Hva gjør drikkevannet med helsa vår?

VANN ER GRUNNLAGET for vår biologi, for alt dyreog planteliv på jorden. Planter, dyr og mennesker lever i symbiose med de minste levende partikler: virus, bakterier, sopp, alger – hvor vannet er bæreren av livets kjemi.

Menneskekroppen består av mellom 50-60 prosent vann, vann er hovedbestanddelen i kroppen vår. Vann er viktig for å opprettholde blodvolumet og for å skille ut avfallsstoffer i urin og tarm. Vann brukes for å danne spytt i fordøyelseskanalen, og som en del av temperaturreguleringen med svette. Kroppen taper hovedsakelig væske gjennom svette, avføring og urin. Væskebalansen reguleres i stor grad av nyrene, som også sender tørstesignaler til hjernen når vi bør drikke mer. Regulering av væske i kroppen er tett knyttet opp til elektrolyttbalansen.

IFØLGE EFSA (European Food Safety Authority) er anbefalt væskeinntak to liter om dagen for kvinner, og to og en halv liter om dagen for menn. Hos eldre gjelder samme anbefalinger som hos yngre voksne. Kvinner som ammer, bør få i seg syv desiliter mer væske om dagen – altså totalt 2,7 liter per dag. En tommelfingerregel for hvor mye væske vi trenger er å gange kroppsvekten i kilo med 30 ml. En person på 70 kilo vil da trenge 70x30=2100 ml, eller 2,1 liter.

Vi trenger strengt tatt ikke annen drikke enn vann, rent fysiologisk.

Små barn har høyere væskebehov enn voksne per kilo kroppsmasse, fordi de har større hudoverflate relativ til kroppsstørrelse og dermed taper mer væske. Barn på ett år trenger rundt 100 milliliter per kilo kroppsvekt, en ettåring på ti kilo vil altså trenge cirka 1 liter væske om dagen. Væskebehovet avhenger også av hvor mye vi svetter og hvor varmt det er i luften. Disse anslagene er derfor bare veiledende, og for de fleste er tørsten den viktigste indikatoren på hvor mye man må drikke.

OM VI DRIKKER FOR LITE blir vi dehydrert. Lett dehydrering er ikke farlig, og vil først og fremst påvirke vår fysiske prestasjonsevne. Barn og eldre har dårligere tørstesignaler enn friske voksne, og kan derfor være utsatt for dehydrering særlig på veldig varme dager og ved oppkast eller diaré.

Symptomer på dehydrering er for eksempel veldig tørste, fatigue/utmattelse, mørk urin, munntørrhet, forvirring, svimmelhet. Hos små barn: tørre bleier og gråt uten tårer. Hos eldre: klyp lett i en hudfold og se om den blir stående oppe lenge.

Den beste tørstedrikken er vann. Vann bidrar bare med væske, og inneholder ingen energi eller næringsstoffer. Vi trenger strengt tatt ikke annen drikke enn vann, rent fysiologisk. Likevel teller all drikke vi inntar med i væskeregnskapet. Enten det er juice, smoothie, melkedrikker, kaffe eller te.

En annen kilde til væske er mat, særlig frisk frukt og grønnsaker inneholder mye vann og det bidrar dermed til væskeinntaket vårt. Av et vanlig dagsbehov på 2,5 liter kan maten faktisk bidra med så mye som 1 liter. De aller fleste av oss drikker altså mer enn nok i løpet av en dag og kan fint bruke tørsten som veileder for hvor mye vi trenger.

TILGANG TIL RENT drikkevann er en forutsetning for god helse og det er en generell enighet om at det er god kvalitet på drikkevannet i Norge. Vannbårne sykdommer på grunn av dårlig drikkevann er sjeldnere og sjeldnere, men kan komme brått og være krevende å håndtere fordi mange blir syke på kort tid.

Det største problemet er forurensning og smitte av mikrober fra avføring hos mennesker og varmblodige dyr, fordi vannrensingen er mangelfull eller det har skjedd innsig av forurenset vann i distribusjonssystemet. Dette kan gi mage-/tarmsykdommer med diare. Norovirus og Campylobacter er de største problemene. I nasjonale overvåkingsprogram for meldepliktige sykdommer (MSIS) blir det årlig registrert 4-8000 tilfeller som kan være relatert til drikkevann, men det er ikke bekreftet at årsaken til smitten er i drikkevannet – den kan også komme fra mat.

Det er utfordrende å si noe sikkert om forekomst av sykdom som skyldes forurensing i drikkevannet i Norge. Årsaken er at mange får så milde symptomer at de ikke går til lege, samt at mange ikke blir undersøkt med tanke på årsak til mage-/tarmsykdom, eller at sykdom ikke blir meldt inn til MSIS. Det er heller ikke alle sykdommer som er kjent for å kunne smitte via drikkevann som er meldepliktige til MSIS.

