TAP AV BIOLOGISK MANGFOLD er et globalt problem som plasseres blant de fem største globale utfordringene. Utryddelse av arter går 100 – 1000 ganger raskere enn naturlig tilbakegang. Det betyr at det i døgnet forsvinner 10-100 arter globalt, hvilket enten bekymrer eller får mange til å handle. Bredspektrede sprøytemidler i landbruket kan utilsiktet minke artsmangfoldet. Dyrkingstiltak i økologisk jordbruk har gode løsninger for naturforvaltning på inn- og utmark.
Økologisk landbruk startet for om lag 100 år siden, da man i ulike land startet arbeidet med å utvikle en annen landbruksmetode enn den gjengse innen landbruket. Et viktig utgangspunkt for dette arbeidet var skepsis og bekymringer for negative effekter av nye driftsmidler på jord, planter, dyr og mennesker, som f.eks. mineralsk nitrogengjødsel og kjemisk-syntetiske sprøytemidler.
Økologisk landbruk har utviklet seg, men driftsmåten framstår fremdeles forskjellig fra ikke-økologisk landbruk innen mange fagområder; helhetstankegangen og varsomhetsprinsippet, eller «føre var»-holdningen, står sentralt når matproduksjonen løpende introduseres for nye innsatsmidler og driftstiltak som kan ha en negativ effekt på omgivende natur og miljø (Serikstad, 2024a). Økologisk jordbruk sikrer stort biologisk mangfold ved å ha et variert vekstskifte, avstår fra bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler og mineralsk nitrogengjødsling, tilfører jorda mye organisk materiale, benytter permanente beiter i utmark og bevarer og utvikler er variert landskap (Hansen m.fl., 2023).
FLERE UNDERSØKELSER VISER at det er et større biologisk mangfold på arealer drevet økologisk, sammenlignet med ikke-økologisk. Resultatene viste at det i gjennomsnitt var 30 % flere arter og 50 % flere individer på økologisk areal. Forskjellene har vært stabile over 30 år. Forskjellen er særlig markant i intensive åkerlandskap (Tuck et al., 2014 referert i Solemdal & Serikstad, 2015). En meta-analyse av 77 studier over 238 vekstskifter i 26 land kombinert med arealbruken i 50 land med henholdsvis økologisk / ikke-økologisk drift viste at økologiske bedrifter hadde 50 % flere vekstkategorier og 15 % lengre vekstskifter enn ikke-økologiske. (Barbieri et al., 2017 referert i Serikstad, 2024a).
DOK-forsøket hos FIBL i Sveits er et mangeårig dyrkingssystemforsøk, hvor biodynamisk, økologisk og konvensjonell drevet jord sammenlignes. En status etter 45 år viser at det i de økologiske forsøksrutene var to til tre ganger så mange spiredyktige frø som i de konvensjonelle. Bruk av blomsterstriper i frukthager bidrar til et mer allsidig og tallrikt økosystem med flere nyttedyr som rov-insekter, pollinatorer og snyltere til biologisk kontroll av skadegjørere. Det europeiske prosjektet EcoOrchard registrerte at epletrær nær blomsterstriper hadde opp til 38 % flere naturlige fiender til lus. Dette førte til 15 % mindre skade pga. lus sammenlignet med epletrær lenger unna (Friis Pedersen & Serikstad, 2019).
Biologisk kontroll med nyttedyr som holder skadegjørere i sjakk er utbredt praksis i økologiske veksthus. Integrert Plantevern (IPV) i konvensjonell drift, som velger minst skadelige tiltak først, følger også denne praksisen. Veksthusbransjen med agurk- og tomatdyrking er godt på vei med hhv. 99 og 86 % brukere som anvender biologisk kontroll (Trandem, 2017).
ØKOLOGISK JORDBRUK ER MANGFOLDIG med henblikk på plantedyrking, husdyrhold og bruk av utmarksressurser. Naturen i Norge gir mulighet for beiting i utmark, som ved ekstensiv drift er i tråd med de økologiske prinsippene. Det kan hentes store mengder fôrenheter til storfe, sau, geit og hest fra utmark, men det anslås at bare halvparten av disse ressursene utnyttes per i dag (Bakken m.fl., 2023). Mange plantearter er knyttet til beiting. Uten beiting gror arealene igjen og det biologiske mangfoldet reduseres. Ressursene i utmark må hverken utnyttes for ekstensivt eller intensivt. Beiteressursene i utmarka varierer mye i omfang mellom fylkene. Beiting og slått til fôr opprettholder biologisk mangfold ved å holde arealene åpne på seminaturlige naturtyper som lauv-eng, slåttemark, strandeng og naturbeitemark. Slike varierte naturtyper og muligheten for å forflytte seg mellom dem er svært viktig for dyrelivet (Bakken m.fl., 2023).
