NESTEN TO MILLIONER grantrær finner veien til norske stuer i løpet av jula. De aller fleste kommer fra norske skoger. I Norge er det nok gran, den eviggrønne har så gode vekstvilkår her at den utgjør nesten halvparten av landets tømmervolum. Få av dem er pekt ut til å bli juletrær.
Som juletre var det først på 1900-tallet at grana fikk innpass hos vanlige folk. Familiefar plukket ut et velegnet tre som sto for nært de andre til å ha en fremtid som tømmer og løftet øksa. I dag er det skogforvalterens jobb å tynne skogen, ikke vår. Med mindre du kjenner en vennlig skogeier som byr på en hyggelig tur, juletrehogst, bål og kos, har vi ikke lov til å forsyne oss. Det kan synes underlig når vi ser så mange utmerkete emner på vår vei, som vi vet står for fall, enten det er langs riksveger eller turstier, men slik er det altså. Ikke lov.
JULETREDYRKING har siden slutten av 80-tallet utviklet seg til en nisje i skog- og jordbruket, og det er satt en felles standard for dyrkingen. Trær med fyldig nålsetting, ensartet farge, symmetrisk form og avstand mellom greinkransene, jevn omkrets, fin avsmalning mot toppen, rett stamme og kun ett toppskudd likestilles med høy kvalitet. For å oppnå godt resultat må naturen hjelpes litt – med sprøyting og gjødsling.
Etter at den nye forskriften om plantevernmidler trådte i kraft i 2015, med krav om å ta i bruk prinsippene for integrert plantevern (IPV), har sprøytemiddelbruken i skogbruket og juletreproduksjonen gått ned. Normen er at så lite kjemisk tilsetning som mulig skal tas i bruk, på begrensede områder og kun ved behov. Men blir trærne smittet eller angrepet er det svært sterke midler mot sopp og innsekter som tas i bruk.
IFØLGE JOHN-ANDERS STRANDE, daglig leder i Norsk Juletre, organisasjonen for produsenter av juletrær, har Norge antagelig de beste forutsetningene i Europa for en produksjon uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler. – Klimaet her er ikke så gunstig for skadedyr som på kontinentet, og gjennomsnittsprodusenten i Norge har et vesentlig mindre areal, slik at man ikke opplever de samme utfordringene som i store monokulturer, forteller Strande til Ren Mat.
– Sammenlikner man norsk produksjon med andre land i Europa, kan vi fastslå at bruken av kjemiske midler i norsk juletreproduksjon er forsvinnende liten sammenliknet med det som importeres. Flere bruker sau til ugrasbekjempning her i landet. På denne måten får man utnyttet produksjonsarealer også til matproduksjon, sier Strande.
NORGES ASTMA OG ALLERGIFORBUND anbefaler å spyle treet før vi tar det med inn i stuen. Juletreet kan være en yngleplass for allergener i form av muggsopp og gammelt pollen fra andre tresorter og planter. Som nevnt tidligere, sprøytes juletrær i mindre grad enn tidligere, men vi stiller oss bak Astma og Allergiforbundet i deres utsagn; Jo mindre kjemikalier i hverdagen, jo bedre. Astma og Allergiforbundet ber oss være observant på importerte trær.
NOEN FÅ JULETREPRODUSENTER dyrker trærne garantert uten kjemisk-syntetiske sprøytemidler og kunstig gjødsel, og har Ø-sertifisering hos Debio. Fremfor å sprøyte med Roundup, eller andre skadelige stoffer, lar de naturen ordne opp selv. Ryddingen av ugraset sørger beitende sauer, ljå, sag og slåmaskin for.
Ved foten av Blefjell dyrker Halvor Garås økologiske juletrær, et naturlig valg ved siden av den økologiske matproduksjonen på gården. – Vanlig gran er enkelt å dyrke økologisk, med lite angrep av skadesopper og skadedyr, sier han. Lus angriper han med grønnsåpevann.
Skal en klare seg som mer eller mindre økologisk juletreprodusent bør du ha god kjennskap til naturen. Garås forteller at gress og andre vekster kan være en utfordring og mer arbeid. Samtidig er gresset en ressurs og blir til næring for trærne.
I Økoguiden finner du oversikt over økologiske juletrær til salgs.
En studie viser at et CO2-utslippet fra produksjon av et kunstig tre brukt i seks år er betydelig høyere enn anskaffelsen av et nytt tre i seks år. CO2-utslippet fra det kunstige treet tilsvarer å kjøre bil i 100 km/t i 145 km.
I Norge blir ca. 4400 dekar med skog sprøytet. Giftsprøytingen fjerner løvtrær og stauder slik at gran- og furubestanden lettere kan vokse frem. Glyfosat virker på de fleste en- og tofrøbladede vekster, men ikke på gran og furu. Glyfosat finnes i mange forskjellige sprøytemider, blant annet Roundup – den mest brukte.
Klipp opp emballasjen med en gang så treet kan få "felt ned" greinene.
I år er det anslått en eksport på 6000 trær, ifølge Norsk Juletre. En norsk fjelledelgran i premium-sorteringen kan koste over 1000 kr i London og Berlin, forteller organisasjonen.
Norge importerer ca. 350 000 trær, hovedsakelig fra Danmark. Danmark er ledende juletreeksportør i Europa, og sender hvert år fra seg mellom 10 og 11 millioner trær. I motsetning til i Norge har det i Danmark lenge vært tillatt å sprøyte trærne med hormonforstyrrende stoffer for å hindre at toppskuddet blir for lang. I 2012 ble dette middelet ulovlig også i Danmark. Danmarks nyeste satsning på eksportmarkedet er Kina.
Ifølge organisasjonen Norsk Juletre er etterspørselen etter økologiske juletrær i de aktuelle landene i Europa anslått til 7-10 %.
Oslo kommune har sendt juletre til Trafalgar Square i London siden 1947. Oslo sender også trær til Reykjavik og Rotterdam. Trondheim sender et tre til Hamburg, Bergen sender til Newcastle og Drøbak ett til Berlin. Trærne velges ut flere år i forveien. Det ryddes jevnlig rundt trærne slik at de kan vokse mest mulig fritt. De siste årene før et tre hugges, gjødsles det med kunstgjødsel slik at nålene skal sitte bedre og grønnfargen blir jevnere.