FOLKEHELSEINSTITUTTET satte i gang «Drikkevannsstudien» i 2017-2018 som innebærer en kartlegging av hvor mange som blir syke av drikkevannet i Norge. Det er en landsdekkende spørreundersøkelse for å kartlegge selvrapportert diare og/eller oppkast og konsum av drikkevann over en 12 måneders periode. Resultatene er forventet å komme i løpet av året.

DET STØRSTE UTBRUDDET av Campylobacter i drikkevann var på Askøy i 2019 med om lag 2000 syke. I 2004 var det et Giardia-utbrudd i Bergen som forårsaket om lag 5-6000 syke. I Bergen telte man da opp akutt syke med diare. I min legepraksis på Balderklinikken tar vi nå oftere og oftere tarmfloraanalyser med PCR og gentesting – det er veldig sensitive prøver – der har jeg funnet spor av Giardia hos en rekke pasienter med utmattelsessyndromer som har oppstått etter at de bodde i Bergen i 2004–2005 under utbruddet, på prøver tatt 5-16 år etter. Da må man tørre å tenke at Giardia kan være en del av en biofilm som ligger i tarmslimhinnen og at det faktisk kan gi en mistanke om en mulig medårsak til utmattelsen flere av disse har gått med i 5-16 år? Man skal være forsiktig med å konkludere ut fra et begrenset antall pasienter – men det er en mulighet for at slike infeksjoner kan gi langt mer enn akutt diare.

Sommeren 2023, i begynnelsen av august, fikk vi en overraskelse fra den svenske fjellheimen. Ved Kebnekaise Fjellstasjon ved foten av Sveriges nasjonalmonument måtte syke fjellturister hentes ut i helikopter fordi drikkevannet var infisert med tarmbakterier: Fjellstasjonen måtte stenges og over 100 mennesker lå syke i helikopterkø. Med den økende turismen i den norske fjellheimen kan vi også bli rammet hvis vi ikke rydder opp i de sanitære forholdene for turistene.

Jeg har funnet spor av Giardia hos en rekke pasienter med utmattelses- syndromer som har oppstått etter at de bodde i Bergen i 2004–2005 (...) på prøver tatt 5-16 år etter.

SYKDOMSFOREKOMST knyttet til drikkevann med innhold av stoffer og kjemikalier som mikroplast, miljøgifter, legemidler og antibiotika i Norge er lite kjent – så vi må være forberedt på at vi kan få en del overraskelser i årene som kommer når vi får mer kunnskap.

Et kjent eksempel på andre stoffer er fluor. Fluorkonsentrasjonen i mer enn 15 prosent av drikkevannsbrønner i fastfjell i Norge er så høy at vannet kan skade tenner under dannelse, spesielt hvis barn får ekstra tillegg via fluoridtabletter eller bruker tannkrem tilsatt fluorid. Naturlig fluor verken lukter eller smaker, og eventuelle negative helseeffekter opptrer først etter lang tids inntak.

På Balderklinikken har vi også lagt merke til at drikkevann som inneholder mye jern og kobber og andre toverdige metallioner kan hemme opptaket av stoffskiftemedisiner. Vi sier jo til pasientene våre at de ikke skal ta stoffskiftemedisinene sine sammen med jerntabletter, kalktabletter eller andre mineraler, fordi det fullstendig kan hemme opptaket av disse livsviktige hormonene som pasientene trenger – men det blir et problem hvis drikkevannet gir samme effekt og lege og pasient ikke skjønner hvorfor de ikke får effekt. Her har løsningen vært å la pasientene ta medisinene med flaskevann i stedet. Internasjonalt er forurenset drikkevann en av de viktigste årsakene til dårlig helse. FN har regnet ut at omkring 2,2 milliarder mennesker mangler tilgang på trygt drikkevann og at 2,3 milliarder mennesker ikke har tilfredsstillende sanitære forhold (FN, 2021). WHO har regnet ut at 297 000 barn under 5 år dør årlig av diaresykdommer som følge av forurenset drikkevann og dårlige hygieniske forhold. Bare i Europa bor det 57 millioner mennesker i hjem uten innlagt vann.

HARDT VANN SKYLDES høy konsentrasjon av kalsium (Ca) og magnesium (Mg). I Norge er det lite hardt vann, men det forekommer i grunnvannskilder i områder med kalkrike bergarter i Nordland, Troms og Finnmark samt i den delen av Østlandsområdet hvor det finnes kalkrik berggrunn, og grunnvannet i slike områder kan være hardt og alkalisk. Kalking av sure vassdrag, utløsning av kalk fra sementbaserte vannledninger eller bruk av kalk i vannbehandlingen kan også gi et visst bidrag, men problemer oppstår normalt bare der man bruker grunnvann fra kalkholdig berggrunn.

I drikkevannsforskriften er det ikke satt krav til innholdet av kalsium, da det ikke er registrert negative helseeffekter av kalsium i drikkevannet. Epidemiologiske undersøkelser fra flere land indikerer tvert imot en positiv sammenheng mellom vannets hardhetsgrad og dødeligheten av hjerte-karsykdommer. Undersøkelser kan tyde på at i områder med hardt vann er befolkningen mindre utsatt for slike sykdommer enn i områder med bløtt vann.