Beitemark som drives uten mineralgjødsel, som i økologisk jordbruk, har vist seg å ha større mangfold av beitemarksopp (Jordal & Gaarder, 1993 referert i Hustad, 2015). Beite- og slåttemark er viktige leveområder for pollinerende insekter. Disse arealene er sterkt redusert de siste 50 årene. I tillegg til nødvendige leveområder er pollinerende insekter truet av sprøytemidler, fremmede arter og klimaendringer (Anon., 2021).
ØKOLOGISKE PRINSIPPER for kontroll av skadegjørere med forebyggende metoder og helsefremmende tiltak gir større biologisk mangfold enn bruk av kjemisk-syntetiske sprøytemidler. I 528 studier med 2618 parvise sammenligninger mellom økologisk og ikke-økologisk viste 86 % av studiene at det var flest plantearter, fleste fugler og
pollinerende insekter og størst frøbank i jorda som var dyrket økologisk (Sander & Hess, 2019 referert i Serikstad, 2024a).
KJEMISK-SYNTETISKE SPRØYTEMIDLER, pesticider, brukes mot ugras, sopp og insekter i vanlig jordbruk. Ugrasmidlene utgjør halvparten av det totale forbruket i Norge (Bakken m.fl., 2024). Virksomt stoff og metabolitter av disse kan komme på avveie i naturen. I 5386 vannprøver fra norske bekker og elver tatt i årene 1995-2018 ble det påvist 78 ulike pesticider (Bechmann m.fl., 2021 referert i Serikstad, 2024a). Intensivering av jordbruket har medført at leveområdene for mange arter har gått tapt. Lukking av bekker, fjerning av steingjerder og dammer, tidligere slått og større redskaper bidrar til dette. Fuglearter som hekker på bakken, f.eks. vipe og sanglerke, er truet (Pfiffner & Stöckli, 2023). Pollinerende insekter er viktige for reproduksjon av 90 % av ville plantearter og 33 % av matplantene i jordbruksproduksjonen globalt (Bakken m.fl., 2023; Hustad, 2015). De trues direkte ved sprøyting, men også indirekte ved at livsgrunnlaget i form av plantemangfold reduseres for eksempel ved å redusere kantsoner og fjerne bunndekket. Pollinerende insekter er den artsgruppen med størst andel rødlista arter, hele 31 %. Særlig er villbier truet (Artsdatabanken 2021b referert i Bakken m.fl., 2024).
VILLE PLANTERS FRØ spres gjerne gjennom beitedyras fordøyelse (Svalheim & Sickel, 2017 referert i Bakken m.fl., 2023). Derimot fremmer gjødsling med mineralsk nitrogen bare få plantearter som er tilpasset høyere næringsnivå i jorda enn det naturlig forekommende. Tilførselen av plantenæring i økologisk drift er generelt lavere enn i ikke-økologisk drift. Organisk gjødsel, bla. i form av husdyrgjødsel, kompost og planterester omdannes til plantenæring over tid, mens lettløselig mineralgjødsel virker raskere. Næringsopptaket fra jord støttes med et rikt biologisk liv og rotnettet er mer omfattende slik at plantene kan ta opp næring fra et større areal. Dermed kan eldre sorter fortsatt dyrkes og større genetisk mangfold bevares (Svartedal m.fl., 2016). Virvelløse smådyr som lever på jordoverflaten er også en viktig del av det biologiske mangfoldet og har stor betydning som livsgrunnlag for andre større dyr. I Tyskland er mengden av insekter redusert med 75 % på vernete arealer i tilknytning til jordbruksarealer i løpet av 30 år, viser 63 studier (Pfiffner & Stöckli, 2023).
TRE GLOBALE OVERSIKTSSTUDIER bekrefter at økologisk jordbruk har en positiv effekt på grupper som pollinatorer, nyttedyr, nedbrytere og artsrikdom av planter. Sammenligningene viser 90 % flere pollinatorer, 35 % flere nyttedyr, 55 % flere leddyr og 75 % flere plantearter (Pfiffner & Stöckli, 2023). Habitater (levesteder) for ville arter er markant større (72 %) på økologiske arealer i landområder med intensivt jordbruk, men også økologisk areal i fjellregioner viser økt naturmangfold på 50 % sammenlignet med ikke-økologiske (Pfiffner & Stöckli, 2023). En norsk sammenlignende undersøkelse av jordliv i bringebærfelt bekrefter også at i jorda og på bakken blir mangfoldet tatt bedre vare på i den økologiske drifta (Wibe m.fl., 2021). I økologisk husdyrhold er det også begrensinger på hvor intensivt dette kan være, f.eks. kan det bare brukes saktevoksende fjørferaser, og det er krav om større areal ute og inne for mange dyreslag.
