Sigrid Sandberg | Samlaget
Noen boktitler er helt klart bedre enn andre. Denne er en av disse. Omslaget utmerker seg også positivt. Det samme gjør formatet. Coveret er dekorert med en krans av vakre ting og gir samme følelsen som ei minnebok. Men vent nå litt. Kransen består ikke bare av blomster og fi ne dyr. Her er søppel, et gevær, en vindmølle og plast på avveie. Også Dag O. Hessens nesten usynlige kommentar nederst, vitner om at dette ikke bare er kos. Han skriver «Vi trenger slike personlige, under-hudenvitnemål om natur og klima». Med andre ord er det ikke bare glade dager Sandberg våkner til når hun våkner. Har hun ikke også vært våken ganske lenge? Gjennom sitt forfatterskap har hun skrevet mye om natur og friluftsliv. Forskjellen er at denne gangen erklærer hun seg skyldig i feighet. Dette året skal hun ikke snu. Når dette er sagt kan en vente seg en bok med gode råd. En såkalt livsstilsbok. Undertittelen er da også: Kva skjer med naturen – og oss? Teksten gir ingen veiledning for hva du og jeg faktisk kan gjøre. I stedet benytter Sandberg seg selv og egne erfaringer som referanser, og utgangspunktet er en hel syklus, et år, spesielt går hyllesten til den uskyldshvite snøen. Symbolsk? Det er mye i Det året eg vakna som ikke er helt tydelig. Hva er forfatterens mål med boken? Også når det kommer til sjanger, smetter den unna. Er det en dagbok? En minnebok? En trøstebok? En bok om håp? Hessen har rett. Sandberg har skrevet en høyst personlig liten bok om fakta, frykt og terapi – i klimakrisetid. Det er et viktig prosjekt. Den får oss til å tenke. Best av alt er likevel tittelen. MØ
