Handlefri Gaver
Reportasjer

På tide å ønske seg noe

Atter et slips. Skjerf. Bordbrikker. Hodelykt. Jula er den store høytiden for å gi gaver til folk som har nok. Over 80 prosent av folk under tretti år oppgir at de har fått gaver de er misfornøyde med.

GAVENE SOM INGEN vil ha fyller opp boder, skuffer og barnerom. I beste fall havner varene i byttedisken, eller på nettsteder og apper som Finn, QXL og Tise som har høysesong for nye produkter i romjula. I verste fall havner de rett i søpla. En gave ingen vil ha har krevd like mye energi, råvarer og utslipp fra produksjon som gaver som blir høyt aktet og utslitt før de blir kassert.
Når vi vet at CO2 utslipp fra produksjon av elektroniske artikler er snart likestilt med utslippene fra transportsektoren og at en 18-karats gullring produserer 20 tonn restmasse, noe av den giftig, er det all grunn til ikke å gi bort gaver som ingen ønsker seg.

VI HAR SÅ GOD RÅD at vi stort sett kjøper det vi ønsker oss selv. Det å gi en gave dekker først og fremst giverens behov. Mottakerens behov, å få noe vedkommende trenger eller i hvert fall har ønsket seg, blir i stadig mindre grad ivaretatt. Den svenske forbruksforskeren Per Østergaard mener at designtyranniet gjør det stadig vanskeligere for våre medmennesker å kjøpe gaver til oss. En kjøkkenkniv skal ikke lenger bare skjære i mat, den skal også ha det riktige utseendet. De lange byttekøene i romjula vitner om at vi nordmenn er blitt et kresent folk.
Når det er sagt, bør det og nevnes at andelen fattige øker her i landet. 1 av 5 kvinner er bekymret for om de har råd til julegavene i år. Som vi vet har julegavepresset flere nyanser enn kun å finne den riktige gave.

JULEKVELDEN BLIR for mange barnefamilier mer preget av julestress enn julehygge. Store deler av kvelden går til pakke opp gaver. Tre av fire barn får over elleve gaver til jul, og hvert tiende barn får over 30 gaver. Det paradoksale er at det ikke er barnas ønsker eller behov som dekkes av alle disse gavene under juletreet. Det er tanter, onkler, besteforeldre, foreldre og venner av familiens behov for å gi som utløser gaveskredet. Resultatet er at norske barn har i gjennomsnitt 600 leker på rommet sitt. Hvert år importeres 15 kilo leker for hvert barn i Norge.

DET VESTLIGE JULEGAVERITUALET er hovedårsaken til grove overtramp mot arbeidere i den kinesiske leketøysindustrien. Halvparten av omsetningen av leketøy skjer i julesesongen, og lekene har blitt ferskvarer som lages bare noen få måneder tidligere. Den hektiske høysesongen på fabrikkene fra juni til oktober preges av ekstrem bruk av overtid, ifølge Swedwatch og Fair Trade Center.

JULEGAVESKIKKEN HAR LANGE tradisjoner og er opprinnelige en gammel hedensk skikk i Norge. Allerede på begynnelsen av 1000-tallet ga Eirik Jarl folkene sine jólagjöf (julegave) på åttende dag jul. Tusen år senere gir vi fortsatt gaver til jul, og nordmenn er i særklasse i Norden. Vi handler for omtrent 11 000 kroner hver i julemåneden. Det er omtrent dobbelt så mye som våre svenske og danske naboer, i følge tall fra Nordic Research Alliance. Nesten halvparten av oss ender opp med å kjøpe dyrere julegaver enn planlagt. Hele 37 prosent panikkhandler dyre julegaver i siste liten. Likevel er det veldig få som mener at gaver er det viktigste ved jula. I en undersøkelse gjennomført av SIFO er det bare tre personer som mener at julegaver er det viktigste, ikke nok til å gjøre utslag på prosentregningen. I Sverige oppga bare hver tredje person at de ønsket seg julegaver. Undersøkelser viser videre at selv om nordmenn flest deltar i gaveritualet, tyder mye på at de ønsker å holde innsatsen av penger, tid og krefter på et minimum.

MEN HVIS GAVER ikke er så viktig, hvordan har det seg at vi likevel bruker så mye tid og penger på innkjøp av julegaver? Man kan ikke se bort i fra at den brede oppslutningen er et uttrykk for avmakt.
Julegaveekspert og sosiolog Anita Borch i SIFO påpeker at julegaveritualet er en frivillig forpliktelse med visse regler. Jo nærmere man er i familie eller slekt, desto dyrere og mer personlige gaver skal man gi. Barn skal prioriteres foran voksne, og dette gjelder også når barn har blitt voksne. Gaveritualet er så innarbeidet i det norske samfunnet at eventuelle brudd må avtales og begrunnes på forhånd. I dette lyset er det ikke nødvendigvis like lett å droppe gaven eller gi til ideelle formål. Det blir lettere hvis mottakeren faktisk ønsker seg dette, slik at du ikke trenger å frykte at du pålegger mottakeren dine egne holdninger, sier den danske sosiologen Henrik Dahl.

SJANSEN FOR AT du får noe du ikke ønsker deg, produsert på bekostning av moder jords sårbare ressurser, er stor. Vi må bli flinkere til både å gi og få gaver. Skriv ønskelister og be andre gjøre det samme. Og gavene trenger som kjent ikke å være enten harde eller myke. Det kan være opplevelser eller tjenester, turer, middager, billetter til konserter, teater eller kino, barnepass, og aketurer eller gårdsbesøk for barn. Eller støtte til bistandsorganisasjoner.
framtiden.no finner du mange idéer til grønne julegaver. Tenk før du kjøper noe du ikke tror vil bli godt mottatt. Da blir jula litt bedre, for alle.

Artikkelen var på trykk i Ren Mat nr. 5, men er stadig aktuell. Artikkelforfatter Eidi Ann Hansen var da kampanjeansvarlig i Grønn hverdag, og jobber idag for Viken Venstre. Arbeidet til Grønn hverdag er i dag videreført av Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet.

Flere artikler