LIVSLØPSANALYSER, LCA, er en metode for å skape et helhetsbilde av hvor stor den totale miljøpåvirkningen er under et produkts livssyklus. Slike analyser kan også brukes på hele driftssystem i jordbruket. Ved vurdering av et helt driftssystem legges det ofte vekt på klimabelastningen. Dette innebærer ofte at intensive jordbrukssystemer favoriseres. Mindre intensive systemer som økologisk jordbruk blir ikke kreditert i like stor grad fordi beregningene ofte ikke omfatter biologisk mangfold, jordkarboninnhold og forurensning (Hansen m.fl., 2023). Flere parvise sammenligninger av økologisk/ikke-økologisk drift konkluderer med at det er mindre negativ effekt på klima og mindre ressursbruk og økotoksisitet ved økologisk drift. Sammenligningene ble gjort med bakgrunn i 77 studier og konklusjonen gjelder både for utregning per areal og per kilo produkt (Boschiero et al., 2023 referert i Serikstad, 2024a).
Biologisk mangfold
Biologisk mangfold er mangfoldet av levende organismer og omfatter tre nivåer: naturmangfold, artsmangfold og genetisk mangfold. Naturmangfold gjelder økosystemer og kulturlandskap formet av jordbruksdrift (som slått og beiting), og bevares ved å unngå gjengroing og overgjødsling. Artsmangfold er antall arter i planter, dyr og mikroorganismer, og styrkes i økologisk jordbruk blant annet gjennom vekstskifter og samdyrking som bidrar til balanse mellom skade-og nyttegjørere. Genetisk mangfold er variasjon innen artene; i økologisk jordbruk er flytting av gener mellom arter, hormonpåvirkning og homogenisering av frø ikke tillatt. Biologisk mangfold vernes gjennom internasjonale avtaler, blant annet Biodiversitets-konvensjonen (CBD). Kilde: Sabima, Store norske leksikon
ANALYSE AV ØKOSYSTEMTJENESTER kan også gi et helhetsbilde til vurdering av driftssystemer i jordbruket. Økosystemtjenester er funksjoner som enten støtter, regulerer, forsyner eller bidrar kulturelt til hele økosystemet (natur-mangfoldet). FN definerte 24 slike tjenester ved lansering av begrepet i 2005. En nasjonal utredning i Norge
anerkjente økologisk drift, sammen med andre ekstensive driftsformer, som garanti for bevaring av biologisk mangfold, særlig i åpne områder i lavlandet (Anon., 2013).
DET ER VANSKELIG å sammenligne graden av bærekraft, men på europeisk plan er det sammenlignbare standarder på vei. Landbrukssektoren vil etter hvert bli omfattet av dette og foretak vil bli vurdert ut fra sin bærekraftige ytelse (performance) eller sine steg mot mer bærekraftig utvikling (Bakken m.fl., 2024). Siden 2022 har regjeringen rapportert årlig til Stortinget om arbeidet med FNs 17 bærekraftsmål, og fra 2024 er større foretak pålagt å redegjøre for sin bærekraftstatus, basert på både glo-bale og nasjonale indikatorer (Anon., 2024; Bakken m.fl., 2024).
Siden 1995 har man på gårdsnivå i Norge hatt en frivillig rapportering, Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Nesten alle, 99 %, av bøndene er med på dette i en eller annen grad. Noen land har kommet langt i utviklingen av økologisk jordbruk og produksjon. Østerrike er det landet i Europa med størst andel økologisk areal, i 2022 var det 25,3 % av totalt landbruksareal. Østerrikes geografi og landbruksstruktur minner en del om Norges. Det østerrikske nasjonale miljøprogrammet (ÖPUL) anerkjenner økologisk jordbruk som garantist for bevaring av biologisk mangfold, fruktbar jord og rent vann.
DANMARK ER DET LANDET i Europa med størst forbruk av økologisk mat målt i verdi på 11,8 % i 2023 (Ø.L.,2024). En dansk vitensyntese konkluderer med at økologisk jordbruk bidrar positivt til samfunnsgoder som biologisk mangfold, jordfruktbarhet og husdyrvelferd (Jespersen m.fl., 2015 referert i Serikstad, 2024a). EU-gruppa i IFOAM Organics International har lansert kampanjen «Stop harm», som setter fokus på de store skadevirkningene fortsatt bruk av pesticider har. Yrkesmessig eksponering for pesticider settes i kausal sammenheng med flere kreftsykdommmer, og psykisk uhelse. (Benador et al., 2019). Skadevirkningene er en samfunnsøkonomisk byrde.
