Fiks ferdig saktemote

VI HAR BLITT VANT til et raskt forbruksmønster der klær er billig og lett tilgjengelig. «Fast fashion»-industrien produserer nye kolleksjoner på løpende bånd, som gjør det fristende å kjøpe nytt i stedet for å reparere. Men hva om vi tok et steg tilbake og heller fokuserte på å ta vare på klærne vi allerede eier? Det er nettopp det Hanne Næss fra Fikseklubben og Marie Årsland Bruce, forfatter av Fiks ferdig!, ønsker å inspirere til. Gjennom sine prosjekter har de satt seg fore å gjøre reparasjon av klær både enklere og mer tilgjengelig for folk flest. 

Hanne Næss er en tobarnsmor fra Trondheim som virkelig brenner for bærekraft. Hun vokste opp i en familie hvor reparasjon var en selvfølge, og da hun fikk egne barn, ble hun enda mer bevisst på forbruket sitt. Det var da idéen om «Fikseklubben» ble født – en nettbasert portal hvor folk kan lære å reparere klær på en enkel måte, tilpasset en travel hverdag. For henne er det langt mer givende å sy i en lapp på et barneplagg enn å kjøpe noe nytt. – Jeg synes det er mye raskere å ta en nål og tråd og fikse hullet enn å dra til butikken for å kjøpe nytt, sier Hanne.

Hun legger til at barna synes det er morsomt å få en fargerik lapp på klærne sine. På den måten blir reparasjon ikke bare et praktisk valg, men også en måte å lære de minste å ta vare på både klærne og verden rundt seg.

MARIE ÅRSLAND BRUCE, som nå jobber fulltid som klesreparatør for flere bedrifter, har også en sterk lidenskap for reparasjon. Boka hennes, Fiks ferdig!, handler om usynlig reparasjon av klær – både for hånd og med symaskin. Hun ville vise at det ikke trenger å være så vanskelig å fikse klær selv.

I sitt arbeid som syerske for blant andre Fremtind forsikring, Help, Sparebank 1 og BaneNor fikser hun alt fra glidelåser til sømmer, og sørger for at de ansatte får nytt liv i plaggene sine – helt uten å måtte forlate arbeidsplassen.

– Jeg tar med meg en tralle med forskjellig utstyr, som nål, tråd og symaskin. Så drar jeg til arbeidsplassen deres og sitter og fikser klærne der. Noen ganger tar jeg også med meg klærne hjem.

Marie forteller at hun reparerer alt fra skjortene til de ansatte, til glidelåser på klærne til barna deres.

– Alle er veldig takknemlige for at de kan få klærne sine reparert på jobb. Det er en enkel og praktisk måte å inspirere flere til å ta vare på det de har, sier hun.

REPARASJON ER IKKE BARE en praktisk nødvendighet, men også en rolig, nesten meditativ aktivitet. Hanne har innført noe hun kaller Fiksefredag – en dag i uken der hun setter av tid til småreparasjoner. Dette inspirerer hun også følgerne sine på Instagram til å gjøre.

– Det gir meg en stor tilfredsstillelse å fikse klær, og jeg føler meg mer knyttet til plaggene mine etterpå. Da tar jeg også bedre vare på dem, forteller Hanne. Det handler altså ikke bare om å sy igjen et hull, men også om å skape et dypere bånd til klærne våre. Samtidig er det viktig at prosjektene er gjennomførbare og ikke altfor tidkrevende ifølge Marie:

– Jeg er ikke så tålmodig, så for meg må det være enkelt. Det er også motiverende å tenke at man kan spare penger på å reparere klærne sine. Jeg prøver å fremme at man ikke trenger å gå absolutt «all in», men hvis alle gjør sitt så hjelper det mye, sier Marie.

Å STARTE MED DET ENKLE er første steg på veien mot en mer bærekraftig garderobe. Både Hanne og Marie er klare på at reparasjon ikke trenger å være vanskelig – eller bli et tidssluk. De mener at alle kan klare å reparere klær, selv om man aldri har gjort det før.

– Fiks med nål og tråd først, og så blir man fort bitt av basillen fordi man innser at det ikke er så vanskelig. Hvis man begynner å regne på det, ser man fort at man har spart noen hundrelapper her og der, og at det lønner seg økonomisk også, sier Hanne.

Marie er enig. Hun anbefaler å begynne med et helt enkelt startsett:

– Alt du trenger er en nål for håndsøm, litt sytråd, en saks, målebånd, stoffsaks og noen knappenåler. Når du har disse grunnleggende verktøyene kan du begynne å fikse småting.

Både Marie og Hanne understreker viktigheten av å velge riktige materialer til reparasjonen.

– Jeg bruker polyestertråd i slitte ullplagg, for eksempel på albuer, fordi det gjør dem mer slitesterke og mulig å forsterke uten at det synes. Selv om noen er skeptiske til plasttråd i ull, mener jeg at utsatte områder trenger sterkere tråd for å unngå slitasje. Tykk jeanstråd kan være problematisk i enkelte symaskiner, så jeg ser etter tråd som matcher plaggets tykkelse og farge. En sterk tråd kan også skape kontraster som fører til nye hull rundt reparerte områder, noe som ofte skjer langs sømmer i jeans, sier Marie.

