JEG HAR TATT MED MEG penn og papir ut for å skrive denne teksten, og satt meg i gresset. Til sammen, med armer og bein og blokk, opptar jeg ca. en kvadratmeter. Hvis jeg var et vintre, hvor mange flasker kunne jeg fylle med druesaft? Omtrent 10 flasker. Når bestselgerne på polet selger flasker i hundretusentalls (!), sier det seg fort at det ligger enorme arealer (i utlandet…) bak all denne vinen. Det rare er at i 2023 var vinproduksjonen i verden på det laveste på 60 år, men likevel var tilbudet nesten 10 % større enn etterspørselen. Det var altså et visst overskudd der ute, og for å kvitte seg med overskuddet fins flere utveier. Noen av dem leder til Norge. Kan det hende at noe av overskuddet dumpes i Norge som bulk-vin og utkonkurrerer vår egen eplesider? På samme måte som overskudd av europeisk melk ble dumpet i Sør-Amerika som melkepulver og utkonkurrerte deres egen lokale melk?
Billig rødvin var den minst lønnsomme i 2023, og det ble antatt at det fantes vin tilsvarende to års vinproduksjon på lager rundt om (vi snakker milliarder av liter). Vin ble nesten det nye interiøret, hyllemeter med vin på utstilling som ikke ble solgt. Tiltakene ble som følger: Noe ble destruert, tømt ut, eller omgjort til sprit. Noe ble solgt som bulk (det er fristende å nevne «Falling Feathers» her – uten sammenheng for øvrig – pappvinen som har solgt 1,2 millioner liter i Norge…). Noen anbefalte at vinstokker skulle rives opp med rot, for å få såkalt prisbalanse igjen, i Australia mente noen at 20 000 hektar vinmark burde fjernes for å få ned overtrykket, i Bordeaux 10 000 hektar (ref. CIVB). Men hvor mye vin lages egentlig på et hektar?
Uheldigvis kan vi vanligvis regne med at det lages fra 35 til 175 hektoliter per hektar. Jeg sier uheldigvis fordi det store intervallet viser at avkastning (druer per areal) ikke nødvendigvis sier noe godt om kvaliteten. Ett mål er 1000 m2, og 10 mål er dermed 10 000 m2, – som er ett hektar – omtrent halvannen fotballbane. På et slikt hektar kan man altså høste nok til 3500 liter (35 hl) druesaft, og opptil 17 500 liter (175 hl) vin. Vanligvis! Nå vet jeg ingenting om verdens største vinprodusent, Gallo i USA, men ifølge danske Kryel Vine har Gallo tidvis klart å skvise 250 hektoliter ut av vinmarkene sine, altså 25 000 liter på ett hektar! En gjennomsnittlig vinmark måler 60 hl/ha. For hver slik hektoliter («100-liter») trengs ca. 140 kg druer. For å oppnå 60 hl/ha må man altså plukke 8,5 tonn med druer! (Jancis Robinson, 2006). Et halvt tonn druer må til for å få nok druemost til å fylle et standardfat med vin, det er ca. 225 liter. Det gir 300 flasker vin. Når Vinmonopolet etterspør anbud på vin, etterspør de gjerne minimum 360 flasker, 6 flasker til hver av sine kategori-6-butikker.
VINMONOPOLET FAVNER altså vinprodusenter som leverer så mye som hundretusenvis flasker vin, og så lite som 360 flasker. Hvordan kan vinmakerne (og importørene!) oppnå lønnsomhet i slike omgivelser? Mye av svaret tror jeg ligger i det enorme avkastnings-intervallet i vinåkeren.
I den motsatte enden av all overskuddsvinen er nemlig underskuddsvinen. Den som dyrkes på små plots på få hektar, med lav avkastning (30 hl/ha, mot Gallos’ 250) og ingen tilsetningsstoffer i vinen. Noen ganger er disse vinene sykt dyre, andre ganger sykt billige. Noen naturviner som skal drikkes ferskest mulig, er så attraktive og laget på så lav avkastning at de setter dyre Bourdeauxviner i skyggen og gjør vinkjellere til veggtapet.
Andre av disse småvinene vandrer bare på folkemunne, de forblir undergrunns-vin, og når aldri internasjonale markeder. Men noen av dem finner veien til norske polhyller. Mange av dem fra familieeide vingårder med bare 3-4 hektar, kanskje 6. Lav avkastning er ikke ensbetydende med høy kvalitet, kanskje er det minst like viktig at man ikke har ørten hektar vinmark å håndtere. Underskuddsvinen som er håndverk, har kanskje gjort planeten noe godt i sin tilblivelse, med bidrag til en frodig vinmark og et mer stabilt økoystem. Eg heiar på dei små og benkar meg på restauranten Huset i gato i Mosjøen.
«Vin ble nesten det nye interiøret, hyllemeter med vin på utstilling som ikke ble solgt.»
Kilder:
Reinert, S. Eirik. EU som kolonimakt. Klassekampen (2025)
Ruinberg, Rudy. France kicks off plan to grub up nearly 9% of Bordeaux vineyard-Decanter (2023)