Ved å støtte økologisk jordbruk i stedet for å være del av pesticidproblematikken, støttes også tilgang på rent vann, fravær av forurensing og bevaring av biologisk mangfold. I ny norsk nasjonal strategi for økologisk jordbruk ordlegges det slik: «For å kunne produsere nok og trygg mat i Norge, også i framtiden, er det viktig å forsterke kunnskap om matproduksjon som ikke går på bekostning av naturen og vårt framtidige ressursgrunnlag. Økologisk jordbruk bidrar til å utvikle norsk jordbruk i en bærekraftig og miljøvennlig retning. Kunnskap om økologien kan bidra til god jordhelse, dyrevelferd, biologisk mangfold og føre til at folk forvalter gården enda bedre» (Anon. 2025).
Litteratur:
Anon. 2013. Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester. Norges offentlig utredninger. NOU:10. Miljøverndepartementet. 431 s.
Anon. 2021. Tiltaksplan for ville pollinerende insekter 2021–2028. Departementene. 72 s.
Anon. 2024. Bærekraftsrapportering. Finansdepartementet.
Anon. 2025. Fra økologisk jord til middagsbord – nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025–2032. LMD. 52 s.
Bakken, A.K. m.fl. 2023. Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon. Kunnskapsstatus for videre analyser. NIBIO Rapport nr. 110 (vol. 9). 90 s.
Bakken, A.K., Haarsaker, V. & Korsæth, A. (red.) 2024. Bærekraft i norsk jordbruksproduksjon. Premisser og tiltak for forbedringer. NIBIO Rapport nr. 110 (vol. 10). 196 s.
Benador, L., Damewood, K. & Sooby, J. 2019. Roadmap to an Organic California: Benefits Report. Santa Cruz, CA: California Certified Organic Farmers (CCOF) Foundation. 44 p.
Bergslid, I., Ebbevik, M. & Serikstad, G.L. 2023. Økologisk landbruk i Østerrike. Politiske virkemidler – et fyrtårn for norsk landbrukspolitikk? NORSØK Rapport nr. 1 (vol. 8). 36 s.
Friis Pedersen, S. & Serikstad, G.L. 2019. Flerårige blomsterstriper – et verktøy til bedre skadedyrkontroll i epledyrking. Norsk bearbeidet versjon av FIBL-utgivelse 2018. NORSØK Faginfo nr. 4 (vol. 4). 16 s.
Hansen, S., Serikstad, G.L. & Bergslid, I.K. 2023. Økt økologisk bærekraft – Utfordringer og muligheter for økologisk landbruk. NORSØK Rapport nr. 8 (vol. 8). 60 s.
Hind, L.J. 2020. Blomstereng og regionale frøblandinger. NIBIO Nyheter.
Hustad, M. 2015. Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste – basishefte om samspill og utfordringer. OIKOS Rapport. 36 s.
Pfiffner, L. & Stöckli, S. 2023. Agriculture and biodiversity. Impacts of different farming systems on biodiversity. FIBL factsheet 1548. FIBL. 16 p.
Serikstad, G.L. 2024a. Hvorfor økologisk produksjon og mat? Oppsummering av litteratur innen viktige fagområder. NORSØK Rapport nr. 17 (vol. 9). 38 s.
Serikstad, G.L. 2024b. Økologisk drift øker det biologiske mangfoldet. Agropub.
Serikstad, G.L. 2024c. DOK-forsøket: Økt jordfruktbarhet og biologisk mangfold. Artikkel på nettstedet Agropub.
Solemdal, L. & Serikstad, G.L. 2015. Økologisk landbruk sin spydspissfunksjon. NIBIO Rapport nr. 87 (vol. 1). 50 s.
Svartedal, N., Tempelmann Mezzera, K.-A. & Bakkebø Fjellstad, K. 2017. Bevaring gjennom bruk er bedre enn bare bruk. Nasjonal rapport om biologisk mangfold. NIBIO Bok nr. 11 (vol. 2). 126 s.
Trandem, N. 2017. Integrert plantevern i Norge. NIBIO Tema.
Wibe, A., Pommeresche, R., Rittl, T. & Båtnes, M. 2021. Jordlivet i bringebær- og jordbærfelt. Effekt av driftsform innen bringebærproduksjon og ozonbehandling av jordbærplanter. NORSØK Rapport nr. 16 (vol. 6). 32 s.
Økologisk Landsforening. 2024. Økologisk markedsrapport 2024. 48 s.
