Mange av oss er opptatt av at maten skal ha god kvalitet. Vi liker også å ha mer direkte kontakt med de som har produsert den, kanskje fordi det gir oss en ekstra trygghetsfølelse. Og vi liker å kjøpe kortreist mat. Derfor tar flere av oss seg bryet med å reise ens ærend til en parkeringsplass for å hente varer bestilt gjennom den lokale REKO-ringen, eller vi legger turen innom Bondens Marked eller en gårdsbutikk. Noen stiller pliktoppfyllende opp på alle dugnader i andelslandbruket sitt, og høster sine egne grønnsaker. Dette kan gi både god mat og gode opplevelser. Men hva har det å si for jordbruket i landet vårt at mange kjøper mat på denne måten?
NIBIO PUBLISERTE rapporten «Produksjon og omsetning av økologisk frukt, bær og grønnsaker gjennom alternative salgskanaler» i 2019. Gjennom dybdeintervjuer og en spørreundersøkelse blant alle norske, økologiske frukt-, bær- og grønnsaksprodusenter, finner vi at det er til dels store forskjeller mellom produsenter som hovedsakelig selger gjennom de store kjedene, og de som selger mer lokalt gjennom andre, alternative salgskanaler.
Variert dyrking på små arealer, gir også et større biologisk mangfold enn dyrking på store arealer med monokultur.
FOR DET FØRSTE har produsenter som selger lokalt i snitt et langt mindre produksjonsareal. Dette gjelder først og fremst økologiske grønnsaksprodusenter. Dette kan forklares med at for å kunne levere til de store kjedene må bonden produsere en viss mengde av samme type frukt eller grønnsak, ellers vil det ikke lønne seg logistikkmessig. De som selger lokalt har ikke de samme kravene til volum og standarder, og dermed trenger de ikke å være like spesialiserte, og levere store mengder av samme sort og kvalitet. Dette påvirker hvordan de kan drive gården sin. For eksempel: Undersøkelsen vår viser at de som selger lokalt har en mer variert produksjon, med andre aktiviteter på gården, som husdyr eller videreforedling av mat, og de driver oftere med både frukt, bær og grønnsaker på samme tid. Til tross for at arealet deres i snitt er lavere, dyrker likevel grønnsaksprodusenter som selger lokalt et større antall ulike grønnsaker.
AT FORBRUKERE KJØPER økologisk frukt og grønt andre steder enn i kjedebutikker, åpner altså opp for at bønder kan ha en annen type drift. Alternative salgskanaler åpner for muligheten til å dyrke på arealer som er for små til å være lønnsomme med produksjon til kjeder, og som kanskje ligger i områder uten gode leveringsmuligheter for økologisk frukt og grønt til kjedebutikkene. Det betyr også at vi kan få bedre utnyttelse av både store og små arealer som er egnet til frukt- og grønnsaksdyrking, og at forbrukere i større deler av landet får muligheten til å kjøpe kortreist mat.
Variert dyrking på små arealer, gir også et større biologisk mangfold enn dyrking på store arealer med monokultur. Det gjør det også lettere for småskalaprodusenter å drive i tråd med økologiske prinsipper, der det for eksempel brukes gjødsel fra egen husdyrdrift til grønnsaksproduksjon, og varierer mer mellom ulike kulturer i vekstskiftet.
Det betyr mindre matsvinn, som er positivt for klima og miljøet.
GJENNOM ALTERNATIVE salgskanaler finner forbrukeren et mer mangfoldig tilbud av frukt, bær og grønnsaker som er litt utenom standardsortimentet i butikken. Forbrukere som handler på denne måten er ikke så opptatt av at frukten og grønnsakene må ha standard farge, fasong og størrelse, og undersøkelsen vår viser at de som selger alternativt i mindre grad opplever at de må kaste fullt spiselige varer. Det betyr mindre matsvinn, som er positivt for klima og miljøet.
FRUKT OG GRØNNSAKER kjøpt lokalt kan ofte være ferskere enn hos kjedene, siden det er høstet rett før forbrukeren får det. Undersøkelsen vår viser at produsenter som selger gjennom alternative salgskanaler som regel får en god pris for varene sine fordi de selger direkte og ikke gjennom mange fordyrende mellomledd, og kanskje også fordi produktene deres er ferskere og mer ettertraktet fordi de er annerledes. I tillegg hjelper det på lønnsomheten at mindre blir kastet eller må selges som klasse 2 vare fordi det ikke har standard utseende.
Samtidig kan kostnadene for de alternative produsentene være høye fordi de må bruke mer tid på å markedsføre varene sine, både reklamere, levere og selge. Dersom dette markedssegmentet skal øke, kan det være nyttig med tiltak som kan lette denne jobben.
Uansett hvilke tiltak som igangsettes; til syvende og sist er det viktigste hva forbrukerne gjør, og hvor de velger å kjøpe maten sin.