– Jeg synes det er veldig kult med synlig reparasjon, men det er ikke alle som har tid eller lyst på det, sier Marie.

"Det er mye raskere . ta en nål og tråd og fikse hullet, enn å dra til butikken for å kjøpe nytt."

SYNLIG OG USYNLIG reparasjon er to ulike metoder for å gi klær og andre tekstiler nytt liv. Hun forteller at det finnes mye litteratur og inspirasjon rundt synlig reparasjon, som legger vekt på å gjøre reparasjonen til en estetisk detalj. Dette kan innebære bruk av fargerike lapper, broderi, eller kreative strykemerker, noe som gjør reparasjonen til en del av plaggets uttrykk.

– Jeg synes ullplagg ser veldig artige ut når man broderer over. Nå går vi jo inn i en sesong hvor vi bruker mye ull. Da setter jeg ofte blomster over småhull, forteller Hanne.

De synlige reparasjonene er populære blant mange, kanskje spesielt blant barn, som synes det er spennende å få tilføyd personlige detaljer til klærne sine.

For Marie er det ofte mer praktisk å satse på usynlig reparasjon. Hun synes det er mer tilfredsstillende når man ikke kan se at noe har vært ødelagt, og påpeker at det også er en raskere metode. Hun erfarer at mange foretrekker usynlige reparasjoner fordi de ikke vil at det skal være så åpenbart at plagget er blitt reparert.

Det viktigste er uansett at klærne repareres – synlig eller usynlig. Kanskje kan podens ullgenser fikses med et synlig broderi, mens sømmen på jakkeermet kan repareres litt mer subtilt?

SELV OM REPARASJON ER VIKTIG, er det enda viktigere å forhindre at klærne blir ødelagt i utgangspunktet. Både Hanne og Marie mener at riktig stell av klær er nøkkelen til å forlenge levetiden på plaggene.

– Du kan fjerne nupper fra ull med en liten elektrisk lofjerner, eller en kam man kan gre ullplaggene med, sier Marie.

– Hvis du får en liten flekk, kan du prøve å fjerne den med en våt klut i stedet for å slenge hele plagget i vaskemaskinen, sier Hanne.

Marie påpeker også at det å observere klærne jevnlig kan forhindre større skader.

– Hvis du oppdager et lite hull, er det lurt å fikse det før det blir større. Det sparer deg for større reparasjoner senere.

Hun minner også om at skinnplagg krever jevnlig vedlikehold, for eksempel med skinnfett eller impregnering, for å forhindre at materialet sprekker eller tørker ut. Et annet godt tips er å unngå tørketrommelen så langt det er mulig.

– Tørketrommelen sliter veldig på klærne. Heng klærne til tørk i stedet, det vil forlenge levetiden deres betydelig, sier Hanne.

DET ER INGEN TVIL OM at reparasjon kan spare både penger og miljøet, men hva er egentlig den største barrieren for at flere skal komme i gang? Ifølge både Hanne og Marie handler det ofte om tid og vaner. Mange føler at de ikke har tid eller energi til å reparere klær i en travel hverdag.

– Vi har tid! sier Hanne bestemt.

– Det handler bare om å prioritere annerledes. Jeg bruker ikke tid på kjøpesenteret, men setter meg heller ned og fikser klær. Det tar faktisk kortere tid enn å dra ut og kjøpe nytt.

Hun oppfordrer også til å gjøre reparasjon til en familieaktivitet, der barna kan være med på å velge lapper eller stoff. Marie har et annet praktisk tips til de som føler at de ikke har tid:

– Hvis du ikke har tid selv, finnes det alltid noen som kan gjøre det for deg. Det kan for eksempel være en skredder, systue eller skomaker i nærheten. Noen bedrifter er så heldige og har reparasjonstjenester på arbeidsplassen, noe som er en fantastisk løsning for travle mennesker. 

Naturvernforbundet har, gjennom prosjektet Ta vare på det du har, laget en søkeportal over lokale steder hvor du kan få reparert alt fra klær til elektronikk: tavarepadetduhar.no.

– Mange er ikke klar over at skreddere og skomakere finnes overalt, de er bare ofte ikke så synlige i sosiale medier og slikt. Søk gjerne opp om det finnes systuer eller skreddere i nærheten av der du bor. Kanskje kan du ta med klærne på vei til jobb eller til og fra henting i barnehagen, sier Marie.

– Du kan også sette av 1–2 timer i uken til å fikse klær. Mye håndsøm kan gjøres mens du ser på TV eller når du er ute og reiser. Det handler rett og slett om å finne tid til det i en ellers travel hverdag.

– Når du lærer mer om tekstilene, blir du også bedre kjent med hvordan du skal behandle og reparere dem, legger Hanne til.

Å reparere klær trenger ikke å være vanskelig eller tidkrevende, men det krever kanskje at vi endrer noen vaner.

Ved å ta oss tid til å lære enkle teknikker og bli mer bevisste på hvordan vi tar vare på klærne våre, kan vi bidra til en mer bærekraftig fremtid – og kanskje oppleve en dypere takknemlighet for klærne vi har.

Lykke til med fiksinga!