren under tak er det viktigste tiltaket for å redusere soppangrep.

EN REGNFULL sommer er jordbærenes største fiende. Da kan de bli utsatt for angrep av gråskimmel (Botrytis cinerea) som gir bærene «grå pels». Soppen kan bety krise for de som dyrker jordbær – hele avlingen kan bli ødelagt. Å legge hele åkeren under tak er det viktigste tiltaket for å redusere soppangrep. Da er det lettere å unngå at plantene blir altfor våte altfor lenge. Plantene må heller ikke stå for tett. Luftige rader og ikke for mye gjødsling er tiltak som forebygger sykdom i åkeren. Planter man tett, vil man en varm og tørr sommer lett kunne få mange flere kilo jordbær ut av samme areal. Men økodyrkerne må forebygge soppangrep ved å plante med større avstand og da heller tåle litt mindre avlinger i de gode årene.

SPYDSPISS er et begrep vi ofte bruker om det økologiske landbruket. Det er når kunnskap og metoder som er utviklet i økologisk landbruk, blir tatt i bruk for å gjøre den konvensjonelle dyrkingen mer miljøvennlig.

Ny fagkunnskap om økologisk jordbærdyrking har kommet på plass i løpet av de senere årene. Mye forskning og forsøksvirksomhet er utført i samarbeid med dyrkerne. Både hvilke sorter som egner seg, rett dyrkingsteknikk og bruk av nytteinsekter i stedet for kjemiske midler har vært tema. Utviklingsarbeidet innen økologisk jordbærdyrking er et eksempel på en slik spydspisseffekt, som etter hvert setter spor også i den konvensjonelle jordbærdyrkingen. Flere dyrkere tar i bruk økometoder.

JORDBÆRKRISE skrev avisene med fete bokstaver sommeren for to år siden. Da ble store deler av avlingene hos mange konvensjonelle bønder ødelagt. Store mengder jordbær måtte kastes. De økologiske dyrkerne hadde langt mindre tap med sine forebyggende metoder og tunneldyrking. Faglig sett var det en varslet krise. I de senere årene har gråskimmelsoppen tilpasset seg og blitt motstandsdyktig mot de sprøytemidlene som har vært brukt. De virker ikke lenger. Soppen er god til å tilpasse seg. Likevel vil mange ha nye sprøytemidler. I 2017 ga Mattilsynet dispensasjon til å bruke et nytt bredspektret, systemisk kombinasjonsmiddel på alle konvensjonelle jordbæråkre i Norge. Dispensasjonen ble gitt uten at miljø-og helserisikovurderinger var utført, og uten at det ble ilagt miljøavgift.

SPREDNING i miljøet er et problem der ugrasmidler, soppmidler og skadedyrmidler blir brukt. Mange midler er systemiske, det vil si at de tas opp i hele planten og fortsatt er inni de delene vi spiser. Pollinerende insekter får stoffene i seg når de samler pollen og nektar. Midlene lar seg ikke vaske vekk, og de blir i jorda etter at dyrkingssesongen er avsluttet. Ofte finner forskerne stoffene igjen i bekkefar, vann og brønner i jordbruksområder. I de senere årene er man også blitt mer oppmerksom på funn av giftrester i grunnvann, der man ikke tidligere har trodd at de kunne finnes.

Etter at prosjektet Landbrukets Økoløft kom i gang for alvor, viser nå flere bønder enn før interesse for økologisk dyrking.

TRE DAGER før plukking er siste frist for å sprøyte med et vanlig systemisk soppmiddel i konvensjonelle norske jordbæråkre. Naturlig nok er dette blant de stoffene som oftest blir funnet igjen i prøver av jordbærene. Mattilsynet fant i 2016 rester av sprøytemidler i hele 93 prosent av de konvensjonelt dyrket norske jordbærene de testet, riktignok i mengder under de fastsatte grenseverdiene. Noen av prøvene inneholdt rester av så mye som sju ulike plantevernmidler, og i to prøver ble det påvist et stoff som har vært forbudt å bruke siden 2004. Det ble ikke påvist rester i noen av de økologiske jordbærene.

LOGISTIKKEN fra bonde til butikk er krevende for økojordbær. Det må gå raskt. Jordbær er generelt lite holdbare. Det gjør salg i butikk mer krevende når volumet er såpass lite. Men i noen butikker går det an å bestille økologiske jordbær. Etter at prosjektet Landbrukets Økoløft kom i gang for alvor, viser nå flere bønder enn før interesse for økologisk dyrking. Så med tida vil sannsynligvis også flere økojordbærdyrkere komme på banen. I mellomtida må vi bruke vår markedsmakt og spørre etter økologiske bær, og vi må kjøpe dem når de er der, og nyte dem med verdens beste samvittighet.

Kilder: NLR – NIBIO – Mattilsynet


Oversikt over landets økologiske frukt- og bærprodusenter under Økoguiden på økologisknorge.no


Flere artikler