Basert på definisjonen av FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) er begrepet "belgfrukt" knyttet til planter i erteblomstfamilien som høstes kun for de tørre frøene. 11 slektninger er inkludert i familien. De dyrkes over hele verden og har alltid utgjort en viktig del av den globale matkurven. I Norge er belgvekster omtalt i Magnus Lagabøtes lover fra 1274 der det i klartekst står at det er forbudt å stjele fra andres bønne- og ertebed. I dag dyrkes det mest erter i Norge, fulgt av åkerbønner som brukes til dyrefôr. Ertene har i stadig økende mengde og varianter fått selskap i butikkene av linser, kikerter og bønner som stort sett importeres fra land utenfor EU. Sytti prosent av den globale produksjonen kommer fra utviklingsland. India produserer omtrent en fjerdedel av verdens belgfrukter, samtidig som de er en av verdens største importører for å dekke etterspørselen. Canada, Kina, Myanmar og Nigeria er blant andre storprodusenter.
De proteinrike belgfruktene er noe av det smarteste bøndene kan dyrke.
BELGVEKSTER utgjør 25 prosent av kostholdet i i-land, hele 75 prosent i utviklingsland og de er en viktig inntektskilde for småskalabønder. Men globalt viser statistikken at produksjonen av belgvekster går ned. Dette er ikke en ønsket utvikling og en grunn til FNs stasing. De proteinrike belgfruktene er noe av det smarteste bøndene kan dyrke. I både i-land og u-land kan det dyrkes mer, belgvekster både kan og bør erstatte kjøttproteinene i større grad.
Verdensbefolkningen øker og folk sulter. Det skal ingen rakettforsker til for å skjønne at vi gjør lurt i å forsyne oss mer av det nederste trinnet i næringskjeden hvis alle skal få mat.
IKKE BARE matsikkerheten er truet, det er også tilgangen på ferskvann. I dag lider 20 prosent av befolkningen i verden av mangel på vann. Også her kommer belgvekster inn som en mulighet. De kan dyrkes i tørre områder med næringsfattig jord, og de behøver forholdsvis lite vann. For å produsere en kilo "industribiff", kylling eller soyabønner trenger du henholdsvis 43, 11 og fem ganger mer vann enn ved å dyrke belgvekster. Noen steder utgjør dagens intense matproduksjon en trussel mot matsikkerheten. Over 30 prosent av matjorda er moderat eller alvorlig skadet, mye på grunn av overgjødsling, overforbruk av sprøytemidler og jordpakking. Belgvekstene får nok en stjerne i boka, de har nemlig den unike egenskapen at de gjør matjorden bedre.
NITROGEN FINNES i store mengder i luften. Nitrogen er et livsnødvendig næringsstoff og en viktig del av detnaturlige næringskretsløpet. For at det skal være tilgjengelig for levende organismer må det være biologisk reaktivt, vekster må kunne benytte det i sin vekst. Dette har belgvekster en særlig evne til å klare. De ordner opp både for seg selv, naboplantene og for det øvrige livet i jorda. Det er bakterien rhizobium som er helten i dette samspillet. Den lever i knoller som er synlige på røttene til belgvekstene. Bakteriene omdanner det utilgjengelige nitrogenet i luften til næring for planten og omgivelsene. Dette kan du se med egne øyne hvis du har sukkererter eller andre belgvekster i hagen. Drar du opp røttene vil du med neglen eller en kniv kunne dele knollen og se om denne er rosa eller hvit. Er den hvit betyr det at jorda er for nitrogenholdig, bakteriene klarer ikke å gjøre jobben sin. Har du kanskje overgjødslet? Er den rosa betyr det en sunn jord og et yrende rhizobiumliv.
NORGE ER EN del av et europeisk prosjekt; Eurolegume, som forsker på hvordan Europa kan produsere mer planteproteiner, helst basert på egne genressurser. Dette for å kunne erstatte kjøttproteiner med mer planteproteiner, både til mat og fôr. Dette er viktig for å styrke selvforsyningsgraden, spesielt når det gjelder fôr. "Oljebelgen" soya brukes som vi vet i stor skala til kraftfôr. Bønnene dyrkes for det meste utenfor Europas grenser. For miljøet er den storstilte soyaproduksjonen problematisk; mer enn 80 prosent av den er genmodifiserte varianter, og kun to prosent har sporbarhet og er sertifisert bærekraftig.
Ved å dyrke flere belgvekster i Europa kan vi bli mindre avhengige av importert soya. Forskningsprosjektet fokuserer på å dyrke erter og åkerbønner i Nord- Europa, mens i sør kan øye-bønnene, som Black eye, bli en viktig ressurs.
Belgfrukter har lav glykemisk indeks og påvirker blodsukkeret i liten grad.
BØNNER, LINSER OG ERTER på tallerkenen er altså bra klimamat, og dessuten sunt for kroppen. Ved siden av de mye omtalte proteinene er de fleste belgfruktene vi skal fokusere på i 2016 fattige på fett og rike på B-vitaminer (bortsett fra B-12), jern, kalsium, fosfor, sink og magnesium. I tillegg er de en god kilde til folat, som særlig gravide bør sørge for at de får nok av, og de er rike på antioksidanter. Belgfrukter har lav glykemisk indeks og påvirker blodsukkeret i liten grad. Når blodsukkeret blir for høyt eller svinger mye kan det føre til insulinresistens som er forbundet med en rekke helse-problemer, som diabetes type 2, fedme og hjerte- og karsykdommer. En studie fra American Society for Nutrition viser at inntak av belgfrukter kan bidra til å holde vekten under kontroll på grunn av at de inneholder langsomme karbo-hydrater, mye fiber og protein som holder deg mett lenge.
I EN VERDEN som blir både tørrere og våtere, tørstes det etter kunnskap om hva som er smart å dyrke og spise. Vi er både overspiste og underernærte, vi hungrer etter kunnskap om sunn mat. Oldtidens råvare er en del av verktøykassa i både landbruket og kostholdet fremover. Stadig dukker det opp utfordringer og problemer knyttet til råvarer og måten disse fremskaffes på. Økt bruk og fokus på belgvekster er en mulighet. Små, fargerike stjerner på en ellers ganske mørk himmel.
Våre favoritter med belgvekster som hovedingrediens: lasagne, bønnesuppe, linsepostei, bønnesalat, middagskaker, linsesuppe med chorizo ....
