Budeia på Kongsgården

ETTER Å HA JOBBET flere år i ulike landbruksorganisasjoner tok Helene Austvoll med seg familien og flyttet ut av Oslo. Målet var å teste ut gårdslivet i praksis. Prosjektet varte et år og valget falt på å bo hos en melkebonde i Vestfold.

– Å sitte på et kontor og jobbe foran en PC hadde lenge føltes meningsløst, forteller hun. – Dette ga en gylden mulighet til å få testet ut om jeg ville trives med å jobbe i landbruket istedenfor for.

ÅRET GA TYDELIG MERSMAK. Tilbake i hovedstaden gikk ryktet om at Bygdø Kongsgård så smått hadde startet med osteproduksjon.

– Selv om jeg ikke akkurat var dreven yster, hadde jeg lært meg å lage ost og ferske meieriprodukt på gården, sier Helene, som straks meldte sin interesse for å drive ysteriet.

– Heldigvis fikk jeg både jobb og tjenestebolig og relativt frie tøyler til selv å forme et ysteri med den type ost jeg selv likte. I tillegg til å produsere ost, liker jeg godt kombinasjonen av at jeg også jobber som avløser i fjøset. Det å hente melk i fjøset, helle det rett i ystekaret og så følge og forme ostene til et ferdig resultat, gir en enorm tilfredsstillelse. Jeg trives også godt med å ha direkte kontakt med dyra. Det gir meg en dypere forståelse for hva som ligger bak selve råvaren.

– ET ANNET STORT PLUSS med jobben, er at du aldri blir utlært, fortsetter hun.

– Det er alltid noe nytt å lære når du jobber med ost. Det fasinerende er at en enkel råvare som melk, kan videreutvikles til så enormt mye forskjellig både med enkle og kompliserte grep. Du trenger kun melk, løype, temperatur og melkesyrebakterier. Så enkelt og likevel så enormt vanskelig, understreker hun.

– Jeg liker tanken på at alt her er bygget opp rundt kretsløpet.

Melken leveres rett fra dyra og helles ned i ystekarene før de formes til ost som så selges videre.

HØSTENS STORE fokus er Oste-VM i Tronheim hvor håndverksostene fra Kongsgården skal med.

– Jeg hadde nok ikke sendt ostene mine til utlandet, sier hun og ler.

– Til det har vi for liten produksjon. Når et Oste-VM skal arrangeres i Norge, er det imidlertid litt gøy å være med.

Budeia på Kongsgården ser seg fornøyd rundt i det som må være et av landets minste ysterier. Mer kortreist er det vanskelig å få det: Melkeleverandørene holder til på motsatt side av tunet og i selve møterommet foregår det vakuumering av ost. Et brett med kremost er satt til modning i et beskjedent modningsskap, mens kjelleren i nabobygget er innredet til modning av hvit ost.

– Det er ikke store plassen, men med dagens produksjon fungerer det fint, forsikrer hun smilende.

DET ER IMIDLERTID store planer for å bygge nytt og relansere ysteriet på Bygdø Kongsgård. Tegningene er allerede klare og ventetiden bruker Helene til å utvikle nye oster. Målet er å tilby produkter nok til en fullverdig ostetallerken.

Sortimentet utgjør så langt: Modna kremost, fetatype, halloumitype og halvfast hvitost for salg. Nå jobbes det med ysting av blåmuggost, pluss en hvitmuggost som allerede har fått navnet Prinsesseåsen. Alle håndverksostene fra Kongsgården bærer navn inspirert av steder på Bygdøy.